HIS2393 – Fra Den første internasjonalen til ATTAC. De kollektive bevegelsers historie
Beskrivelse av emnet
Kort om emnet
Hvorfor har mennesker sluttet seg sammen for å håndtere sin situasjon eller fremme en sak? Det moderne samfunnet har vært perioden for kollektive bevegelser. I den klassisk moderne perioden, fra 1800-tallet, oppstod interesseorganisasjoner som arbeiderbevegelsen og bondebevegelsen, men også mer ideelle sammenslutninger, som kvinnesaksorganisasjoner. I det høymoderne vestlige samfunnet, fra 1960-tallet, oppstod ”nye sosiale bevegelser”, som miljøbevegelsen eller organisasjoner for minoritetsrettigheter. Bevegelsene opererte i hovedsak innenfor hver sin nasjonalstat.
Hvorfor oppstod og vokste sosiale bevegelser? Virket interesser eller moral sterkest til å mobilisere? Er de ”nye sosiale bevegelsene” forskjellige fra de gamle? Er tida for kollektive bevegelser over i Vesten; er vi slik sett i et ettermoderne samfunn? Går vi mot stadig større individualisme eller mot mange subgrupper?
Mot dette kan en spørre om en tredje runde med organisering oppstår, denne gang på et transnasjonalt plan. Den nye bevegelsen er mot den globaliseringen de mener skjer på storkonsernenes vilkår, samtidig er bevegelsen selv global.
Emnet kan med fordel kombineres med:
- SOS2600
- SGO2400 – Politisk geografi
Hva lærer du?
I løpet av studiet lærer du:
- En oversikt over ulike typer sosiale bevegelsers forskjellige faser i nyere tid, samt deres særart sett i forhold til fenomener som eldre spontane oppløp, revolusjoner eller partier.
- Ulike teorier om hvorfor mennesker handler kollektivt framfor å søke individuelle løsninger.
- Å se hvordan dette fenomenet både kan studeres med utgangspunkt i individers valg, i sosiale nettverk og ut fra strukturer på samfunnsnivå.
- Å forstå forholdet mellom historie og samfunnsvitenskapelige tilnærminger.
- Å reflektere over forholdet mellom vitenskap og egne synsmåter og samfunnsmessig praksis. Du skal utvikle evnen til kritisk lesning, akademisk skriving og sjølstendig tenking.
- Gjennom oppgaveskriving og tilbakemelding på utkast å framstille kompliserte sammenhenger skriftlig på en forståelig og presis måte og å se styrker og svakheter ved egen og andres tekster.
- Å presentere et faglig stoff muntlig.
Opptak og adgangsregulering
Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli enkeltemnestudent.
NB: Det er obligatorisk oppmøte første gang det gis undervisning. Møter du ikke opp første gang, mister du plassen på emnet.
Forkunnskaper
Anbefalte forkunnskaper
Vi anbefaler at studentene har avlagt minst 30 studiepoeng på 1000-nivå (ikke nødvendigvis i historie) før de starter med emner på 2000-nivå. Historieemner på 2000-nivå er fordypningsemner som krever innarbeidete studievaner og grunnleggende kunnskaper i historie.
Det forutsettes gode leseferdigheter i engelsk.
Undervisning
Undervisningen skjer i form av seminarer (tolv dobbelttimer)
Obligatorisk oppmøte : Det er obligatorisk oppmøte første undervisningsgang. Hvis du unnlater å møte første gang det er undervisning, vil du miste plassen på emnet. Dette vil si at du mister muligheten til å ta eksamen i emnet.
Godkjent obligatorisk aktivitet er gyldig i de to neste semestrene emnet blir gitt. Unntak kan forekomme hvis emnet skifter vurderingsform, undervisningsopplegg eller endres vesentlig på andre måter.
Eksamen
Emnet vurderes med en kvalifiseringsoppgave og en tre dagers hjemmeeksamen.
Hjemmeeksamen: Studentene får tre arbeidsdager til å besvare oppgaven. Oppgaven skal være på ca. seks til ti normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom). Eksamensbesvarelsen skal ha en forside med følgende informasjon: Kandidatnummer (ikke navn), emnekode, eksamensoppgavens tittel, institutt og semester.
Levering: Hjemmeeksamenen skal kun leveres i Fronter, ikke på papir. Besvarelsen må leveres i .pdf-format. For veiledning til hvordan du gjør om et dokument til .pdf, se veiledning for lagring i .pdf. I innleveringsprosessen i Fronter vil du bli bedt om å svare på spørsmål angående fusk og akademisk redelighet. Disse må besvares før besvarelsen kan lastes opp. For rettledning i hvordan du leverer eksamen i Fronter, se instruks for digital innlevering av eksamen.
Vi minner om at studentene selv er ansvarlige for at dokumentene er fullstendige. Besvarelser sensureres i den form de er levert i Fronter. Uleselige eller ufullstendige dokumenter blir vurdert deretter.
Vurderingsformen er integrert i undervisningen og det er derfor ikke mulig å ta eksamen i emnet uten opptak til undervisningen.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Det brukes én sensor, samt én bedømmersensor for et utvalg av besvarelser. En tilsynssensor vurderer den helhetlige faglige kvaliteten på emnet, inkludert vurderingsordningene.
Fagspesifikke karakterbeskrivelser for historie
Dato for sensur finnes under eksamen på semestersiden og karakterene vil etter denne datoen være tilgjengelig på Studentweb.
Begrunnelse og klage
Evaluering av emnet
Vi gjennomfører fortløpende evaluering av emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende evaluering.