Bevissthetsnivå
HMS avdelingen ved UiO arrangerer jevnlig kurs i PLIVO (se kurskalender for datoer). Kursene er myntet på alle ansatte.
Hvordan vi opptrer i PLIVO situasjoner er høyst personlig. Forholdstallet for vold er 1-1-98. 1% av oss greier å forholde oss til vold når det skjer. 1% av oss vil instinktivt «prøve å rydde opp». De resterende 98% forblir passive. Ved ulykker er forholdstallet 15-15-70. 15% gjør det rette. 15% handler irrasjonelt. 70% forholder seg passivt.
Passivitetsgraden kan reduseres gjennom enkel trening og bevisstgjøring.
Ha en plan
Tidslinja i PLIVO er som regel kort. Mye kan være over på minutter. Når hendelsen er varslet kan det ta tid før politi og annet utrykningspersonell kommer, og inntil da er det ens egen handleevne som gjelder. Situasjonsbevissthet og handlingsmønster kan være avgjørende for utfallet.
I følge sikkerhets- og beredskapsrådiver Kenneth Nielsen, ved UiO, bør handlingsmønsteret ha utspring i en personlig plan. I PLIVO sammenheng bør planen omfavne trekløveret «run-hide-fight», der evakuering (run) er primærhandlingen, og kamp (fight) den siste utveien.
Run - Individuell evakuering handler om å komme seg i sikkerhet (dvs. langt vekk fra åstedet). Man bør ha tenkt ut hvor det er sikkert og hvor man er utrygg. I PLIVO sammenheng, der gjerningspersonen(e) bruker skytevåpen, kan for eksempel det å evakuere mennesker ut gjennom sentrale redningsveier og til faste møteplasser, få fatale følger. Trykk derfor for eksempel aldri på brannalarmen for å evakuere lokalene. Ta heller aldri med noe ut. Politiet vet ikke hvem som er gjerningsmann og kan forveksle eiendeler med truende objekter. Få ut flest mulig så lenge det ikke går på bekostning av tid.
Hide - Der det ikke lykkes å evakuere, vil det være nærliggende å søke skjul og dekning. Finnes det noen gjemmesteder i bygget? Hvis ikke, tenk litt på hva i rommet som beskytter best? Lås alltid så mange dører som mulig. Det kan sinke og forhindre gjerningsmannen. Gjør ting for å vinne tid. Barrikader alt som kan barrikaderes. Bruk det som er tilgjengelig. Bord, stoler, skap, belter, mm. Hold klar av vinduer.
Fight - Det er «point of no return» og alle midler må tas i bruk. I tillegg til å bruke det man finner av fysiske forsvarsobjekter i rommet, vil intens lyd, lys, og bevegelse, etc. kunne være avgjørende. Det er viktig å prøve å skape så mye dynamikk som mulig. Overstimulering av sanser kan gi handlingslammelse.
Klarer man og overrumple gjerningsmannen skal armer, ben og hode holdes nede til politiet kommer. Eventuelle våpen gjemmes for å unngå misforståelser. Politiet er i en stresset situasjon. Gjør alltid som politiet sier. Hold armer og håndflater godt synlig. Sprik med fingrene. Aldri løp mot eller ta på politiet. Aldri pek på verken politi eller gjerningsmann. Bruk stemmen. Forvent å bli røft behandlet av politiet.
Mentalt etterabeid
Reaksjoner på PLIVO kan i følge HMS psykolog Benedicte Westin være mange. Flashbacks, drømmer og mareritt, følelsesmessig avflatning, distansering fra andre mennesker, vaktsomhet, frykt, panikk, aggresjon, angst og depresjon, søvnløshet, selvmordstanker, skam og skyldfølelse, rus, mm.
Det er store individuelle forskjeller i hvordan folk reagerer, og en viktig huskeregel er at «på seg selv kjenner man INGEN andre». Reaksjoner kan komme til ulik tid, med ulikt emosjonelt trykk og med ulik varighet. Det er også variasjoner i tolkning av situasjonen. Det som for enkelte kan ha føltes ufarlig, kan for andre ha vært traumatisk.
I etterkant av PLIVO vil det alltid iverksettes et mentalt etterabeid. Når trent personell gjennomgår og klargjør situasjonsforløpet («defusing» og «debriefing») minsker risikoen for senvirkninger.
Skal man gå rundt og være redd?
Sannsynligheten for UiO ansatte skal oppleve PLIVO hendelser, er heldigvis svært liten. Men spørsmålet er om total likegyldighet er svaret? Ved å ta HMS kurset om PLIVO får man en god mulighet til å vurdere selv.