HIS1330: GLOBALHISTORIE

H�st 2005.

David Fieldhouse: The West and the Third World

Oppsummeringsnotat fra Jarle Simensen���������������������������������

Problem: Har n�r tilknytning til verdensmarkedet v�rt en fordel eller ulempe for utvikling i 3.verden?

Posisjoner: �Optimister� og �pessimister�. Stor differensiering innen begge grupper.

Fieldhouse er betinget optimist:

1. Alle omr�der er n� rikere enn f�r kontakten med Vesten.

2. Handel med r�varer er en n�dvendig f�rste fase i tilknytning til verdensmarkedet, men ikke tilstrekkeligfor � skape lokal utvikling

3. Lokal vekstkraft/dynamikk er avgj�rende for � utnytte gevinsten fra handelen og spre virkningene til andre deler av samfunns�konomien (�transformasjon�). Jfr. de tidligere settlerkoloniene USA, Australia, New Zealand, samt Japan og de siste ti�r de andre �st- og s�r-�st-asiatiske land. N�kkelen er industrialisering.

4. Uten slik vekstkraft f�rer eksporthandelen til �enklaveutvikling�/ �underutvikling�/ �dual economy� med �straddling�/�articulation�� mellom tradisjonell og moderne sektor, jfr. Afrika, S�r-Asia. Ogs� Latin-Amerika har hatt store problemer med � komme ut av dette sporet..

5. Hva er det som gir lokal vekstkraft, d.v.s. skaper indre forutsetninger for � utnytte gevinstene fra eksporthandelen?

Svar: God offentlig administrasjon, effektiv organisering i n�ringslivet, utdanning, lokal kapital og entreprise, et dynamisk jordbruk (det forutsetter jordreform), en fornuftig �konomisk politikk: Tollvern for industri i f�rste fase (importsubstitusjon), eksport av industriprodukter i neste fase. Settlerkoloniene har det meste av dette, senere de �st-asiatiske landene.

6. Kolonistyrets rolle var dobbeltsidig::

a)      Kolonistyret fremmet utvikling inntil et punkt: Statsbygging, infrastruktur, tvangsmakt for � fremme penge�konomi og salgsproduksjon.

b)      Kolonistyret f�rte i de fleste omr�der en �konservativ�, forsiktig� �konomisk politikk fram til annen verdenskrig. De var opptatt av ikke � skape en opprivende samfunnsutvikling som kunne f�re til politisk uro. Marxistiske kritikere (Colin Leys) kan kritisere kolonistyret for at de ikke drev en mer offensiv politikk for � fremme en kapitalistisk transformasjon av �konomien.

c)      Kolonistyret ble p� ett punkt en bremse for videre utvikling, b�de politisk og �konomisk (hjemlandets interesser kunne blant annet �komme i konflikt med industrialisering, videre h�yere utdanning ville skape en st�rre lokal elite som krevde � f� ta over).