HIS1330: NYERE GLOBAL HISTORIE

H�ST 2005

 

 

Forelesning 2.9.2005

 

DET F�RKOLONIALE AFRIKA.

 

Tema: �utvikling�, �modernisering� (jfr. grunnlagsnotat for kurset).

Bruksdefinisjon av �utvikling� for dette kursets form�l:1) statsbygging 2) teknologisk-�konomisk utvikling

 

Generalisering om Afrika som metodisk-pedagogisk problem: det store kulturelle og politiske mangfold, de store regionale forskjeller. �Modell� som l�sning = sammenstilling av typiske s�rtrekk, eks.modell for afrikansk konged�mme, Webers byr�kratimodell.

 

Allmenn formel for historisk analyse: S�ke sammenhenger og gjensidige �rsaksvirkninger mellom teknologi, �konomi, sosial utvikling, politikk, kultur, ideer

 

 

 

Geografi og demografi.

Befolkning, sykdommer, jordbruk, ikke skrift - HVORFOR

Det store etniske mangfold: ca.800 separate spr�k

 

Politisk organisasjon:

- Desentraliserte samfunn, ��ttesamfunn�: Den politiske funksjon til klan, aldersgrupper, hemmelige selskap, orakler.

- Sentraliserte samfunn: Nubia, Etiopia, Sudanrikene s�r for Sahara, riker ved de store sj�ene, i Kongo-omr�det (luba-lunda), �Zimbabwe�. Den �patrimoniale� statsorganisasjon, personlig styre, nettverksstater.

 

Den religi�se verdensoppfatning: �muntu� = livskraften som er kjernen i all virkelighet

Religi�s modell: 1.H�ygud, 2.�ndeverden, 3.forfedretro (sakrale konged�mmer, maktens hellighet) 4.magi, �trolldom�, �hekseri�

 

Den sirkul�re tid, i kontrast til den line�re, betydning for plan, punktlighet

Problem: En s�regen �afrikansk mentalitet� eller universell mentalitet i bondesamfunn i alle deler av verden?

 

Ytre forbindelser: Afrika s�r for Sahara som del av �den gamle verden�- inkludert sykdomsverden. Kontakten med Indiahavet, Saharahandelen. Ikke Atlanterkontakt.

 

Slavehandelen: Minst 11 millioner. Demografiske, �konomiske, politiske, kulturelle virkninger i Afrika. Virkninger for amerikansk/europeisk utvikling. �Det afrikanske bidrag til globalhistorien�: Arbeid, kultur.

Politisk: Europeiske handelsstasjoner, festninger, direkte styre i noen kyst-enklaver.

-------------------------------------------------------------------------------------------

 

 

 

 

Forelesning 9.9.2005

 

AFRIKA P� 1800-TALLET OG I KOLONIPERIODEN.

 

Indre afrikansk utvikling p� 1800-tallet, f�r koloniperioden: DYNAMIKK:

a)      Den islamske offensiv: Riksbyggere i Sudanbeltet s�r for Sahara: Nord-Nigeria 1805 (fulaniriket), nye muslimske erobringsriker i Nigeromr�det, Mahdiriket i Sudan -1898).

b)      Handelsrevolusjon og riksbyggere: Vest-Afrika (Asante), �st-Afrika (Buganda)

S�r-Afrika (Zulu 1820-, Shaka), Madagaskar (Merina), Etiopia.

�Autonom modernisering�: nye eliter, teknikk, tendenser til �byr�kratisk� styre, europeiske misjon�rer i moderniseringsrolle. Fantekonfederasjonen i Ghana, 1868. Det norske misjonsselskap: Zulu, Madagaskar.

DEBATT: Utviklingspotensiale? (Gann og Duignan, Walter Rodney).

 

Det europeiske erobring: �Frihandelsimperialisme� (kanonb�ter, konsuler, enklavekolonier � 1870. Nyimperialismen etter 1870, �kappl�pet� om Afrika. DEBATT: �rsakene, strategiske og �konomiske, sosiale.� DIFFERENSIERE mellom regioner

 

�Den humanit�re imperialisme�: Svulmende utviklingsoptimisme i Europa, jfr. norske skoleb�ker. Det �store hamskiftet� p� den europeiske landsbygda, �de innf�dte�, overf�rt til Afrika: sivilisering, framskritt. Lord Lugard: �Dual Mandate�. Frankrike: den republikanske koloni-ideologi. Paradoks: kombinasjonen liberalisme/imperialisme,� universelle verdier/rasisme.

 

Afrikansk motstand og samarbeid, jfr. Ghana. Reaksjon�r og progressiv motstand (Asante, Fanti, religi�se reisninger, de religi�se �medienes rolle�, g�r under jorda etter den europeiske erobring.

