FRA1301 - Høst 2003

FRA1301 - Fransk litteratur 1

� Identit�, existence, langue �

En innf�ring i fransk prosalitteratur

Tid og sted for undervisning

Tirsdag� kl. 12:15 -14:00, Seminarrom 454 P.A. Munchs hus

Fredag� kl. 12:15 -14:00, Auditorium 2 Sophus Bugges hus

NB! Se undervisningsplanen nedenfor for detaljer.

Undervisningspersonale

Hall Bj�rnstad. Treffetid: etter forelesning, NT304. e-mail: hallb@kri.uio.no

Gro Bj�rnerud Mo. Treffetid: tirsdag 10-11, NT420. e-mail: g.b.mo@kri.uio.no

Ingse Skattum. Treffetid: onsdag kl. 16-17, NT431. e-mail: ingse.skattum@kri.uio.no

Innledning

Dette emnet gir en innf�ring i fransk prosalitteratur fra det 17. til det 20. �rhundre.

�� Vi skal lese, diskutere og skrive om sju sentrale verker i den franske litter�re kanon. Den r�de tr�den gjennom semesteret vil v�re en tiln�rming til den litter�re teksten som et sted hvor identitet og eksistens bokstavelig talt �kommer til uttrykk�. Det dreier seg alts� ikke om � s�ke generelle teorier og trender, men snarere om � studere hvordan identitet og eksistensf�lelse dannes, fors�kes, fortolkes, skjerpes, forskyves (og muligens ogs� undergraves og sprenges) med forankring i konkrete tekstlige observasjoner.

�� Emnet krever aktiv deltakelse fra studentenes side: kritisk lesning, aktiv muntlig deltakelse, ukentlig innsending av e-mail til �diskusjonsforum�, innlevering av 3-6 skriftlige arbeider,� avsluttende mappeinnlevering som danner grunnlaget for muntlig eksamen (n�rmere opplysninger nedenfor). For � sette studentene i stand til dette vil det fra begynnelsen av semesteret fokuseres p� utvikling av begrepsapparat, analytisk tiln�rming og n�rlesningskompetanse. Det vil ogs� legges vekt p� � sette verkene inn i en st�rre (litteratur)historisk sammenheng.

�� Undervisning, diskusjon og muntlig eksamen vil foreg� p� fransk, og skriftlige arbeider og e-mails skal ogs� skrives p� fransk. For de studentene som f�ler at de sliter med � f� lest ferdig de lengste tekstene p� fransk, gj�res det imidlertid oppmerksom p� at seks av de sju verkene er tilgjengelige p� norsk (jfr. litteraturlisten nedenfor).

Arbeidsrytme

Undervisningen best�r av 17 dobbelttimer: foruten introduksjon og avslutning blir det to dobbelttimer i tilknytning til hvert av de sju verkene (tre dobbelttimer for det f�rste verket). Arbeidsrytmen blir da som f�lger:

Den f�rste dobbelttimen har form av en tradisjonell forelesning. M�let er � gi en bred introduksjon til verket, forfatteren og epoken, og � foreta en f�rste tiln�rming til teksten. Som forberedelse til dette m�tet skal studentene:

- orientere seg om og i verket (lese i angitt / utdelt bakgrunnsmateriale, litteraturhistorie etc; begynne p� (og gjerne avslutte) boka)

- eventuelt levere inn 2-siders oppgave til boka som ble diskutert sist (gjerne basert p� e-mail-posting og seminardiskusjon)

Den andre dobbelttimen vil foreg� som et seminar,� hvor studentene forutsettes � delta aktivt i analyse og diskusjon av verket ut fra emnets overordnete perspektiv. Denne samtalen er ment � v�re et ledd i en prosess som skal lede fram til et ferdig skriftlig arbeide. Prosessen begynner f�r seminaret, i den korte teksten hver student skal sende ut p� e-mail f�r dette m�tet (og som er en forutsetning for � f�� v�re til stede, jfr. nedenfor). Som forberedelse til dette m�tet skal studentene alts�:

- lese boka som skal diskuteres

- forberede seg til diskusjon / analyse

- sende ut e-mail-posting senest to timer f�r seminaret

Studentenes plikter

Studentenes plikter innenfor dette emnet kan summeres opp i f�lgende fire punkter:

