HIS2352 – Jakten på det norske: Norsk nasjonalisme og nasjonsbygging ca 1770-1945
Beskrivelse av emnet
Kort om emnet
Nasjonalisme har hatt et voldsomt oppsving i vår del av verden de siste femten årene. Mest tydelig er dette i det tidligere Sovjetunionen og på Balkan.
Men hvordan er det med Norge? Man får lett inntrykk av at de eneste som vil kalle seg nasjonalister i Norge i dag er nynazister, rasister og høyreekstreme. Ikke desto mindre har nasjonalisme spilt en uhyre viktig rolle i norsk historie de siste 200 år. Henrik Wergeland var nasjonalist, Ivar Aasen var nasjonalist, Bjørnstjerne Bjørnson var nasjonalist - og Vidkun Quisling var nasjonalist.
I dette emnet vil vi se nærmere på den norske formen for nasjonalisme. Meningen er å studere særtrekkene ved nasjonalisme på norsk. Vi vil også se på hvordan den norske nasjonale identiteten ble utviklet på 1800-tallet og 1900-tallet, og på forholdet mellom nasjonal identitet og nasjonalisme. Dessuten vil vi se på ulike strømninger i norsk nasjonal tradisjon - i spennet fra Wergeland til Quisling. Endelig vil det være meningen å se norsk nasjonalisme i europeisk sammenheng.
Emnet kan fungere som selvstendig enhet, men kan også kombineres med:
- HIS2351 – Fra stormen på Bastillen til Det tredje rike: Nasjonal identitet og nasjonalisme i Europa ca 1780-1945 (nedlagt), som har fokus på europeisk nasjonalisme og som behandler nasjonalismen i ulike land i et komparativt perspektiv.
Hva lærer du?
Studentene skal ha god kjennskap til hovedlinjer i norsk nasjonalisme og nasjonal identitetsutvikling fra slutten av 1700-tallet til annen verdenskrig. De skal være bevisst særtrekk i norsk nasjonal tradisjon, sammenlignet med nasjonale tradisjoner i andre europeiske land. De skal også ha innblikk i teoretiske begreper som nasjon, etnisitet, nasjonal identitet og nasjonalisme. Det blir lagt vekt på at studentene kan lese med kritikk, tenke selvstendig og uttrykke seg klart gjennom skriftlig fremstilling og argumentasjon.
Opptak og adgangsregulering
Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli enkeltemnestudent.
Forkunnskaper
Obligatoriske forkunnskaper
Generell studiekompetanse.
Anbefalte forkunnskaper
Vi anbefaler at studentene har avlagt minst 30 studiepoeng på 1000-nivå før de starter med emner på 2000-nivå. Historieemner på 2000-nivå er fordypningsemner som krever innarbeidete studievaner og grunnleggende kunnskaper i historie.
Det forutsettes gode leseferdigheter i engelsk.
Overlappende emner
Emnet overlapper ikke med andre emner ved UiO, men kan overlappe med gamle studieenheter av typen grunnfag, semesteremner og mellomfag. Studenten må selv påse at innholdet i emnet ikke overlapper med studieenheter det tidligere er oppnådd studiepoeng for.
Undervisning
Undervisningen skjer i form av seminarer (12 dobbelttimer).
Obligatorisk oppmøte : Det er obligatorisk oppmøte første undervisningsgang. Hvis du unnlater å møte første gang det er undervisning, vil du miste plassen på emnet. Dette vil si at du mister muligheten til å ta eksamen i emnet.
Alle studentene får tilbud om å levere en oppgave som faglærer gir kommentarer på. Oppgaven skal være på ca. 4 normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom). Innleveringer og tilbakemeldinger skjer innen frister gitt av faglærer.
Råd og tips som kan være til hjelp når oppgaven skal skrives finner du her.
Eksamen
Emnet vurderes med en tre dagers hjemmeeksamen.
Hjemmeeksamen : Studentene får tre arbeidsdager til å besvare oppgaven. Oppgaven skal være på ca. 6-10 normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom). Hjemmeeksamen leveres i to eksemplarer til ekspedisjonen for historie ved IAKH sammen med obligatorisk egenerklæring vedr. fusk. Eksamensbesvarelsen skal ha en forside med følgende informasjon: Kandidatnummer (ikke navn), emnekode, eksamensoppgavens tittel, institutt og semester. Besvarelsen stiftes i øverste venstre hjørne.
Fra høsten 2008 skal alle hjemmeeksamener og semesteroppgaver i historie leveres inn i Fronter i tillegg til papireksemplarer til ekspedisjonskontoret. Innleveringen regnes ikke som gyldig før den er levert både i Fronter og i papireksemplar til instituttet. Det anbefales sterkt å levere eksamensbesvarelsen i Fronter, før dere leverer besvarelsen til ekspedisjonskontoret (åpningstid 12.30 - 14.30). Se semestersiden for informasjon om absolutt siste frist for å levere oppgaven i Fronter.
Vurderingsformen er integrert i undervisningen og det er derfor ikke mulig å ta eksamen i emnet uten opptak til undervisningen.
Tidligere gitte eksamensoppgaver
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Fagspesifikke karakterbeskrivelser for historie
I forbindelse med kunngjøring av sensur vil det oppgis treffetid for sensor hvor det vil være mulig å få en muntlig begrunnelse for sensur. Informasjon om tid og sted for slik treffetid vil gjøres kjent på semestersidene.
Se også ytterligere informasjon om begrunnelse og klage via lenken under.
Begrunnelse og klage
Vær oppmerksom på at alle klager må være begrunnet og sendes sammen med sensors begrunnelse for karakter til behandling i klagekommisjonen.
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Trekk fra eksamen
Det er mulig å ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensforsøk.
Tilrettelagt eksamen
Søknadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.