Denne veiledningen retter seg i hovedsak mot studenter som arbeider med masteroppgave innen Estetiske studier. Den kan også være til nytte for masterstudentenes veiledere.
I emnebeskrivelsene for tverrestetiske masteroppgaver fremgår det at masteroppgaven kan være av tverrestetisk karakter og at problemstillingen som studenten velger å arbeide med skal knytte an til estetisk teori (formuleringene varierer noe fra fordypning til fordypning). Studentene presenteres for to mulige måter å arbeide tverrestetisk på:
Oppgavens emne kan enten 1) relatere en problemstilling felles for to estetiske fagfelt (fordypningsfag 1 og fordypningsfag 2 i bachelorgraden) til estetisk teori, eller 2) relatere en fagspesifikk problemstilling (fra fordypningsfag 1) til estetisk teori.
Hva innebærer dette i praksis? Det følgende listen utdyper hvordan man kan arbeide tverrestetisk , og den viser ulike måter å forstå selve begrepet tverrestetisk på. Betegnelsen "estetiske objekter" brukes her i vid forstand. Den refererer ikke bare til tradisjonelle estetiske objekter, men også til estetiske hendelser samt til objekter og hendelser som ikke tradisjonelt regnes som estetiske, men studeres innenfor en estetisk horisont. Listen er ikke uttømmende:
1. Komparasjon: Komparativ analyse av ulike estetiske objekter innenfor ulike kunst- eller uttrykksformer med en stilmessig, tematisk eller motivmessig fellesnevner (for eksempel Faust-motivet eller surrealistiske trekk).
2. Kombinasjon: Analyse av sammensatte estetiske objekter, det vil si objekter som kombinerer ulike estetiske uttrykk (for eksempel tekst og bilde eller musikk og teater).
3. Overføring: Analyse av estetiske objekter der et "konsept" overføres fra en kunstform til en annen eller fra et medium til et annet, slik at det oppstår ulike realiseringer eller "versjoner", med en selvstendig status (for eksempel adaptasjon fra bok til film eller fra teater til opera)
4. Overføring av teori: Analyse av estetiske objekter innenfor en spesifikk kunst- eller uttrykksform ved hjelp av begreper eller teorier som overføres fra et annet fagfelt (for eksempel anvendelse av begreper fra dramaturgien i studiet av reality-tv).
5. Genealogi: Analyse av estetiske objekter som går bakenfor moderne, etablerte faggrenser og arbeider historisk og genealogisk for å forstå fenomenets tilsynekomst og historie (for eksempel analyse av salongdiktning ikke som autonom diktning, men som et sosialt betinget fenomen).
6. Generelt: Analyse av estetiske objekter innenfor en spesifikk kunst- eller uttrykksform med utgangspunkt i generelle problemstillinger fra estetisk teori (for eksempel analyser som tar utgangspunkt i Walter Benjamins tenkning om kunstverket i reproduksjonsalderen).
7. Generelt, teoretisk: Drøfting av teoretiske problemstillinger med utgangspunkt i estetisk teori (for eksempel hvordan estetiske fenomener forstås forskjellig i ulike teorier eller hvordan teoretiske begreper anvendes forskjellig innefor ulike teorier).
Veiledningen er utarbeidet av Liv Hausken og Marit Grøtta.