Forberedelse & aktivitet. Det forutsettes at studentene m�ter vel forberedt og deltar aktivt i samtalen om tekstene. Har man problemer med � f� teksten �i tale�, kan lesesp�rsm�lene nedenfor v�re et nyttig hjelpemiddel.
E-mail-posting. F�r den andre dobbelttimen om hvert verk skal deltakerne sende ut en kort tekst (cirka en halv side) til de andre deltakerne i kurset pr e-mail via mailinglista FRA-1301@kri.uio.no. Utgangspunktet for teksten skal v�re en kort passasje fra ukens verk som studenten velger selv: et sitat man mener p� en eller annen m�te er interessant for en belysning av �identit�, existence et langue� i forbindelse med dette verket, og med en kort� begrunnelse for dette valget. Lesesp�rsm�lene nedenfor kan v�re et hjelpemiddel i denne prosessen. Passasjen man velger � kommentere kan v�re et klimaks, et vendepunkt, et typisk eksempel eller tvert i mot som uttrykker en dissonans i teksten, noe som skj�rer, som man ikke helt f�r til � stemme. Denne e-mailen (som skal v�re p� fransk) m� sendes ut senest kl. 10.15 p� seminardagen, slik at de andre deltakerne f�r en sjanse til � lese den p� forh�nd. NB! Det er en betingelse for � f� v�re til stede i seminardelen av kurset at man sender sin ukentlige e-mail.
Innlevering av skriftlige arbeider. I l�pet av semesteret skal studentene levere inn 3-6 skriftlige arbeider p� cirka 2 sider hver. Tematisk skal disse tekstene knytte an til emnets hovedperspektiv (om hvordan identitet og eksistensf�lelse �kommer til uttrykk� i (passasjer av) verket som diskuteres), og utgangspunktet skal v�re en n�rlesning av en helt kort passasje. Det skriftlige arbeidet kan med fordel bygge p� synspunkter og poenger som er kommet fram i e-mail-posting eller i seminaret. Studentene kan levere inn arbeider fortl�pende gjennom semesteret (maksimalt 6), men de m� forholde seg til tre milep�ler: f�rste arbeid m� senest v�re innlevert 23. september, andre arbeid senest 21. oktober og tredje arbeid senest 18. november, jfr. vedlagte undervisningsplan. NB! Disse tidsfristene er absolutte. For � f� g� opp til avsluttende eksamen, m� studenten ha f�tt godkjent minst tre oppgaver. Hvis en oppgave ikke godkjennes, avtales det i hvert tilfelle en ny (kort) frist for innlevering av en ny versjon av arbeidet.
Mappeinnlevering. Innen 2. desember skal studentene levere inn en mappe som vil danne grunnlaget for samtalen p� muntlig eksamen (selv om man ogs� m� kunne gj�re rede for de andre tekstene man har lest). Mappen skal best� av tre av de tidligere godkjente arbeidene, samt en kort tekst med studentens egen kommentar til de tre arbeidene. Hvis man har f�tt godkjent mer enn tre arbeider, kan man selv velge hvilke tre som skal inng� i mappen.� NB! Man har selvsagt anledning til � skrive om og korrigere i de godkjente arbeidene ut fra tilbakemeldingen man fikk fra seminarlederne, f�r man leverer dem inn i mappen. Det er alts� arbeidene slik de inng�r i mappen, og ikke den opprinnelig innleverte versjonen, som blir vurdert til eksamen.

Lesesp�rsm�l

Som det fremg�r av det ovenst�ende, vil de litter�re tekstene innenfor emnets opplegg bli behandlet i tre etapper: (i) vi leser teksten; (ii) vi diskuterer den, (iii) vi skriver om den (eventuelt med en fjerde etappe hvor vi diskuterer det vi har skrevet om teksten, i seminaret og p� muntlig eksamen). Her avhenger selvsagt diskusjon og skriving av lesningen. For � diskutere og skrive om litteratur i en akademisk sammenheng er det viktig � stille den litter�re teksten sp�rsm�l under lesningen. En erfaren akademisk leser vil gj�re dette automatisk, men for et innf�ringskurs kan det v�re verdt � fors�ke � formulere eksplisitt de sp�rsm�lene som senere vil v�re bare implisitt til stede.

�� Sp�rsm�lene som f�lger nedenfor er et fors�k p� en slik eksplisittering.

