IDE2061 – Globaliseringens idehistorie

Timeplan, pensum og eksamensdato

Kort om emnet

Vår tid sies å være globaliseringens tidsalder. Men globaliseringen har også en historie og en idéhistorie. Hva innebærer det å leve i globaliseringens tidsalder og hvordan endrer dette forståelsen av fortiden? Den politiske idéhistorien har vært dominert av tanker om staten, fra Platon til Hegel. Det finnes imidlertid også en kosmopolitisk idétradisjon som handler om menneskerettigheter, folkerett og hvordan en eventuell verdensstat bør organiseres. Global offentlighet, global sivilt samfunn, kulturforskjeller og miljøpolitikk er viktige temaer i dagens kosmopolitisme. Dessuten har den personlige dimensjonen alltid stått sentralt i kosmopolitismen. Man spør hva en verdensborger er og om verdensborgerens liv er det gode liv? Kosmopolitismens tankehistorie er vevd sammen med reiseskildringens filosofi og sjangerhistorie. Endelig er det en nær, men lite belyst sammenheng mellom kosmopolitisme som idétradisjon og faghistorikernes arbeid med å skrive globalhistorie. Emnet gir en innføring i trekk ved globalhistorie som fagtradisjon, fra 1800-tallets eurosentrerte ”universalhistorie” til dagens miljøorienterte globalhistorie.
Emnet passer kanskje særlig for studenter som er interessert i å arbeide internasjonalt.
Dagens globale kultur er visuell. Film brukes aktivt i undervisningen i dette emnet.

Hva lærer du?

Etter å ha tatt dette emnet forventes det at studenten har tilegnet seg:

• evnen til å tenke idéhistorisk rundt følgende tre problemområder: globalisering, verdensborgerskap og globalhistorie.
• kunnskaper om klassiske tekster innen den kosmopolitiske idétradisjonen
• kunnskaper om globaliseringsteori og globaliseringskritikk
• ferdigheter i å vurdere og formidle sentrale trekk ved globaliseringens idéhistorie
• evnen til å se idéutviklingen i sammenheng med andre sider av samfunnslivet, slik som politikk, teknologi og økonomi
• evnen til å lese og utlegge relativt krevende tekster og sette dem inn i en idéhistorisk kontekst

Opptak og adgangsregulering

Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli enkeltemnestudent.

Forkunnskaper

Obligatoriske forkunnskaper

Generell studiekompetanse

Anbefalte forkunnskaper

Lesekunnskaper i engelsk, EXFAC03-IDE, IDE1101, IDE1102, IDE1103

Undervisning

Emnet baserer seg på en kombinasjon av forelesninger og seminarer, til sammen 14 dobbelttimer. På seminardelen forventes det aktiv deltakelse fra studentene gjennom innlegg, diskusjon og spørsmål.

I løpet av semesteret må hver student få godkjent minst ett muntlig fremlegg i seminarundervisningen.

Eksamen

Hjemmeeksamen over en periode på 3 arbeidsdager ved semesterets slutt.

Godkjenning av muntlig fremlegg er en forutsetning for at man skal kunne avlegge eksamen.

Tidligere eksamensoppgaver

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Begrunnelse og klage

Hvordan be om begrunnelse
Hvordan klage på karakterfastsetting eller formelle feil

Evaluering av emnet

Vi gjennomfører fortløpende evaluering av emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende evaluering.

Emneevaluering våren 2007

Fakta om emnet

Studiepoeng
10
Nivå
Bachelor
Undervisning

Emnet utgår våren 2012

Undervisningsspråk
Norsk