 

�Chartered companies� som overgangsform f�r ordin�rt kolonistyre. The international Congo Association og The Congo Free State under koong Leopold. Skandalen i Kongo: den private ukontrollerte voldsmakt i kautsjukboom ca.1900. Norske Kongo-tjenestemenn.

 

�Bakterieimperialismen� 1890-1920.

 

 

Koloniperioden: DIFFERENSIERE: regioner, kolonimakter, tidsfaser: perioden etter 1945 vesensforskjellig.

�

Kolonistyret. Politisk utvikling: Det nye Afrikakartet: samling eller splittelse? Det etniske problem, de regionale nettverk som ble brutt, kunstige grenser?

Milit�re og politistyrker. �Pax britannica�, �pasifisering�, men verdenskrig!

Administrativ �statsbygging�: byr�krati i sentrum, afrikansk rekruttering opp til mellomniv�. �Indirekte styre� i distriktene.

Rettssystem todelt: Europeisk rett og domstoler i sentrum (�Rule of law�, �the Majesty of law�). Afrikansk sedvanerett med lokale h�vdingedomstoler i distriktene. Autokrati p� distriktsniv�: distriktskommiss�ren i rolle ogs� som dommer.� Afrikanske rettigheter som �unders�tter�, ikke �borgere�, det franske �indigenat�).

Politisk undertrykkelse, med visse �pninger. Politiske forsamlinger, Legislative Council, ingen aktiv politisk oppl�ring. DIFFERENSIERE

 

Kolonistyret. �konomisk utvikling:

Afrika som periferi til verdensmarkedet, liten andel av vestlige investeringer og handel utenfor Europa (2-4%), halvdelen i det s�rlige Afrika�����

�Utviklingspolitikk�? Fra 1890-tallet: Den �konomisk aktive stat: jernbaner -1914, �utviklingsprogram� etter 1918, Folkeforbundets mandatomr�der, men verdenskrise og pengemangel f�rte til �konomisk t�rke.

 

Tvang og frivillighet i overgangen til penge�konomi: Tvangsarbeidets historie. Afrikansk �konomisk initiativ, men diskriminering, for eksempel bankvesenet.� DIFFERENSIERE: grader av tvangsbruk i ulike regioner og faser: selveiejordbruk i vest, plantasjedrift i Kongo, settlerjordbruk i �st og s�r, gruvedrift.

 

Ringvirkninger i afrikansk lokal �konomi, men �underutvikling�: r�vareeksport, monokultur, enklaveutvikling, ikke industrialisering, trange budsjetter, store private overoverf�ringer til Europa. Men etter hvert offentlige overf�ringer til Afrika, britisk �Development Act� 1929.

 

Andre verdenskrig som det store skillet: r�vareboom, utviklingsplaner, �kte overf�ringer fra Europa, utbygging av statsapparatet (agronomer, ingeni�rer), kontinuitet til �bistandsperioden� etter 1960.

 

Skoleutviklingen: Misjonens rolle, lite videreg�ende utdanning f�r 1945 � hvorfor? Budsjett eller politikk som begrensning?� Kulturell imperialisme eller� kulturell frigj�ring? Tilkopling til det kulturelle verdensmarked. Spr�ksp�rsm�let.

 

Vurdering av kolonistyret:

- Adu Boahen: en sektorvis vurdering m�lt mot den vestlige

����������� utviklingsmodell. Konklusjon: Utvikling, men begrenset

delvis forhindret.

- Vurdering mot et kontrafaktiske alternativ (�hva om kolonistyret ikke fantes�). DEBATT: Kolonihistorikere, �den afrikanistiske skolen� 1950- avhengighets/underutviklingsskolen 1970-, post-koloniale studier 1990-.

- Vurdering mot �progressivt formynderstyre� (mandatordningen under Folkeforbundet, �det myke kolonistyre� i Ghana, Uganda).

- Vurdering i forhold til ikke-koloniserte omr�der: Etiopia, Thailand, Afghanistan.

 

Alle legger den vestlige utviklingsmodell legges til grunn? Hvem tjener og hvem taper p� det? Er den universelt gyldig? Finnes en afrikansk utviklingsmodell? Finnes det flere veier til moderniteten? Den afrikanske kulturnasjonalisme (�negritude�, �African personality�).

 

 

 

Forelesning 16.9.2005

 

AFRIKA: AVKOLONISERING OG UAVHENGIGHET

 

Kolonistyrets dialektikk: samarbeid > konflikt. Europeiske holdninger: 1) Det

Europeiske hovmod, den afrikanske ydmykelse, rasismen. 2) Den velvillige formynderholdning. 3) Likhetstenkning: Kristendom, sosialisme.