Det dreier seg alts� om lesesp�rsm�l til emnets sju tekster ut fra det overordnete perspektiv: �Identit�, existence, langue�. Listen er p� ingen m�ten fullstendig. Sp�rsm�lenes relevans vil variere fra tekst til tekst. Noen er kanskje helt irrelevante for enkelte av tekstene. Det er med andre ord ikke noe m�l absolutt � finne svar p� alle sp�rsm�lene. �n refleksjon i tilknytning til ett av sp�rsm�lene kan v�re nok til � skrive en god e-mail-posting, som s� kan utvikles til en utmerket� innleveringsoppgave. 15 sp�rsm�l til teksten du leser:

I hvilken grad bestemmes identiteten til personene fremstilt i teksten av deres kj�nn / seksualitet / klasse / hudfarge / nasjonalitet?
Hvilke faktorer i menneskets eksistens danner og / eller underminerer identitet i denne teksten? Hvilken funksjon har evt. faktorer som sykdom, d�d, fremmedgj�ring og kjedsomhet?
Kan individet forme og / eller undergrave en identitet som p�tvinges det? Er personene i teksten frie?
I hvilken grad struktureres teksten behandling av �Identit�, existence, langue� av en spenning mellom innvendighet og utvendighet (int�riorit� og ext�riorit�), mellom virkelighet og skinn (�tre og para�tre), mellom egentlighet og forstillelse (authenticit� og dissimulation)? Kan denne spenningen knyttes til konkrete tekstlige observasjoner, f.eks. av sanseverb?
Dannes identitet p� basis av eksklusjon (�Jeg er X fordi jeg ikke er Y�), og hvordan fremstilles i s� fall denne eksklusjonen?
Hva er forholdet mellom det menneskelige og det ikke-menneskelige (dyr, natur, Gud) i teksten?
Hva er forholdet mellom dr�m og virkelighet, mellom utopi og realitet?
Finnes det ett dominerende bilde eller retorisk virkemiddel (metafor, metonymi, ironi, antitese, etc) som forfatteren bruker for � fremstille en identitetsproblematikk?
Hva sier tekstens sjanger om forfatterens tiln�rming til eksistens og identitet? Hvilke f�ringer legger sjangervalget for hvordan eksistens og identitet behandles?
Finnes det steder i teksten som motsier det vi m�tte vite om forfatterens intensjon med teksten (fra �leserveiledning� i og utenfor teksten)?
Finnes det steder i teksten hvor problematikken knyttet til �Identit�, existence, langue� behandles eksplisitt, p� et metaniv�?
Hvilken funksjon har eksplisitte og implisitte modeller / eksempler for identitetsdannelse og bruk av spr�ket i teksten? Refereres det til andre tekster som modeller? Leses det i tekstene? Finnes det fortellinger i teksten som har en eksemplarisk funksjon i s� m�te?
Skjer det en utvikling eller vekst i teksten hva ang�r v�r problematikk? Er det en l�rdom � h�ste? Blir tekstens personer, forfatteren eller leseren klokere i l�pet av teksten? Finnes det eksempler p� en motsatt (negativ) utvikling?
Antyder teksten p� noen m�te at det er noe utenfor eller hinsides spr�ket? Hvordan gir i s� fall teksten uttrykk for dette som ikke kan uttrykkes? Hvilken plass har det i forhold til f�lelse av identitet og eksistens?
Fremstilles spr�ket som et virkemiddel eller et hinder for � finne / uttrykke identitet? Stemmer dette overens med hvordan teksten rent faktisk fungerer?

Litteraturliste

1. Madame De La Fayette: La Princesse De Cl�ves

P� norsk: Prinsessen av Cl�ves, oversatt og med etterord av Anne-Lisa Amadou, Gyldendal, 2000.

2. Voltaire : Candide ou l'optimisme��

P� norsk: Candide eller Optimismen, oversatt av Paul Ren� Gauguin, Gyldendal, 2000.

3. Chateaubriand: �Ren�

P� norsk i Atala ; Ren� : to fortellinger, oversatt av Hall Bj�rnstad ; med etterord av Jon Holm, Aschehoug, Thorleif Dahls kulturbibliotek, 2001.

4. Honor� de Balzac: �Sarrasine� (finnes bl.a. i Roland Barthes: S/Z)

P� norsk i To noveller, oversatt og med etterord av Solveig Schult Ulriksen, Solum, 1982.

5. Gustave Flaubert: �Un c�ur simple� (i Gustave Flaubert : Trois contes)

P� norsk i Tre fortellinger, oversatt av Eiliv Eide, Bokvennen, 2002.

6. Camara Laye: L�enfant noir

Verket er ikke oversatt til norsk, men finnes p� engelsk i to ulike oversettelser: The Dark Child og The African Child.

