Kapellet på Blindern

I Frederikkebygningen er et sted for ettertanke og lystenning.

© Gunnar Torvund / BONO 2010 © Terje Hope

Kapellet er ikke påtrengende i sitt budskap, innredningen er enkel. Kunstneren Gunnar Torvund (1948) er heller ikke den som roper. Meditasjon står hans uttrykk nærmere. ”Aktiv stillhet” har vært brukt i karakteriseringen av hans skulpturer. Det passer også for dette rommet som fikk sin nåværende utforming i 1992/93. Det er resultat av et samarbeid mellom Gunnar Torvund og møbeldesigner Terje Hope i regi av Kirkelig Kulturverksted.

Blikkfanget i kapellet er et alterskap. Når det er lukket, er det en skulptural ovalform. Ovalen går igjen i alterbordet og gir assosiasjon til enkel båtform. Båtformen har opptatt Torvund lenge. Brukt i et kapell gir den retning til ulike tolkninger. Når alterskapet er åpent, favner det den som kommer inn. Gull og kraftig blått gir en sakral fargeklang til rommet. I midten er en liten, kjønnsløs, naken kropp, sårbar i den grad at ribbena ligger åpent som ornamenter. En lignende Kristus-skikkelse skapte hissig debatt i Eidsvåg kirke ved Bergen i 1982. Den hadde Torvund formet i tre, på Blindern er figuren støpt i bronse. Den er festet mot en flate i gull. I det blåsvarte nede ved gulvet kryper en slange.

I sine sakrale arbeider åpner Gunnar Torvund for nye betydninger av gamle symboler. Det tilvante utfordres gjennom fri kunstnerisk tilnærming, der sikker formfølelse og bevisst materialbruk er ivaretatt.

 

Av Ulla Uberg
Publisert 5. mai 2010 17:07 - Sist endret 19. mai 2011 12:23