KULH1080 – Fortelling og kultur - Norden
Beskrivelse av emnet
Kort om emnet
Svært mye menneskelig kommunikasjon foregår i form av fortellinger. En fortelling kan defineres som et språklig forløp som skildrer et hendelsesforløp. Innen kulturhistorien studeres hverdagens og folkekulturens gamle og nye fortellinger. De reflekterer menneskers opplevelser og oppfatninger av egen tilværelse og livsform.
Kommunikasjonsperspektivet er viktig her: Fortellinger utformes gjennom kommunikasjon mellom forteller og miljø, ofte i et sammensatt spill av motiver, intensjoner og kulturelle prosesser hvor også erindring står sentralt (Eriksen og Selberg 2006). Fortellinger har vært brukt til å skape individuelle og kollektive identiteter, der et bevisst utvalg av fortellinger har inngått både i inkluderende og ekskluderende repertoarer (Hodne 1994).
Fortellinger har imidlertid også sine særpregede former - fra vitsen og gåten til eventyret og sagnet - og bruken av fortellingene har sin særpregede sosiale og kulturelle forankring som er viktige å forstå (Oring 1986/ Eriksen og Selberg 2006). Fortellingene kan ofte knyttes til bestemte motivkretser, de "handler om noe", og kan være kilder til et vidt spekter av kulturelle forestillinger. De kan også reflektere hvordan motivene skifter fra generasjon til generasjon, og inngår i stadig nye kulturelle sammenhenger (Aukrust og Eriksen 1999). Forholdet mellom tradisjon og kulturell erindring vil derfor være et sentralt perspektiv i forståelsen av fortellinger og deres funksjon (Halbwachs 1992).
Informasjons- og kildeverdien i folkelige fortellinger er sammensatt. De kan avdekke både konflikt og enighet, og det som fortelles, forutsetter også at noe forblir ufortalt. Det å beherske fortellingene er dermed også et uttrykk for kulturell makt (Amundsen, Hodne og Ohrvik 2002). Dette samspillet mellom fortelling og kultur er dette emnets viktigste tema.
Hva lærer du?
Studenten skal tilegne seg kunnskaper om ulike former for folkelig fortelling som har utspring både i det førindustrielle samfunnet og i vår tid. Gjennom kurset skal studenten skaffe seg en forståelse av slike fortellingers struktur, funksjon, kildeverdi og kulturelle kontekst.
Kurset gir kunnskap om forskjellige folkelige fortellingers innhold og funksjon i ulike samfunnsformer. Det gir kompetanse på feltet kulturanalyse og kulturforståelse, og er derfor relevant i museumsarbeid og annen kulturforvaltning, i skolen, massemedier og i arbeid med flerkulturell problematikk.
Gjennom undervisning og egenstudier skal studenten utvikle evne til kritisk lesning og akademisk skriving. Ved å skrive egne tekster og kommentere andres, skal studenten lære å forholde seg aktivt og selvstendig til fagstoffet og utvikle evnen til refleksjon og analyse.
Opptak og adgangsregulering
Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli enkeltemnestudent.
Enkeltemnestudenter kan melde seg til emnet fra 12. januar, dersom det er ledig kapasitet
Forkunnskaper
Obligatoriske forkunnskaper
Emnet krever kun generell studiekompetanse.
Anbefalte forkunnskaper
Emnet bygger på kunnskap tilsvarende generell studiekompetanse.
Overlappende emner
Emnet overlapper med deler av folkloristikk grunnfag
Undervisning
Emnet baserer seg på en kombinasjon av forelesninger (8 dblt) og seminarundervisning (2 dblt.) knyttet til IKT-basert oppgaveskriving. Undervisningsformen har som mål å aktivisere studentene i læringsprosessen og å gi tilbakemelding på faglig fremgang.
Midtveis i semesteret skal det leveres et førsteutkast til essayet samt to opponentkommentarer til førsteutkast skrevet av andre studenter. Alle arbeidene er obligatoriske og leveres i Fronter.
Innleveringsfristene vil bli gjort kjent i detaljert undervisningsplan.
Eksamen
Førsteutkast og opponentkommentarer må være innlevert til gjeldende frister for å kunne gå opp til eksamen.
Emnet vurderes med en mappe som innleveres ved slutten av semesteret.
Mappen skal inneholde: En kortoppgave på 1-3 sider og et essay på 6-8 sider. Det samlede omfanget skal være 10 sider (2300 tegn per side). Oppgavene gjøres kjent ved semesterstart.
Ved innlevering av mappe skal studenten også levere obligatorisk erklæring vedrørende fusk.
Vurderingsformen er integrert i undervisningen og det er derfor ikke mulig å ta eksamen i emnet uten opptak til undervisningen.
Eksamensspråk
Du kan besvare eksamen på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Søknad om engelsk oppgavetekst sender du til kontaktpunktet for emnet.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Begrunnelse og klage
Annet
Se også studieinformasjon på instituttets hjemmeside