7. Albert Camus: L��tranger

P� norsk: Den fremmede, oversatt av Leif Tufte, Gyldendal, 1999.�

Forskningsressurser

- Sekund�rlitteratur til de sju pensumtekstene.�� Noen kortere sekund�rtekster vil bli delt ut i tilknytning til forelesningene. Ellers henvises det til forordene i utgavene vi leser og til kommentarlitteratur tilgjengelig hos Gnist-Akademika (�n h�ndbok av typen �para universitaire� er bestilt for de seks pensumtekstene hvor dette finnes) og p� Universitetsbiblioteket (et hav av sekund�rlitteratur b�de p� SB og UHS). Det understrekes imidlertid at v�rt fokus er de litter�re tekstene og ikke sekund�rlitteraturen.

- Litteraturhistorie.�� Forelesningene vil gi en innf�ring i de sju tekstenes litteraturhistoriske kontekst, og noe tilleggsmateriale vil bli delt ut i tilknytning til forelesningene. Ellers henvises det til diverse franske litteraturhistorier tilgjengelig p� Universitetsbiblioteket (b�de SB og UHS). Det er ikke n�dvendig � g� til innkj�p av en fransk litteraturhistorie for � f�lge dette emnet.

- Oppslagsverker.�� I tillegg til Petit Robert, som er et uunnv�rlig hjelpemiddel, henvises det til franske historiske, retoriske og etymologiske ordb�ker som er tilgjengelig p� Universitetsbiblioteket (b�de SB og UHS). Legg merke til at Petit Robert gir informasjon om oppslagsordenes etymologi og historie, og dessuten en f�rste definisjon av retoriske termer.

- Online-ressurser.�� Utrolig mye relevant informasjon finnes p� internett, men her er det enda viktigere enn ellers � innta en kritisk holdning til sine kilder. De fire f�lgende nettstedene kan v�re nyttige hjelpemidler :

http://www1.appstate.edu/dept/fll/critvocab.html ��inneholder et fransk �vocabulaire critique� for arbeid med litter�re tekster, riktignok med engelske oversettelser, men likevel nyttig for den som vil utvide sitt litteraturkritiske begrepsapparat.
http://www1.appstate.edu/dept/fll/fre_critical_vocab.html ��inneholder et generelt fransk �vocabulaire critique�, alts� ikke bare myntet p� litteraturkritikk, men for argumentasjon overhodet: �mots de liason�, �phrases d�introduction�, �phrases et conjonctions de cause�, etc, dels med franske eksempler, dels med engelske oversettelser. Dette nettstedet kan v�re et sv�rt godt hjelpemiddel i arbeidet med � utvikle et mer variert og samtidig presist og nyansert argumentativt vokabular p� fransk.
http://www.educnet.education.fr/lettres/res/term.htm ��inneholder en sv�rt detaljert liste med �terminologie litt�raire�, organisert tematisk, men uten forklaring eller eksempler.

� http://www.utm.edu/departments/french/french.html ��er ogs� kjent under navnet �TennesseeBob�s Famous French Links�, og m� v�re en av de beste samlingene lenker til frankofone nettsteder som finnes. Litteratursidene inneholder hundrevis av lenker til nettsteder med tekster av / om forfatterne av de sju tekstene vi skal lese.

- Fransk stavekontroll.�� NB! De fleste stavefeil og mange grammatiske feil (f.eks. samsvarsb�yning) lukes enkelt bort ved bruk av franske stavekontroll. Hvis man ikke har fransk stavekontroll i tekstbehandlingsprogrammet p� sin egen PC, m� man kj�re en slik stavekontroll p� en maskin p� HF f�r man sender ut en e-mail-posting eller leverer inn et skriftlig arbeid. � sende fra seg et dokument man ikke har kj�rt stavekontroll p� er ikke bare uklokt, men ogs� respektl�st overfor de som skal lese det.

- Kildehenvisninger.�� For en innf�ring i akademisk referanseteknikk (hvordan man angir sine kilder n�r man siterer direkte eller omskriver et resonnement eller en definisjon fra en annen tekst), henvises det til nettsiden: http://www.ub.uio.no/uhs/sok/fag/RomSpr/infositering.html

og s�rlig til lenken �Hvordan skrive litteraturliste?� Det er imidlertid viktig � legge merke til referanseteknikken i den franske sekund�rlitteraturen vi leser, siden den franske praksisen avviker fra den norske og amerikanske (som presenteres p� den angitte nettsiden) n�r det gjelder kildeangivelsens form.

