HIS2111 – Lyset fra Akropolis. Den greske polis mellom ideal og virkelighet
Kort om emnet
Studiet av den greske polis er et studium av en samfunnstype som omfatter politisk system, religion og økonomi. Et grunnleggende spørsmål i emnet er hvordan polis som samfunnstype skal oppfattes.
Siden den greske polis er godt beskrevet i skriftlige kilder og det foreligger et relevant og rikt arkeologisk materiale, er det mulig å danne seg et relativt detaljert bilde av samfunnene, særlig athenernes polis. Forskere har imidlertid diskutert inngående hvordan forholdet har vært mellom det ideologisk pregede bildet som finnes i de skriftlige kildene, og virkelighetens politiske og økonomiske realiteter. Kurset tar sikte på å belyse nettopp det kontrasterende bildet mellom ideal og virkelighet i de antikke kildene og i den antikke historieskrivingen.
De greske polisene var preget av en kollektiv tankegang, selv om gjennomføringen av denne tankegangen skapte temmelig forskjellige samfunn. Borgerne skulle både engasjere seg aktivt og ha en faktisk innflytelse. Derfor ser man også utallige eksempler på hvordan man søker realisert en aktiv borgermasse i hær, religiøse ritualer, sosiale og politiske institusjoner.
Samtidig var dette på ingen måte klasseløse samfunn; det var stor forskjell blant borgerne både økonomisk og statusmessig, dessuten var store grupper av innbyggerne uten borgerrett og følgelig også uten formell innflytelse på statens virksomhet.
Hvordan forsøkte polisene å kombinere idealet om kollektivets altoverskyggende betydning med konkurransementalitet og sosial og økonomisk ulikhet? Athen er det best dokumenterte eksempel og vil følgelig bli mest fokusert på i kurset.
Hva lærer du?
Gjennom studiet skal studentene erverve en grunnleggende forståelse for de antikke greske samfunn. Det legges vekt på at man forstår de skriftlige kildenes egenart i perioden, for eksempel genrer innen litteratur og filosofi, som danner et utgangspunkt for moderne forskning på den greske polis, hvor et hovedmål er å studere og forstå forskjellige hovedretninger i dagens antikkforskning.
Studentene skal forstå kildegrunnlaget for ulike moderne synspunkter og kunne vurdere forskningen på selvstendig grunnlag. Studentene skal i tillegg oppøve evnen til kritisk lesning, akademisk skriving og selvstendig tenkning.
Opptak og adgangsregulering
Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli enkeltemnestudent.
Emnet har 30 plasser.
Deltagelse i seminarundervisning krever undervisningsopptak på emnet.
Forkunnskaper
Anbefalte forkunnskaper
Vi anbefaler at studentene har avlagt minst 30 studiepoeng på 1000-nivå (ikke nødvendigvis i historie) før de starter med emner på 2000-nivå. Historieemner på 2000-nivå er fordypningsemner som krever innarbeidete studievaner og grunnleggende kunnskaper i historie.
For øvrig forutsettes:
- basiskjennskap til gresk historie fra Error: Reference resolver with name 'Emne' not found som er viet til gresk historie. Dvs. et pensum i antikkens greske historie på omlag 100 sider; eksempelvis J.H. Schreiner Antikkens historie (kap. 1-3).
- gode leseferdigheter i engelsk.
Overlappende emner
10 studiepoeng overlapp mot HIS4111 – Lyset fra Akropolis. Den greske polis mellom ideal og virkelighet (nedlagt)
Emnet kan dessuten overlappe med gamle studieenheter av typen grunnfag, semesteremner og mellomfag. Studenten må selv påse at pensumet ikke overlapper med pensum på emner, semesteremner, grunnfag, og mellomfag og lignende hun/han tidligere er blitt tildelt studiepoeng/vekttall for.
Undervisning
Undervisningen skjer i form av seminarer (tolv dobbelttimer).
Kvalifiseringsoppgave: For å kvalifisere deg til ekamen i HIS2111 må du få bestått på en skriftlig obligatorisk oppgave. Oppgaven skal være på seks normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom) og vurderes til godkjent/ikke godkjent av faglærer. Du får individuell skriftlig eller muntlig tilbakemelding på kvalifiseringsoppgaven. Dersom kvalifiseringsoppgaven ikke godkjennes, får du en uke på å forbedre oppgaven. Faglærer vurderer deretter om den reviderte oppgaven kan godkjennes. Det er studentens ansvar å innhente informasjon om kvalifiseringsoppgaven er godkjent eller ikke godkjent.
Godkjent obligatorisk aktivitet er gyldig i de to neste semestrene emnet blir gitt. Unntak kan forekomme hvis emnet skifter vurderingsform, undervisningsopplegg eller endres vesentlig på andre måter.
Adgang til undervisning
Dersom du har gjennomført og fått godkjent obligatorisk undervisning, har du ikke krav på ny undervisning. Dersom du har fått undervisningsopptak til emnet, men ikke har gjennomført eller fått godkjent obligatorisk undervisning, har du rett til ny undervisning når det er ledig kapasitet.
Eksamen
Emnet vurderes med en tre dagers hjemmeeksamen. Eksamensoppgaven publiseres på semestersiden for inneværende semester. Den obligatoriske muntlige aktiviteten og kvalifiseringsoppgaven må være bestått for å kunne gå opp til eksamen.
Hjemmeeksamen: Studentene får tre arbeidsdager til å besvare oppgaven. Oppgaven skal være på ca. seks til ti normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom). Eksamensbesvarelsen skal ha en forside med følgende informasjon: Kandidatnummer (ikke navn), emnekode, eksamensoppgavens tittel, institutt og semester.
Levering: Hjemmeeksamenen skal kun leveres i Fronter, ikke på papir. Besvarelsen må leveres i .pdf-format. For veiledning til hvordan du gjør om et dokument til .pdf, se veiledning for lagring i .pdf. I innleveringsprosessen i Fronter vil du bli bedt om å svare på spørsmål angående fusk og akademisk redelighet. Disse må besvares før besvarelsen kan lastes opp. For rettledning i hvordan du leverer eksamen i Fronter, se instruks for digital innlevering av eksamen.
Vi minner om at studentene selv er ansvarlige for at dokumentene er fullstendige. Besvarelser sensureres i den form de er levert i Fronter. Uleselige eller ufullstendige dokumenter blir vurdert deretter.
Vurderingsformen er integrert i undervisningen og det er derfor ikke mulig å ta eksamen i emnet uten opptak til undervisningen.
Tidligere gitte eksamensoppgaver
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Det brukes én sensor, samt én bedømmersensor for et utvalg av besvarelser. En tilsynssensor vurderer den helhetlige faglige kvaliteten på emnet, inkludert vurderingsordningene.
Fagspesifikke karakterbeskrivelser for historie
Dato for sensur finnes under eksamen på semestersiden og karakterene vil etter denne datoen være tilgjengelig på Studentweb.
Begrunnelse og klage
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Trekk fra eksamen
Det er mulig å ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensforsøk.
Tilrettelagt eksamen
Søknadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.
Evaluering av emnet
Vi gjennomfører fortløpende evaluering av emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende evaluering.