Professor Anders Fjell og professor Kristine Walhovd er tildelt bortimot 9 millioner kroner fra TV-aksjonen 2013.
Målet er å undersøke hvordan man kan oppdage Alzheimer tidligere. Prosjektet ledes av Anders Fjell og heter «Etablering av nye biomarkører for tidlig deteksjon av Alzheimers demens».
– Dette er utrolig gøy. Å hevde seg blant de gode søknadene fra forskningsmiljøer i Norge er veldig inspirerende, sier Fjell.
Tidligere behandling
Prosjektet skal identifisere og teste en rekke nye biomarkører som fører til endringer i hjernen og reduserte kognitive evner. Målsetningen er å etablere nye markører for å kunne oppdage Alzheimer tidligere, samt få mer kunnskap om årsaker og risikofaktorer. Noe som igjen kan bidra til tidligere forebygging.
–En grunntanke bak prosjektet er at for å forstå de endringene som skjer i Alzheimers demens må vi forstå hvorfor sykdommen nesten bare rammer eldre. Vi ser at mange av de symptomene og risikofaktorene vi kjenner for Alzheimer også finnes hos friske eldre. Å bedre forstå hvorfor noen opprettholder et høyt kognitiv funksjonsnivå mens andre svekkes mener vi er avgjørende for å forstå sykdommen, sier Fjell.
Fjell og Walhovd leder forskergruppen Livsløpsendringer i hjerne og kognisjon (LCBC). Prosjektmidlene innebærer ansettelse av en postdoktor ved LCBC, en stipendiat på Geriatrisk avdeling (Ullevål), samt omfattende datainnsamling.
Prosjektet inkluderer utstrakt tverrfaglig samarbeid med andre norske og internasjonale forskningsinstitusjoner i Europa og USA. Og ikke minst vil en rekke unge forskere ved LCBC delta i ulike deler av prosjektet.
– Dette er absolutt ikke noe soloprosjekt, understreker Fjell.
Alle til gode
I løpet av de siste årene har forskergruppen startet flere prosjekter finansiert av NFR og to prosjekter finansiert av det europeiske forskningsrådet, samt fått utstyrsmidler fra UiO til ny kognitiv hjerneforskningslab og dertilhørende fasiliteter i samarbeid med Rikshospitalet.
– Selv om dette er forskjellige prosjekter, er de alle relatert til det overordnede forskningsspørsmålet vårt: Hva er det som skaper de endringene vi ser i kognitive funksjoner gjennom livet, og hvordan kan vi optimalisere dem?
– Et nøkkelbegrep her er plastisitet – hjernens evne til å endre seg, sier Walhovd.
– Vi er også spente på forskningsresultatene som vil komme, når den nye laben står klar, sier Fjell, som kan fortelle at de nå er inne i en anbudsfase på en ny forskning-MRI.
– Denne laben vil gi oss enda bedre muligheter til å forfølge de store forskningsspørsmålene våre.
Ingen andre forskergrupper på instituttet har noensinne dratt inn så store bevilgninger fra så mange forskjellige nasjonale og internasjonale forskningsutlysninger.
– Takket være disse pengene har vi fått et handlingsrom som vi ellers ikke ville hatt til å dele ut interne forskningsmidler. Så dette kommer alle ved instituttet til gode, sier instituttleder Kjetil Sundet.
Eget forskningsprogram
Bevilgningen fra Nasjonalforeningen for folkehelsen ble samlet inn under fjorårets TV-aksjon som satte fokus på demens. 81 millioner kroner ble i etterkant av aksjonen øremerket et demensforskningsprogram, og dette er den første utdelingen.
– Det banebrytende med Demensforskningsprogrammet er at det skal bygge broer mellom forskning som ser på årsaker til sykdommen og forskning på behandlingsmulighetene, sier styreleder i Demensforskningsprogrammet Tora Aasland i en pressemelding.
Prosjektet som er tildelt midler vil kombinere data fra friske eldre, pasienter med mild kognitiv svikt og pasienter med Alzheimer. Temaet er hjerneendringer og hovedmålsetning er å bedre forstå hjerneendringene som finner sted i fasen mellom normal aldring og utvikling av Alzheimer, både årsakene til disse endringene og ikke minst hvilke muligheter som finnes for forebygging og tidlig diagnose.
Generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, Lisbet Rugtvedt, sier at programmet vil fortsette å jobbe for å fremme forskningssamarbeid, kompetanseheving og nettverksbygging rundt demensforskning.