Analysebegrep: Sosiale grupper :

����������� -��� tradisjonell elite

-         utdanningselite: politisk nasjonalisme: vestligutviklingsmodell,

�uavhengighet, partier, vestlig frihetsideologi brukt mot Vesten

-         utdanningselite: kulturnasjonalisme, �negritude�, �African personality�, middelklasse: �sub-elite�,� sm�borgerskap, by og landsbygd

-         arbeiderklasse: LO, liten. Religi�s �nasjonalisme� for middelklasse og arbeiderklasse: avhengige afrikanske kirker = s�sterkirker, afrikanisert

-         fattigfolket, �allmuen�: filleproletariat, fattigb�nder, jordbruksarbeidere

stress, frustrasjon, undertrykkelse, jordhunger, folke�kning, n�d >

 

Religi�s utvikling:

-         bevegelser for hekseriutdrivelse

-         Misjonskirkenes paternalisme, men uavhengige afrikanske kirker og profetbevegelser (�etiopiske� og �zionistiske� kirker).

-         afrikanisering av kristendommen: ulturell �forhandling�, syntese, kompleksitet, interaksjon � temaer i de �post-koloniale studier� (kulturfagene) etter 1980.

-         profetbevegelser og zionistiske kirker: utopisk religion:� �millenarianisme�, som den islamske �mahdisme� � og den vestlige marxisme? Forventningsrevolusjonen. Geriljakrig med �ndemakt (eks. Maji-Maji i Tanzania 1905, Mulele i Zaire 1964)

 

Avkoloniseringen: De ytre forutsetninger og fasene

-         krig og kald krig: Kommunistlandenes st�tte, USA�s press

-         Folkeforbund og FN

-         Spredningen av frihetsideer fra USA, Europa, India (eks. Kwame Nkrumah).

-         Den ��konomiske integrasjon og vekst i Europa (EEC, EF, EU)

-         Kolonimaktenes ulike politikk: Britisk, fransk, belgisk, portugisisk, settlerne i Rhodesia og S�r-Afrika > tre hovedfaser: 1960-, 1975-, 1989-.

 

S�r-Afrikarepublikken: Spesielle forutsetninger:

-         settlerne 20%

-         gruve�konomi og industrialisering fra 1930-, reservatpolitikken

-         boernasjonalismen, regjeringsinnflytelsen fra 1905, monopol for Nasjonalistpartiet fra 1947 (apartheid)

-         �kolonistyrets dialektikk�: urbanisering av boereliten. Reformisme (Botha 1980-tallet)

-         Det ytre press mot apartheid: boikott, �konomisk stagnasjon p� 1980-tallet

-         1989: sammenbruddet for kommuistlandene

 

Uavhengighet: politisk og �konomisk utvikling: vestlig utviklingsmodell, men statsstyrt

-         �utviklingsstaten�, �patrimonial�, nettverk, autorit�re regimer, milit�rregimer

-         Demokratisering etter 1989, skapt av indre dialektikk, og ytre press. B�rekraftig?

-         ��konomisk nasjonalisme� og statsregulert �konomi, u-hjelp opp til 50% av budsjett og valutainntekter = klientstater

-         �konomisk krise fra 1980: budsjettkrise, valutakrise, velferdskrise, gjeldskrise

-         IMF, Verdensbanken og Structural Adjustment Programmes = liberale reformer: budsjettreform, reduserte reguleringer, reduserte tollmurer.

-         Fattigfolkets krise: �konomisk nedgang 1980-, folke�ning, forventning, politikernes svik, Frantz Fanon: �Jordens elendige� (Yngvar Ustvedt)

-         HIV/AIDs: rammer Afrika p� de svakeste punkter: stat, �konomi, mentalitet, ABC- strategi? Kvinnereaksjoner. Uganda.

-         De religi�se vekkelsene: den islamske fundmentalisme, de kristne vekkelsene, desillusjon eller aktivisme? Amerikansk og arabisk p�virkning?

 

 

�Globalisering�:

-         marginalisering i verdensmarkedet? Kriminell �konomi, kriminalitet

-         mer oppmerksomhet fra Vest: USA mot terrorisme, G-8 med Afrikaprogram 2005, 60% av norsk utviklingshjelp

-         Tusen�rsm�lene, �kampen mot fattigdommen�

-         S�r-s�r-nettverkene: India, Kina, Brasil: Vekst gjennom nye �konomiske nettverk?

 

 

Er en annen utviklingsmodell mulig? Modernitens stress p� psyke, samfunns og milj�. William McNeill: �we are on the crest of a breaking wave� (The Human Web)

 