- Etiske retningslinjer.�� For retningslinjer ved behandling av fusk / fors�k p� fusk til eksamen henvises det til f�lgende nettside:

http://www.uio.no/admhb/reglhb/studier/fuskesaker.html

og s�rlig til dette dokumentets avsnitt 5b. Legg merke til at kilden til �l�n� av tekst fra internett er sv�rt lett � spore opp med en s�kemotor (man skriver bare noen ord fra den mistenkelige passasjen inn og s�ker p� denne strengen).

Undervisningsplan og tidsfrister

Emnet undervises av Hall Bj�rnstad (HB), Gro Bj�rnerud Mo (GBM) og Ingse Skattum (IS).

�� NB! Innleveringsdatoene for mappe og skriftlige arbeider er � betrakte som eksamensdatoer. Innlevering etter fristen medf�rer derfor stryk, med mindre det forevises gyldig legeerkl�ring. Skriftlige arbeider kan leveres til undervisningspersonalet etter forelesningene eller i deres treffetid. Levering via universitetets internpost eller direkte i undervisningspersonalets posthylle godtas ikke. Besvarelser pr brev, poststemplet senest den dagen tidsfristen faller, adresseres til:

Gro Bj�rnerud Mo

KRI

Postboks 1007 Blindern

0315 Oslo

Uke 1 (=18-22 august):

tirsdag 19. august: Introduksjon (HB & GBM)

fredag 22. august: La Princesse De Cl�ves #1 (HB)

Uke 2 (=25-29 august):

tirsdag 26. august: La Princesse De Cl�ves #2 (HB)

fredag 29. august: La Princesse De Cl�ves #3 (HB) (NB! siste frist for utsending av e-mail-posting er kl. 10.15 fredag morgen)

Uke 3 (=1-5 september):

tirsdag 2. september: Ren� #1 (HB)

fredag 5. september: Ren� #2 (HB) (NB! siste frist for utsending av e-mail-posting er kl. 10.15 fredag morgen)

Uke 4 (=8-12 september):

tirsdag 9. september: �Sarrasine� #1 (GBM)

Uke 5 (=15-19 september):

tirsdag 16. september: �Sarrasine� #2 (GBM) (NB! siste frist for utsending av e-mail-posting er kl. 10.15 tirsdag morgen)

Uke 6 (=22-26 september):

tirsdag 23. september: siste frist for innlevering av f�rste skriftlige arbeid (arbeidet kan leveres til Gro Bj�rnerud Mo i hennes treffetid kl. 10-11)

fredag 26. september: L�enfant noir #1 (IS)

Uke 7-8 (=29. september � 10. oktober):

Studieuker

Uke 9 (=13-17 oktober):

fredag 17. oktober: L�enfant noir #2 (IS) (NB! siste frist for utsending av e-mail-posting er kl. 10.15 fredag morgen)

Uke 10 (=20-24 oktober):

tirsdag 21. oktober: �Un c�ur simple� #1 (GBM)

tirsdag 21. oktober: siste frist for innlevering av andre skriftlige arbeid

Uke 11 (=27-31 oktober):

tirsdag 28. oktober: �Un c�ur simple� #2 (GBM) (NB! siste frist for utsending av e-mail-posting er kl. 10.15 tirsdag morgen)

fredag 31. oktober: Candide #1 (HB)

Uke 12 (= 3-7 november):

tirsdag 4. november: Candide #2 (HB) (NB! siste frist for utsending av e-mail-posting er kl. 10.15 tirsdag morgen)

fredag 7. november: L��tranger #1 (HB)

Uke 13 (= 10-14 november):

tirsdag 11. november: L��tranger #2 (HB) (NB! siste frist for utsending av e-mail-posting er kl. 10.15 tirsdag morgen)

fredag 14. november: Oppsummering (HB & GBM)

Uke 14 (= 17-21 november):

tirsdag 18. november: siste frist for innlevering av tredje skriftlige arbeid�� (arbeidet kan leveres til Gro Bj�rnerud Mo i hennes treffetid kl. 10-11)

Uke 15 (= 24-28 november):

Skriveperiode

Uke 16 (=1-5 desember):

tirsdag 2.desember: siste frist for innlevering av mappe m/ (forbedret versjon av) tre godkjente arbeider og kort egenvurdering av disse og sammenhengen mellom dem. Mappen kan leveres til Gro Bj�rnerud Mo i hennes treffetid kl. 10-11, eller sendes pr post til adressen gitt ovenfor.

Uke 17 (=8-13 desember):

Muntlig eksamen