Hva kjennetegner en god besvarelse?

Jeg minner f�rst om oppgaveformuleringen fra emnets informasjonspakke (i punkt 3 under �Studentenes plikter�):

Tematisk skal disse tekstene [de 2-siders skriftlige arbeidene] knytte an til emnets hovedperspektiv (om hvordan identitet og eksistensf�lelse �kommer til uttrykk� i (passasjer av) verket som diskuteres), og utgangspunktet skal v�re en n�rlesning av en helt kort passasje. Det skriftlige arbeidet kan med fordel bygge p� synspunkter og poenger som er kommet fram i e-mail-posting eller i seminaret.

Denne formuleringen er bevisst gjort vid. Det finnes ikke ett standardoppsett som er det eneste saliggj�rende; en god besvarelse kan v�re bygget opp p� mange m�ter. Samtidig kan selvsagt denne friheten oppleves som ukomfortabel. For � sirkle inn hva en god besvarelse er, kan det v�re nyttig f�rst � se litt n�rmere p� hva den ikke er:

En god besvarelse inneholder ikke komplett handlingsreferat for romanen / novellen man skriver om. B�de dere som skriver og vi som leser besvarelsen kjenner teksten godt fra f�r, og handlingsreferat er bare relevant der hvor det tjener til � belyse problemstillingen man diskuterer og for � situere passasjen man n�rleser. Referat fra handlingen skal alts� ha en funksjon i argumentet deres, og er ikke et m�l i seg selv.
En god besvarelse inneholder ikke en omfattende generell introduksjon om epoken og forfatteren. Det er ikke n�dvendig � eller interessant � � bevise at teksten tilh�rer sin epoke. De litteraturhistoriske kategoriene kan utgj�re en ramme for lesningen, men er ikke noe man m� forholde seg til selv om det ikke egentlig belyser besvarelsens argument eller n�rlesning. Det er for eksempel ikke noe poeng i seg selv � konstatere at Ren� er et romantisk verk gjennom sine landskapsbeskrivelser, men en slik konstatering (NB! gjennom konkrete sitater fra teksten) kan v�re utgangspunktet for en spennende diskusjon av deres funksjon innenfor en st�rre sammenheng (naturlengselens tvetydige posisjon, naturen som metafor for sjelen, etc).
En god besvarelse pr�ver ikke � si alt, pr�ver ikke � gi en helhetstolkning av verket, men fokuserer p� ett aspekt ut fra v�rt emnes overordnete perspektiv �Identit�, existence, langue� (et aspekt som kanskje s� i neste runde kan tillate en � si noe om den st�rre helheten). Lesesp�rsm�lene fra emnets informasjonspakke kan (men m� ikke) v�re et godt utgangspunkt her.
En god besvarelse inneholder ikke mange og lange sitater fra teksten man skriver om. Poenger er � holde seg til �n eller noen f� passasje(r) og g� i dybden her. Sitatene skal belyse problemstillingen man diskuterer (eventuelt kan denne problemstillingen selv vokse ut av passasjen man siterer innledningsvis). Alle sitater skal kommenteres p� en eller annen m�te: Hva sier det? Hvordan? Hva er passasjens funksjon? Hvorfor har du det med? (Hvis ingen av disse sp�rsm�lene gir et interessant svar, kan det v�re en indikasjon p� at sitatet ikke h�rer med i besvarelsen.)
En god besvarelse inneholder ikke mange og lange sitater fra sekund�rlitteraturen. Det er viktig at man jobber med � finne sin egen (franske) stemme, og at man stoler p� denne. Alle l�n, b�de p� id�- og formulerings-planet, m� oppgis med referanse i fotnote, og man skal generelt bare bruke det der det kan belyse ens egen tekstlesning. � basere seg for mye p� det andre har skrevet om samme tekst er ikke bare akademisk uakseptabelt (jfr.�Obligatorisk erkl�ring vedr. fusk�) men ogs� sv�rt ugunstig for ens egen l�ring.
En god besvarelse unng�r generelle utsagn av typen �Dette er noe som kjennetegner alle Balzacs romaner: �� eller �Ren� er det viktigste verket for � forst� den franske romantikken�. Besvarelsen dreier seg om �n tekst, og det er ikke n�dvendig � gi inntrykk av en mye st�rre l�rdom enn den man har (leser ender raskt opp med � sp�rre seg: �Hvor mange av Balzacs romaner har n� egentlig denne studenten lest?�).
En god besvarelse unng�r � profilere egne meninger om generelle sp�rsm�l. Om du mener at romantikken begynte i 1810 eller at realismen kjennetegnes av x, y og z er mindre interessant. Det er heller ikke n�dvendig � bruke plass p� � understreke hvor usedvanlig godt du likte (eller mislikte) teksten du skriver om. Din subjektivitet b�r komme til uttrykk gjennom besvarelsens �stemme� og din fortolkning, ikke gjennom denne typen generelle vurderinger.

En god besvarelse unng�r alts� i st�rst mulig grad de sju svakhetene skissert ovenfor. Den har en klar problemstilling som diskuteres i dialog med en eller flere passasjer fra den litter�re teksten (enten kan problemstillingen v�re en vei inn i passasjen eller passasjen kan gi problemstillingen, jfr. nedenfor). Den har en klar �stemme� som ikke blir borte i sitater fra og parafraser av prim�rteksten og sekund�rlitteraturen. Den trekker inn sitater fra prim�rteksten og poenger fra litteraturhistorie og annen sekund�rlitteratur bare der hvor det tjener til � belyse den problemstillingen man diskuterer.

