Det nye emnet PSYC 6506 – Klinisk rusbehandling topper skårene på pensum, faglig kvalitet, undervisning og tilfredshet.
– Dette er ikke et popcorn-seminar der studentene passivt mottar informasjon. Her skjer læring in vivo, fastslår emneansvarlig Hanne H. Brorson.
Sammen med førsteamanuensis Espen Ajo Arnevik har de gjennomført undervisningen i emnet Klinisk rusbehandling.
Todelte dager
Emnet ble kjørt som et intensivt ukeseminar, der hver dag ble delt i to. I den ene delen organiserte lærerne seminaret som en døgnenhet med morgenmøter, inntak, pasientundervisning og behandlingsmøte. I tillegg holdt de intern- og eksternundervisning.
– Internundervisningen tok Espen og jeg, mens eksternundervisningen ble gjort av spesialister innen mentaliseringsbasert, kognitiv og affektbasert rusbehandling, sier Brorson.
Spesialistene hun sikter til kom fra Senter for rus- og avhengighetsbehandling ved Oslo Universitetssykehus.
I den andre delen av dagen utforsket studentene egen avhengighet. Først måtte alle gi avkall på noe de kjente en mild avhengighet av (for eksempel Facebook, kaffe, sukker) Deretter målte de grader av egen avhengighet, identifiserte "triggere", tillatende tanker, lagde kriseplaner, kjente på egen motstand og motivasjon, registrerte tilbakefall, samt utforsket affekter knyttet til avhengigheten.
– Hele verktøykassa
Brorson er opptatt av rusbehandling og avhengighetsproblematikk. Etter hennes mening kan ikke en psykolog unngå å jobbe med rusproblematikk.
– Vi møter mennesker med rusproblemer enten vi arbeider i psykisk helsevesen, i somatikken eller i organisasjonslivet. Rusproblemene dukker opp med individer, par, familier eller grupper, forteller hun.
– Ikke minst møter vi rusproblemer når vi ønsker å jobbe med mennesker som sliter med en eller annen form for avhengighet.
Hun viser til hvor sammensatt gruppen rusavhengige er og mener differensiert behandling har stor betydning for utfallet.
– For psykologen betyr dette at han eller hun får brukt hele seg - hele verktøykassa med psykologiske teknikker, tilnærminger, utredninger og relasjonskompetanse.
– Dette er spennende og utviklende, og best av alt, det nytter, sier hun.
Mange evalueringer
Emnene evalueres omtrent hvert 4. år, men nye og endrete emner evalueres omgående, ifølge studieleder Jørund Støre Bergrem, som sammen med førsteamanuensis Henrik Natvig er ansvarlig for gjennomføringen av evalueringene.
– Undervisere kan også be om å få sine emner evaluert. Dersom et emne har skårer som avviker mye på mange indikatorer vil vi evaluere på nytt ved neste anledning, sier han.
Rapportene leses av emneansvarlige og administrasjonen. Resultatene legges frem for programledere og instituttledere, samt på nett her.
– Hva som legges i et statistisk avvik, om svarene er positive eller negative, er et tolkingsspørsmål. Vår jobb er å synliggjøre hvor avvikene finnes. Ansvarlige for emnene avklarer hva som bør, eller ikke bør gjøres, sier Bergrem.
Andre småevalueringer foretas fortløpende; programledelsen møter kullansvarlige studenter, faggruppene evaluerer internt og undervisere evaluerer undervisningen sin.
