Timeplan, pensum og eksamensdato

Kort om emnet

Emnet har som hovedtema cellebiologi, atom- og bindingsteori, elektron- og molekylstruktur av proteiner og nukleinsyrer, molekylær genetikk, fysikalske analysemetoder (optisk spektroskopi, røntgendiffraksjon, sedimentering, enzymkinetikk), EPR/NMR/MRI/PET teknologi og anvendelser, immunologi, genteknologi, strålingsfysikk, radioaktivitet og strålingsbiologi, medisinsk fysikk og diagnostikk, moderne stråleterapi.

Hva lærer du?

Emnet skal gi studenten innsikt i og erfaring med problemstillinger og metoder innenfor biofysikken, med særlig vekt på de delene av fagområdet (strålingsbiofysikk, medisinsk fysikk og magnetisk resonans) som er relevante for videre masterstudier innenfor studieretningen Biofysikk og Medisinsk Fysikk ved Fysisk institutt. Emnet skal også trene studenten i selvstendig arbeid, vitenskapelig rapportskriving og muntlig presentasjonsteknikk.

Etter emnet skal studenten kunne:

  • beskrive oppbyggingen av en eukaryot celle, funksjonen til de ulike organellene, og dens cellesyklus
  • beskrive enkel atom- og bindingsteori, sp, sp2, sp3 hybridisering, og diskutere elektronkonfigurasjonen til enkle molekyler
  • beskrive elektron- og molekylstruktur av proteiner og nukleinsyrer
  • beskrive RNA-molekylenes rolle i replikasjon, translasjon, og transkripsjon av DNA
  • kjenne til grunnprinsippene innen genteknologi og immunologi
  • beskrive grunnleggende prinsipp for røntgendiffraksjon og forklare diffraksjonsbildet av DNA
  • kjenne til grunnprinsippene innen sedimentering og enzymkinetikk.
  • forklare grunnprinsippene ved optisk spektroskopi.
  • beskrive radioaktivitet, stråledoser, RBE, LET, strålekvalitet, strålevektfaktor, organvektfaktor, oksygeneffekt, Bq, Gy, Sv, vekselvirkningsmekanismer, fotoelektrisk effekt, comptoneffekt, pardannelse,
  • foreta enkle beregninger av stråledoser
  • kjenne til basal strålebiologi, strålingskjemi, strålingsfysikk, og medisinsk fysikk i terapi og diagnostikk
  • beskrive prinsippene for EPR (elektron paramagnetisk resonans) spektroskopi, konstruere forventede EPR-spektre for tilfeldig valgt radikal, og beskrive i detalj EPR-spektrene til H- og D-atomene.
  • beskrive prinsippene for NMR (kjerne magnetisk resonans) spektroskopi og konstruere forventede NMR-spektre for tilfeldig valgt molekyl og kjenne til MRI (magnetisk resonans billeddannelse) og PET (positron emmisjons-tomografi).
  • skrive en kort vitenskapelig rapport og presentere den muntlig i en plenumsforsamling.

Opptak og adgangsregulering

Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli enkeltemnestudent.

Forkunnskaper

Obligatoriske forkunnskaper

I tillegg til generell studiekompetanse eller realkompetanse må du dekke spesielle opptakskrav.

Du må ha:

  • Matematikk R1 (eller Matematikk S1 og S2) + R2

Og en av disse:

  • Fysikk (1+2)
  • Kjemi (1+2)
  • Biologi (1+2)
  • Informasjonsteknologi (1+2)
  • Geofag (1+2)
  • Teknologi og forskningslære (1+2)

De spesielle opptakskravene kan også dekkes med fag fra videregående opplæring før Kunnskapsløftet, eller på andre måter.


Følgende emner må tas før første obligatorisk laboratorieundervisning i FYS3710:

Se eventuelt egen nettside for overgangsordninger mellom gamle og nye HMS-emner .

Anbefalte forkunnskaper

Overlappende emner

10 studiepoengs overlapp mot FYS290, som ble undervist for siste gang høsten 2002.

Undervisning

Emnet går over et helt semester med seks timer undervisning per uke (forelesninger og oppgaveløsning i grupper). Det vil i alt være fem obligatoriske ukesoppgaver. Disse oppgavene skal normalt være basert på gruppearbeid med muntlig (i plenum) og skriftlig rapportering og med student-selvevaluering i plenum.  I tillegg kommer to obligatoriske laboratorieøvelser med individuelle laboratorierapporter.

For å kunne delta på obligatorisk laboratorieundervisning er det et krav at følgende emner må være bestått tidligere enn første obligatorisk laboratorieundervisning i FYS3710:

Du må ta med dokumentasjon på at du har bestått HMS0503 - Laboratoriesikkerhet  og HMS0505 - El-sikkerhet når du møter på første obligatoriske laboratorieundervisning i FYS3710.

Ettersom undervisningen innebærer laboratorie- og/eller feltarbeid, bør du vurdere å tegne en egen reise- og personskadeforsikring. Les om hvordan du er forsikret som student.

Eksamen

For å kunne avlegge avsluttende eksamen må følgende være tilfredsstilt:

  • Tre av fem obligatoriske ukesoppgaver må være godkjent
  • To laboratorierapporter må være godkjent

Skriftlig, avsluttende eksamen (fire timer).

Hjelpemidler

Tillatte hjelpemidler:

  • Angell og Lian "Fysiske størrelser og enheter".
  • Rottman: "Matematisk formelsamling".
  • Godkjent elektronisk kalkulator.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Begrunnelse og klage

Adgang til ny eller utsatt eksamen

Studenter som dokumenterer gyldig fravær fra ordinær eksamen, kan ta utsatt eksamen i starten av neste semester.

Det tilbys ikke ny eksamen til studenter som har trukket seg under ordinær eksamen, eller som ikke har bestått.

Tilrettelagt eksamen

Søknadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.

Evaluering av emnet

Vi gjennomfører fortløpende evaluering av emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende evaluering.

Fakta om emnet

Studiepoeng
10
Nivå
Bachelor
Undervisning
Hver høst

Emnet undervises for siste gang høsten 2017. Det vil bli erstattet av FYS3700 fra og med høsten 2018.

Eksamen
Hver høst
Undervisningsspråk
Norsk (engelsk på forespørsel)