�� Hvordan en god besvarelse konkret ser ut, lar seg ikke sette opp p� noen formel. Det er imidlertid to veier inn, to ulike grep for � komme i gang som har vist seg � fungere bra i praksis:

a) fra teksten til problemstillingen

Her f�lger man helt strengt opplegget for e-mail-posting slik det er beskrevet i emnets informasjonspakke (i punkt 2 under �studentenes plikter�):

Utgangspunktet for teksten skal v�re en kort passasje fra ukens verk som studenten velger selv: et sitat man mener p� en eller annen m�te er interessant for en belysning av �identit�, existence et langue� i forbindelse med dette verket, og med en kort� begrunnelse for dette valget. Lesesp�rsm�lene [som ogs� finnes i informasjonspakken] kan v�re et hjelpemiddel i denne prosessen. Passasjen man velger � kommentere kan v�re et klimaks, et vendepunkt, et typisk eksempel eller tvert i mot som uttrykker en dissonans i teksten, noe som skj�rer, som man ikke helt f�r til � stemme.

Som et elegant eksempel p� denne tiln�rmingen vil jeg sitere to setninger fra en studentbesvarelse:

�� Denne besvarelsen �pner ganske enkelt med et kort sitat fra teksten: en sentral men ogs� g�tefull setning, hvoretter det sl�s fast: �Cet extrait obscur semble anticiper ce qui est le sujet de l�histoire, et ��, og deretter kommer et par setninger som viser at dette er en identitetsproblematikk (uten n�dvendigvis � relatere det eksplisitt til et av lesesp�rsm�lene) og stiller et sp�rsm�l som �pner sitatet mot resten av teksten. Det korte introduksjonsavsnittet avsluttes med: �Pour venir au bout de cela, il faut suivre de pr�s��. Dermed har resten av besvarelsen f�tt sin motivering: den trekker inn noen f� sitater fra senere i novellen, og det oppst�r en gjensidig belysning mellom disse senere sitatene p� den ene side og den opprinnelige passasjen og problemstillingen som ble lest ut av denne p� den annen side.

b) fra problemstillingen til teksten

Denne tiln�rmingen tar utgangspunkt i en problemstilling relatert til �Identi�, existence, langue� og gir den en formulering som kan diskuteres i dialog med konkrete sitater fra teksten. �pningsavsnittet blir her kritisk, siden det erfaringsmessig er lett � vikle seg inn i lange intetsigende litteraturhistoriske utlegninger.

�� Som eksempel vil jeg her sitere et kort men poengtert �pningsavsnitt fra en studentbesvarelse: � On sait que, selon Chateaubriand, la fonction de Ren� est de montrer comment la religion constitue le seul rem�de contre ce qu�il appelle � le vague des passions � (note med referanse her). Mais est-ce que Ren� lui-m�me sera vraiment gu�ri de son mal ? Dans ce qui suit, je vais analyser deux passages de l��uvre : d�abord pour souligner la pr�sence de ce � vague des passions �, ensuite pour en �tudier le rem�de propos�. J�esp�re pouvoir montrer que Ren� n�est peut-�tre pas aussi � re-n� � (au sens religieux d�une nouvelle naissance) que le pense l�auteur. �

I begge tilfeller (enten man g�r fra teksten til problemstillingen eller omvendt) kan man bidra til � gi oppgaven et klarere fokus ved � gi den en tittel, men det er ikke n�dvendig.

�� Det sier seg selv at en god besvarelse ikke er noe man setter seg ned og utarbeider fra �scratch� etter at man har lest teksten. Den vokser frem under lesningen (og gjen-lesningen) av teksten man skriver om, ut fra ting man legger merke til i teksten, passasjer som sl�r en, sp�rsm�l som reiser seg � og dette i dialog med emnets lesesp�rsm�l. Disse ideene fra lesningen kan s� testes og bygges videre i e-mail-posting og i seminardiskusjonen f�r de danner grunnlaget for en god besvarelse.

Rettskriving

Det er fremdeles mange som ikke bruker � eller i hvert fall ikke drar full nytte av �� tekstbehandler-programmets stavekontroll og �grammar check�. Resultatet er lang rekke� fullstendig un�dvendige feil (un�dvendige siden de s� enkelt kunne v�rt unng�tt).

En del feil dukket opp i mange av besvarelsene. Husk ved neste korsvei p� at (konstruksjoner merket med stjerne og gjennomstrekning er eksempler p� feil spr�kbruk):

Det heter �il s�agit de�, en upersonlig konstruksjon. �Denne historien handler om en familie�� Dans cette histoire, il s�agit d�une famille � � (og ikke: * ~~Cette histoire s�agit d~~�une famille �).
�det samme� � � la m�me chose � (og ikke bare � le m�me �)
* Il fait beaucoup ~~des~~ erreurs. � Il fait beaucoup d�erreurs. (Grammatisk forklaring: beaucoup er et mengdesadverb som konstrueres med preposisjonen de, og da kan man ikke bruke delingsartikkelen des.)
* je ~~croix~~ � je crois
Etter den sammensatte konjunsjonen � comme si � skal det alltid brukes imperfektum. (Eksempel: � Il fait des erreurs dans son analyse comme s�il ne connaissait pas le texte. �)
Det heter � en m�me temps que � � (og ikke: * au m�me temps que).
Det finnes ikke genitiv-s p� fransk: � Ren�s s�ster � � � la s�ur de Ren� �.
Det franske � �a � er for muntlig for akademisk prosa. Noen ganger kan det erstattes med � cela � eller � ceci �, men ofte er det n�dvendig � finne et annet uttrykk. Legg merke til at � comme �a � mange ganger (men slett ikke alltid) kan� erstattes med � ainsi �.
Pass p� forskjellen mellom de relative pronomenene� �qui� (subjekt) og �que� (objekt), s�rlig i konstruksjonene �ce qui� og �ce que�. (Eksempel: � Ce qui me choque dans ce que tu dis est � �)