-
Lærere: Førsteamanuensis Hilde Sandvik og Odd Arvid Storsveen
(hilde.sandvik@hi.uio.no, tlf 22 85 57 41, kontor 426 NHA)
o.a.storsveen@hi.uio.no. Tlf 22 85 81 83, kontor 312 NHA
Tid og sted: Mandag kl. 10:15
-12:00, Seminarrom 300 NHA (i perioden 24. januar til 18. april)
Nettadresse: http://www.uio.no/studier/emner/hf/hi/HIS4020/v04/ Studieplan m.m.
legges ut her.
Velkommen til kurs i metodelære. Her skal vi diskutere problemer og løsninger og finne fram til gode metodiske grep som du kan ha nytte av i masteroppgaven. Kurset kommer i tillegg til den hjelp du får hos veilederen din, det erstatter ikke veilederens spisskompetanse. I løpet av andresemester skal du begynne å arbeide med kildene til oppgaven din, skaffe deg oversikt over kildene og bli klar over de metodiske utfordringene du vil møte. Du skal skrive Prosjektbeskrivelse II der du reflekterer over metodiske problem i den oppgaven du har valgt og skissere din måte å angripe disse på. Prosjektbeskrivelse II blir vurdert til bestått/ikke bestått av veileder. Kunnskapen fram dit bygger du deg opp blant annet ved å delta på dette kurset..
På kurset tar vi opp ulike tema. Hvordan de skal konkretiseres kan vi diskutere. Her er et forslag, og det skal justeres etter første gang. Arbeidsformen på kurset blir innledning v. lærer, samt presentasjon av ulike oppgaver og diskusjon av metodiske problemer og løsninger.
Kurset har en anbefalt leseliste, men hvilken metodelitteratur du velger å forholde deg til er det du og veilederen din som bestemmer.
24.1. Masteroppgavens oppbygging, hvordan bruke kildene. (h/oa)
31.1. Kildekritikk (h/oa)
7.2. Politisk historie – hvordan studere politisk kommunikasjon (h)
14.2. Aktør-struktur-problemet (h)
21.2. Mentalitetshistorie, mikrohistorie, diskursanalyse (oa)
28.2. Kulturhistorie - sannhetsdebatten (oa)
7.3 Litteratur og fortellinger som kilde (heldags fellesseminar med 4021) (Sagakritikk, muntlige kilder, fortellinger) (h/oa)
14.3 Arkivstudier – proveniensprinsippet (arkivbesøk på Riksarkivet)h
4.4. Publiserte kilder – også kildene på nett (arbeidsseminar) (eks. digitaliserte folketellinger, lover, diplomer, tingbøker)h
11.4. Kvantitative teknikker – hvordan lese tendens i et materiale h
18.4. Etikk i historiefaget. Bruk og misbruk av historie oa
Har du forslag eller ønsker? Kom med dem på seminaret i dag, eller ta kontakt via e-post: hilde.sandvik@hi.uio.no. Endelig studieplan presenteres neste gang
31.1 Kildekritikk
- Det funksjonelle kildebegrepet
- Opphavssituasjon
- Normative og performative kilder
- Sette uavhengige kilder opp mot hverandre
- Kildens troverdighet
7.2 Politisk kommunikasjon
- Politisk retorikk. (f.eks. Bjørgo- Heradstveit)
- Mistankens hermenutikk, Metodologisk individualisme og metodologisk kollektivisme (Seip og Sejersted som motpoler)
- Makt og motiv (Eks. Rian, Engh, Pharo)
Litteratur:
Jens Arup Seip, ”Ideologi og politikk”, To linjer i norsk historie, Høyre gjennom hundre år, s. 70-85, særlig 81-85, Universitetetsforlaget 1987
Francis Sejersted, ”Norsk historisk forskning ved inngangen til 1990-årene. Et oppgjør med den metodologiske individualismen”, Historisk tidsskrift 4:1989, s. 395-411, særlig s.405-411
Helge Pharo, Hjelp til selvhjelp. Det indisk-norske fiskeriprosjektets historie 1952-60 NUPI 1986, kap. 1 særlig s. 36
Sunniva Engh, Having it whose way and why:
Norwegian aid to Indian family planning 1971-1995, Hovedoppgave i historie,
Oslo 2001 (innledning og konklusjon)
Øystein Rian, ”Landkommisjonen 1661” Bratsberg på 1600-tallet. Stat og samfunn i symbiose og konflikt, Universitetetsforlaget, Oslo 1997, s.179-183
Daniel Heradstveit og Tore Bjørgo: Politisk kommunikasjon, Oslo 1996
14.2. Aktør-Struktur-problemet
