Første seminar: Nyliberalismens framvekst og begrepsavklaring
Før vi går i gang med nyliberalismen I Latin-Amerika er det nyttig å diskutere hva vi mener med ordet “nyliberalisme”. Med dette formålet vil vi både innta et historisk perspektiv og se på nyliberalismens framvekst, og en begrepsmessig avklaring.
Ordet nyliberalisme indikerer at det dreier seg om en ny form for liberalisme. Det er med andre ord 1800-tallets klassiske liberalisme som har vendt tilbake i en ny form. Dette betyr at det må ha vært noe mellom liberalismen og nyliberalismen, en historisk periode skiller de to liberalismene. Hvis vi kan si noe om hva som kjennetegner denne perioden, vil vi kunne plassere framveksten av nyliberalismen historisk og danne oss en idé om hva den voskte fram i opposisjon mot.
Uten noen som helst ambisjon om å tegne et helhetlig eller nyansert bilde, kan jeg nevne tre historiske eksempler.
1. Etter den økonomiske krisa i 1930 var det I økende grad John Manyard Keynes ved Cambridge og hans motkonjunkturpolitikk som preget økonomifaget. Konservative økonomer ved London School of Economics hentet i 1931 økonomen Friedrich Hayek, i et forsøk på å finne en økonom som kunne tilbakevise Keynes argumenter og vinne debatten for den klassiske liberalismens økonomiske politikk. Keynes gikk seirende ut av denne debatten, mens Hayek etter hvert ga opp økonomifaget og ble politisk filosof og en av lederne for den nyliberale bevegelsen.
Den kalde krigen ble, både globalt og i Latin-Amerika, preget av kampen mellom kapitalisme og kommunisme. Det var vanlig I denne perioden å framholde at statens evne til å vri kapitalismen I en mer rettferdig retning var en forutsetning for å slå tilbake den kommunistiske trusselen. JFKs Alliance for Progress er et typisk eksempel på dette. Allerede i 1944 hevdet imidlertid Hayek i boka “The Road to Serfdom” at det var motsatt; hvis du først gir staten lillefingeren, begir du deg ut på “veien til trelldom” som nærmest uunngåelig vil ende i kommunisme.
I etterkrigstidens Latin-Amerika var det moderniseringsteorien som preget konservatives syn på økonomien. Den viktigste boka i så henseende var antakelig W. W. Rostov “The stages of economic growth: A non-communist manifiesto”. Færre er klar over at den samme Rostov beskrev Reagans nyliberale økonomiske dreining som “The Barbaric Counter-Revolution” i boka med samme navn.
Hva kan disse tre eksemplene fortelle oss om nyliberalismens framvekst? Hva de fortelle oss om forholdet mellom kapitalisme, kommunisme, blandingsøkonomi og nyliberalisme? Sirkulerte de nyliberale ideene i elitegrupper som University of Chicago og Mont Pelerin Society i flere tiår uten å ha særlig politisk gjennomslag? Hvorfor?
Hvis nyliberalismen vokser fram i opposisjon til den rådende kapitalistiske modellen i perioden 1930-1975, hva betyr dette I en latinamerikansk kontekst? Innebærer det at nyliberalismen I Latin-Amerika stort sett er det motsatte av ISI?
Når det gjelder begrepsavklaring vil det altså være nyttig å se hvordan begrepene kapitalisme, nyliberalisme, blandingsøkonomi, velferdsstat og ISI forholder seg til hverandre.
Det er også nødvendig å trekke opp grensene mellom begrepene "nyliberalisme", "Washington Consensus" og "nyklassisk økonomisk teori".
”The Washington Consensus” er den vanligste betegnelsen på den nye markedsrettede økonomiske politikken som ble innført i de aller fleste latinamerikanske land. Personen som fant opp begrepet «Washington Consensus», John Williamson, argumenterer for at det har lite med nyliberalisme å gjøre, og at det snarere utrykker en grunnleggende enighet som hersket innenfor nyklassisk økonomisk teori på 1980- og 90-tallet.
Skal vi så tro på Williamson? Tja, det kan vi diskutere på seminaret. Williamson er åpenbart misfornøyd med at begrepet han skapte har blitt så negativt ladet, og han gjør et forsøk på dra begrepet opp fra søla.
Det hersker imidlertid liten tvil om at det er en klar forskjell på nyliberalisme (en slags "politisk filosofi" som først og fremst er normativ) og nyklassisk økonomisk teori (en fagdisiplin som først og fremst er deskriptiv, i det minste sett fra økonomenes eget perspektiv). Innebærer dette at «Washington Consensus» enten representerer «nyklassisk økonomisk teori» eller «nyliberalisme», men at den ikke kan representere begge deler samtidig? Hva er forholdet mellom disse tre begrepene?