Enkelte tekster har en særlig status fordi de bærer og fremstiller en kultur: Bibelens bøker, Koranen, FNs Menneskerettighetserklæring og -konvensjonene, utkast til EUs forfatningstraktat, Buddhismens kanoniske skrifter, men også for eksempel partiprogrammer, læreplaner, leksika og verk som Thomas Mores Utopia og Simone de Beauvoirs Le Deuxième Sexe.
Slike konstituerende tekster tolkes og brukes igjen og igjen i stadig nye situasjoner. Avhengig av skiftende kulturer endres dermed tekstenes status, deres brukssammenheng og mulige gjennomslagskraft. Konstituerende teksters lange og komplekse bruks- og tolkningshistorie har ofte sammenheng med et sammensatt tilblivelsesforløp, med forhandlinger mellom individer og samfunnsgrupper før teksten fikk sin form eller sin aktuelle tolkning.
Konstituerende tekster må undersøkes ut fra deres komplekse samspill med kontekster under stadig forandring. Fordi tekstene blir skrevet, lest og brukt innen ulike sosiale felter og historiske tradisjoner, må de studeres ut fra forskningsspørsmål som åpner for sammenlikning og supplerende metodologiske innfallsvinkler og som går på tvers av tradisjonelle institusjonsgrenser:
- Hva kjennetegner de sosiale, politiske, ideologiske, språklige, rettslige, institusjonelle og materielle betingelser som tekstene skapes i, hvordan merker disse historiske betingelsene tekstene og deres status og hvordan preger senere situasjoner tolkningen og bruken av tekstene?
- Hva betyr kjennskap til konstituerende tekster for det å bli (ut-)dannet og hva slags kunnskap fremmes gjennom disse tekstene?
- Hva skjer med tekstenes indre struktur når de oversettes fra et språk til et annet, forflyttes fra en kultur til en annen, eller overføres fra et medium til et annet?
- Hva er kriteriene for å tolke tekstene riktig, hvem har makt og legitimitet til å foreta tolkningen? I hvilke kontekster, hvordan og med hvilke konsekvenser regulerer tekstene menns og kvinners handlinger?
Nettopp fordi tekstene bidrar til å konstituere kulturen, endres kulturen selv idet tekstene skapes, brukes og tolkes. Denne gjensidigheten gjør konstituerende tekster til omdreiningspunkt for studier av kulturell endring og kompleksitet. Nødvendigheten av å studere dem i et tverrfaglig men samlet perspektiv forsterkes ytterligere fordi vi i Norge og Vesten stadig oftere må forholde oss til konstituerende tekster fra andre kulturer.
Sentrale forskningsmiljøer finnes ved flere HF-fag, og innen fag som for eksempel sosiologi, pedagogikk, statsvitenskap og jus.
Forskningsprosjekter
De følgende to prosjektene er et resultat av arbeidet innen deltemaet:
Karen Gammelgaard var ansvarlig for dette deltemaet.