- norm – praksis
- hvordan slutte fra spredt kildemateriale og få eksempler
Arne Jarrick og Johan Søderberg: ”Aktørstrukturalismen, ett nytt hugg på humanvetenskapens gordiska knut” Historisk tidsskrift (svensk), 1991
Du kan også lese artikler fra 4010-pensumet i grunnlagsproblemer: F.eks. Gilje Grimmen: ”Metodologisk individualisme og kollektivisme” og Knut Kjeldstadli: ”Struktur, norm, interesse – om historikerens behov for handlingsteori”
21.2
Mentalitetshistorie-Mikrohistorie-Diskursanalyse
28.2 Kulturhistorie – Sannhetsdebatten
Erling Sandmo, Mer og mindre sannhet, Historisk tidsskrift 1999, 387-399
Kåre Tønnesson, Om ”det samme”: virkelighetsoppfatning og sannhet, Historisk tidsskrift 2000, 96-99
Tor Egil Førland, ”Det er ikke sant alt som glimrer”: en kritikk av forestillingen om situerte sannheter og moralens primat, Historisk tidsskrift 2000 100-117
Erling Sandmo, Historie som fasit: et svar til Kåre Tønnesson og Tor Egil Førland, Historisk tidsskrift 2000, 403-419
Tor Egil Førland, Ekte postmodernister bryr seg ikke om virkeligheten: gjensvar til Erling Sandmo om sannhet og kulturhistorie, Historisk tidsskrift 2000 509-521
Erling Sandmo , Sannhetens historie, en avsluttende bemerkning, Historisk tidsskrift 2001 123-129
7.3.Litteratur og fortellinger
som kilde
- om sagakritikk, fortellinger i rettsmaterale, minnemateriale, muntlige kilder: intervju og fortelling
Edvard Bull, Skjønnlitteratur som sosialhistorisk kildemateriale, Studier i Historisk metode 1977
Jarle Simensen, Diktning og historie, Studier i Historisk metode 1977
Natalie Zemon Davis, Fiction in the
Archives: Pardontales and their Tellers in Sixteenth Century
Erling Sandmo, The history of truth and the
consept of violence, Fact, fiction and forensic evidence, Tingbokprosjektet,
Brian Brivati, Julia Buxton and Anthony Seldon,
The Contemporary history handbook,
Hanne Monclaire, (Kapittel 2. 1.) ”Historiografisk plassering” i Lederskapsideologien på Island i det trettende århundre. En analyse av gavegiving gjestebud og lederframtoning i islandsk sagamateriale, Dr. art avhandling Oslo 2003, 7-25
Muntlige kilder
Dagfinn Slettan: Minner og kulturhistorie, Trondheim 1994. (utdrag)
Liv Emma Thorsen: ”Å skape sitt eget kildemateriale”, i L.E. Thorsen: Det fleksible kjønn, Oslo 1993
Brian Brivati, Julia Buxton and Anthony Seldon,
The Contemporary history handbook,
11. 4
Kvantitative teknikker
- Kildekritikk nødvendig også av det som skal telles.
- Muligheter med datateknologien.
- Statistiske mål, Statistikk, samvariasjon,
- Å lese tendens, å være kritisk til tendenser, å påvise tendenser.
- Beskrive og klassifisere
- Seriell historie
Pat Hudson, History by numbers, Oxford 2000, Einar Lie og Hege Roll Hansen, Faktisk talt, Statistikkens historie i Norge, Oslo 2001,
Jan de Vriis:, ”Between
purshasing powe and the world of goods. Understanding the household economy i
Einar Lie og Hege Roll Hansen, Faktisk talt, statistikkens historie i Norge, 2001, utdrag
18.4 Etikk i historiefaget. Bruk og misbruk av historie
Knut Kjeldstadli: ”Bruk og misbruk av historien”, paper på forskerutdanningskonferansen i Tromsø 2002 (upublisert)
Sivert Langholm, ”Samfunnsvitenskap og humanioras oppgaver og ansvar: sannhet og relevans”, Etiske refleksjoner om oppgaver og ansvar i samfunnsvitenskap og humaniora, red Y. Løchen, 1997
Georg G. Iggers: ”The
Uses and Misuses of History and the Responsibility of the Historians” i
Proceeding Actes, 19th International Congress of Historical Sciences, Universitetet
i Oslo 2000
Erik Hobsbawm: ”The
new threat to history” , Brian Brivati, Julia Buxton and Anthony Seldon, The
Contemporary history handbook,
Forskningsetiske retningslinjer