HIS2135 – Fakta og fiksjon: Snorre Sturlason og historiens kollisjon med den historiske romanen
Beskrivelse av emnet
Kort om emnet
Kan historiske romaner gi nye perspektiver på og utvide vår kunnskap om fortiden? Hvor går grensen mellom sjangrene ”historie” og ”den historiske romanen”? Like før Leopold von Ranke (1795–1886) utviklet sin kildekritikk skrev Walter Scott (1771-1832) sin berømte roman om Ivanhoe, som gjerne blir oppfattet som den første historiske romanen. For begge var det viktig å trekke en klarest mulig grense mellom historie og fiksjon. Det måtte være mulig å atskille de to sjangrene. Men som senere debatt har vist er grensen mer ullen enn hva vi, historikere, liker å forestille oss. Målet med dette emnet er å studere grenseoppgangen mellom historie og den historiske romanen. Hva er egentlig historie og hva er litteratur? Og kan den historiske romanen gi oss nye perspektiver på middelalderhistorien?
I dette emnet vil vi sette fokus på et bestemt case: Snorre Sturlason. Han var ikke bare Islands mektigste høvding i perioden ca. 1225-1235, men han var også en kulturskikkelse og det er mye som tyder på at det var han som skrev eller lot skrive Heimskringla, Snorra-Edda og Egils saga. Snorres politiske karriere har vært nøye studert av historikere, samtidig har personen Snorre pirret forfattere og de har skrevet en rekke romaner om hans liv, nå sist Thorvald Steen i Den lille hesten. For å belyse den overordnede problemstillingen for emnet vil fokus settes på fire aspekter: a) kildene til Snorres liv, b) sjangrene ”den historiske romanen” og ”historie”, c) hvordan Snorre framstilles i Den lille hesten, og d) ikke minst hvordan historikere har omtalt Snorre og hans samtid.
Hva lærer du?
Studenten skal:
- Skaffe seg kunnskap om kildene til Snorre Sturlasons liv og hans samtid.
- Skaffe seg kunnskap og innsikt i hvordan historikere og forfattere har utnyttet disse kildene.
- Opparbeide evne til å anvende pensum til sitt eget formål.
- Utvikle evne til å problematisere tekster, teorier og påstander.
- Utvikle evne til å analysere kilder og pensum og se hvordan historikere og forfattere tilnærmer seg historien/fortiden og framstiller den.
- Kunne syntetisere stoffet og anvende på andre områder, for eksempel nyheter, avisartikler.
- Utvikle evne til å vurdere verdien av et materiale for et gitt formål, det vil si bruke sin kunnskap og innsikt til å drøfte et historisk problem.
- Utvikle evne til å arbeide selvstendig og til å samarbeide med andre
Opptak og adgangsregulering
Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli enkeltemnestudent.
Emnet har 30 plasser.
Deltagelse i seminarer krever undervisningsopptak på emnet.
Forkunnskaper
Anbefalte forkunnskaper
Vi anbefaler at studentene har avlagt minst 30 studiepoeng på 1000-nivå (ikke nødvendigvis i historie) før de starter med emner på 2000-nivå. Historieemner på 2000-nivå er fordypningsemner som krever innarbeidete studievaner og grunnleggende kunnskaper i historie.
Overlappende emner
10 studiepoeng overlapp mot HIS4135 – Fakta og fiksjon: Snorre Sturlason og historiens kollisjon med den historiske romanen (nedlagt)
Emnet kan dessuten overlappe med gamle studieenheter av typen grunnfag, semesteremner og mellomfag. Studenten må selv påse at pensumet ikke overlapper med pensum på emner, semesteremner, grunnfag, og mellomfag og lignende det tidligere er oppnådd studiepoeng / vekttall for.
Undervisning
Undervisningen skjer i form av seminarer (til sammen 24 timer).
Kvalifiseringsoppgave: Alle studentene skal levere en oppgave som faglærer gir kommentarer på. Oppgaven skal være på seks normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom). Innleveringer og tilbakemeldinger skjer innen frister gitt av faglærer. Råd og tips som kan være til hjelp når oppgaven skal skrives finner du her
Godkjent obligatorisk aktivitet er gyldig i de to neste semestrene emnet blir gitt. Unntak kan forekomme hvis emnet skifter vurderingsform, undervisningsopplegg eller endres vesentlig på andre måter.
Adgang til undervisning
Dersom du har gjennomført og fått godkjent obligatorisk undervisning, har du ikke krav på ny undervisning. Dersom du har fått undervisningsopptak til emnet, men ikke har gjennomført eller fått godkjent obligatorisk undervisning, har du rett til ny undervisning når det er ledig kapasitet.
Eksamen
Emnet vurderes med en tre dagers hjemmeeksamen. Kvalifiseringsoppgaven må være bestått for å kunne gå opp til eksamen.
Hjemmeeksamen: Studentene får tre arbeidsdager til å besvare oppgaven. Oppgaven skal være på ca. seks til ti normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom). Eksamensbesvarelsen skal ha en forside med følgende informasjon: Kandidatnummer (ikke navn), emnekode, eksamensoppgavens tittel, institutt og semester.
Levering: Hjemmeeksamenen skal kun leveres i Fronter, ikke på papir. Besvarelsen må leveres i .pdf-format. For veiledning til hvordan du gjør om et dokument til .pdf, se veiledning for lagring i .pdf. I innleveringsprosessen i Fronter vil du bli bedt om å svare på spørsmål angående fusk og akademisk redelighet. Disse må besvares før eksamensbesvarelsen kan lastes opp. For rettledning i hvordan du leverer eksamen i Fronter, se instruks for digital innlevering av eksamen.
Vi minner om at studentene selv er ansvarlige for at dokumentene er fullstendige. Besvarelser sensureres i den form de er levert i Fronter. Uleselige eller ufullstendige dokumenter blir vurdert deretter.
Eksamensspråk
Du kan besvare eksamen på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Søknad om engelsk oppgavetekst sender du til kontaktpunktet for emnet.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Det brukes én sensor, samt én bedømmersensor for et utvalg av besvarelser. En tilsynssensor vurderer den helhetlige faglige kvaliteten på emnet, inkludert vurderingsordningene.
Fagspesifikke karakterbeskrivelser for historie
Dato for sensur finnes under eksamen på semestersiden og karakterene vil etter denne datoen være tilgjengelig på Studentweb.
Begrunnelse og klage
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Tilrettelagt eksamen
Søknadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.
