Posteren beskriver hvordan man kan bruke matematiske modeller av beslutningstaking til å beskrive kognitive forskjeller mellom pasienter som drar nytte av medikamenter, og de som har mindre effekt og etter hvert avslutter behandlingen.
De foreløpige funnene er resultatet av en analyse av 242 voksne pasienter mellom 17 og 58 år, alle nydiagnostiserte med ADHD.
Konsentrasjonstest
Posterens tittel:
“Mathematical modelling of CPT performance discriminates methylphenidate medication persisters from non-persisters in adult ADHD”.
Den 4. Verdenskongressen for ADHD gikk av stabelen 6. til 9. juni i år og ble besøkt av mer enn 2000 deltakere fra over 87 land.
Datasettet fikk Ziegler fra overlege Mats Fredriksen ved Utredningspoliklinikken for ADHD i Tønsberg. De har fulgt opp hver pasient i over et år. I løpet av denne perioden utførte alle pasientene flere ganger en nevropsykologisk test på konsentrasjonsevne og impulsivitet, kalt en Continuous Performance Test (CPT).
Analysen, som er bakgrunnen for posteren, tok for seg de to første av disse CPT'ene. Den første ble tatt før pasientene begynte på medisiner, den andre åtte uker senere, da alle var i gang med behandlingen.
For å forstå den kognitive effekten av medisineringen, brukte forskerne matematisk modellering av beslutningstaking for å se hvor forsiktig eller impulsivt pasientene svarte i oppgaven, samt evnen til rask informasjonsbehandling. De lurte for eksempel på om man kan finne forskjeller mellom pasienter som slutter med medikamenter og de som velger å fortsette.
I løpet av oppfølgingsperioden sluttet over en fjerdedel av pasientene å ta medisiner, mens resten fortsatte behandlingen. Det gjorde det mulig å dele pasientene i to grupper, for så å gå tilbake og se om gruppene skilte seg fra hverandre før behandlingsstart, samt om de reagerte ulikt på medisinene tidlig i behandlingsforløpet.
– Det kunne i så fall forklart hvorfor noen velger å avslutte medisineringen, sier Ziegler.
Dersom man kun ser på rådata fra CPT'en, som for eksempel gjennomsnittlig reaksjonstid, variasjon i reaksjonstider eller antall riktige svar, finner man få tydelige forskjeller mellom de to gruppene. Derfor brukte forskerne heller rådataene til å tilpasse en matematisk modell, og fant da tydelige gruppeforskjeller.
– Fordelen med denne tilnærmingen er at det blir mulig å slutte seg til bakenforliggende psykologiske prosesser, særlig hvordan hastigheten av informasjonsbehandling og grad av forsiktighet – impulsivitet eller responsterskler – spiller inn, fortsetter han.
Bedre beslutninger
Resultatene viser at pasientene som forble på medisiner i utgangspunktet hadde større problemer med impulsive responser, et viktig problem for mange mennesker med ADHD. Men medisinene hadde også en langt større effekt på impulsivitet hos denne gruppen enn de som etter hvert avsluttet behandlingen.
En lignende, men noe svakere effekt, ble også funnet på hastigheten av informasjonsbehandling. Her var gruppene mindre forskjellige i utgangspunktet, men også på dette målet hadde den ene gruppen mer effekt av medisinene.
− Resultatene viser at medikamentene har positiv effekt på konsentrasjonsevnen og beslutningene til voksne ADHD-pasienter, men mer hos noen enn hos andre. Dette er godt kjent fra tidligere studier, sier Ziegler.
− Men med vår tilnærming kan vi se ulikheter i medikamentrespons mye tidligere i behandlingsforløpet enn med vanlige metoder. Ikke minst kan vi si noe om mekanismen bak ulik respons, understreker han.
Bedre måleinstrument
Ifølge Ziegler er postdoktor Guido Biele ved PSI hjernen bak metoden. Det var særlig denne nyskapende tilnærmingen som ble fremhevet da posteren vant pris i Milano. Metoden kalles Drift Diffusion Modelling, og har i liten grad blitt brukt til å undersøke ADHD.
− Det ser ut som om vi er på sporet av en kvantitativ metode for å måle graden av symptomer hos ADHD-pasienter og i hvilken grad disse reduseres ved medisinering, sier Biele.
- Alt i alt virker resultatene svært lovende for utviklingen av et presist og mer objektivt måleinstrument for effekten av disse og liknende medikamenter på spesifikke psykologiske prosesser.
380 plakater
Sigurd Ziegler går Forskerlinjen, en innledende forskerutdannelse for profesjonsstudenter i medisin, og er med i ADHD-prosjektet til førsteamanuensis Tor Endestad og postdoktor Guido Biele.
Posteren hans konkurrerte med 380 andre plakater om posterprisene i Milano.
Da Ziegler plutselig så at plakaten hans var borte fra veggen den hadde hengt på og erstattet med en liten lapp med påskriften «Gratulerer», begynte hjertet hans å dunke. Plakaten fant han igjen på finaleveggen.
− Jeg ble veldig overrasket. Det var mange fine postere med spennende resultater der, sier han.
Enda mer overrasket ble han over telefonen fra overlege Mats Fredriksen, som kunne fortelle at det hang en ny lapp på plakaten.
På lappen stod det at Sigurd Ziegler hadde vunnet én av seks posterpriser og skulle melde seg i skranken.
− Jeg løp ut av foredragssalen og bort til skranken. Der fikk jeg et diplom og 500 euro overraskende stukket i hånden. Det var veldig gøy, smiler han.
