HIS1330: Nyere globalhistorie. Afrika.

 

 

Ytre forbindelser: Afrika s�r for Sahara som del av �den gamle verden�- inkludert sykdomsverden. Kontakten med Indiahavet, Saharahandelen. Ikke Atlanterkontakt.

 

Slavehandelen: Minst 11 millioner. Demografiske, �konomiske, politiske, kulturelle virkninger i Afrika. Virkninger for amerikansk/europeisk utvikling. �Det afrikanske bidrag til globalhistorien�: Arbeid, kultur.

Politisk: Europeiske handelsstasjoner, festninger, direkte styre i noen kyst-enklaver.

 

Indre afrikansk utvikling p� 1800-tallet, f�r koloniperioden: DYNAMIKK:

a)    Den islamske offensiv: Riksbyggere i Sudanbeltet s�r for Sahara: Nord-Nigeria 1805 (fulaniriket), nye muslimske erobringsriker i Nigeromr�det, Mahdiriket i Sudan -1898).

b)    Handelsrevolusjon og riksbyggere: Vest-Afrika (Asante), �st-Afrika (Buganda)

S�r-Afrika (Zulu 1820-, Shaka), Madagaskar (Merina), Etiopia.

�Autonom modernisering�: nye eliter, teknikk, tendenser til �byr�kratisk� styre, europeiske misjon�rer i moderniseringsrolle. Fantekonfederasjonen i Ghana, 1868. Det norske misjonsselskap: Zulu, Madagaskar.

DEBATT: Utviklingspotensiale? (Gann og Duignan, Walter Rodney).

 

Det europeiske erobring: �Frihandelsimperialisme� (kanonb�ter, konsuler, enklavekolonier � 1870. Nyimperialismen etter 1870, �kappl�pet� om Afrika. DEBATT: �rsakene, strategiske og �konomiske, sosiale. �DIFFERENSIERE mellom regioner

 

�Den humanit�re imperialisme�: Svulmende utviklingsoptimisme i Europa, jfr. norske skoleb�ker. Det �store hamskiftet� p� den europeiske landsbygda, �de innf�dte�, �overf�rt til Afrika: sivilisering, framskritt. Lord Lugard: �Dual Mandate�. Frankrike: den republikanske koloni-ideologi. Paradoks: kombinasjonen liberalisme/imperialisme,� universelle verdier/rasisme.

 

Afrikansk motstand og samarbeid, jfr. Ghana. Reaksjon�r og progressiv motstand (Asante, Fanti, religi�se reisninger, de religi�se �medienes rolle�, g�r under jorda etter den europeiske erobring.

 

�Chartered companies� som overgangsform f�r ordin�rt kolonistyre. The international Congo Association og The Congo Free State under koong Leopold. Skandalen i Kongo: den private ukontrollerte voldsmakt i kautsjukboom ca.1900. Norske Kongo-tjenestemenn.

 

�Bakterieimperialismen� 1890-1920.

 

Koloniperioden: DIFFERENSIERE: regioner, kolonimakter, tidsfaser: perioden etter 1945 vesensforskjellig.

�

Kolonistyret. Politisk utvikling: Det nye Afrikakartet: samling eller splittelse? Det etniske problem, de regionale nettverk som ble brutt, kunstige grenser?

Milit�re og politistyrker. �Pax britannica�, �pasifisering�, men verdenskrig!

Administrativ �statsbygging�: byr�krati i sentrum, afrikansk rekruttering opp til mellomniv�. �Indirekte styre� i distriktene.

Rettssystem todelt: Europeisk rett og domstoler i sentrum (�Rule of law�, �the Majesty of law�). Afrikansk sedvanerett med lokale h�vdingedomstoler i distriktene. Autokrati p� distriktsniv�: distriktskommiss�ren i rolle ogs� som dommer.� Afrikanske rettigheter som �unders�tter�, ikke �borgere�, det franske �indigenat�).

Politisk undertrykkelse, med visse �pninger. Politiske forsamlinger, Legislative Council, ingen aktiv politisk oppl�ring. DIFFERENSIERE

 

Kolonistyret. �konomisk utvikling:

Afrika som periferi til verdensmarkedet, liten andel av vestlige investeringer og handel utenfor Europa (2-4%), halvdelen i det s�rlige Afrika��

�Utviklingspolitikk�? Fra 1890-tallet: Den �konomisk aktive stat: jernbaner -1914, �utviklingsprogram� etter 1918, Folkeforbundets mandatomr�der, men verdenskrise og pengemangel f�rte til �konomisk t�rke.

 

Tvang og frivillighet i overgangen til penge�konomi: Tvangsarbeidets historie. Afrikansk �konomisk initiativ, men diskriminering, for eksempel bankvesenet. �DIFFERENSIERE: grader av tvangsbruk i ulike regioner og faser: selveiejordbruk i vest, plantasjedrift i Kongo, settlerjordbruk i �st og s�r, gruvedrift.

 

Ringvirkninger i afrikansk lokal �konomi, men �underutvikling�: r�vareeksport, monokultur, enklaveutvikling, ikke industrialisering, trange budsjetter, store private overoverf�ringer til Europa. Men etter hvert offentlige overf�ringer til Afrika, britisk �Development Act� 1929.

 

Andre verdenskrig som det store skillet: r�vareboom, utviklingsplaner, �kte overf�ringer fra Europa, utbygging av statsapparatet (agronomer, ingeni�rer), kontinuitet til �bistandsperioden� etter 1960.

 

Kolonistyre. Kulturell utvikling: Europeiske holdninger: 1) Det europeiske hovmod, den afrikanske ydmykelse, rasismen. 2) Den velvillige formynderholdning. 3) Likhetstenkning: Kristendom, sosialisme.

 

Skoleutviklingen: Misjonens rolle, lite videreg�ende utdanning f�r 1945 � hvorfor? Budsjett eller politikk som begrensning?� Kulturell imperialisme eller �kulturell frigj�ring? Tilkopling til det kulturelle verdensmarked. Spr�ksp�rsm�let.

 

Religi�s utvikling: Misjonskirkenes paternalisme, men uavhengige afrikanske kirker og profetbevegelser (�etipiske� og �zionistiske� kirker). Afrikanisering av kristendommen. Kulturell �forhandling�, syntese, kompleksitet, interaksjon � temaer i de �post-koloniale studier� (kulturfagene) etter 1980.

 

Vurdering av kolonistyret:

- Adu Boahen: en sektorvis vurdering m�lt mot den vestlige

�������� utviklingsmodell. Konklusjon: Utvikling, men begrenset

delvis forhindret.

- Vurdering mot et kontrafaktiske alternativ (�hva om kolonistyret ikke fantes�). DEBATT: Kolonihistorikere, �den afrikanistiske skolen� 1950- avhengighets/underutviklingsskolen 1970-, post-koloniale studier 1990-.

- Vurdering mot �progressivt formynderstyre� (mandatordningen under Folkeforbundet, �det myke kolonistyre� i Ghana, Uganda).

- Vurdering i forhold til ikke-koloniserte omr�der: Etiopia, Thailand, Afghanistan.

 

Alle legger den vestlige utviklingsmodell legges til grunn? Hvem tjener og hvem taper p� det? Er den universelt gyldig? Finnes en afrikansk utviklingsmodell? Finnes det flere veier til moderniteten? Den afrikanske kulturnasjonalisme (�negritude�, �African personality�).