Læringsmål for allmennmedisin

I løpet av semesteret skal studentene tilegne seg de kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er nødvendige for selvstendig å kunne gjennomføre en fullverdig konsultasjon i allmennperaksis: Anamnese, klinisk undersøkelse, planlegging av videre utredning og behandling, oppfølging og rehabilitering. Mye av kunnskapsstoffet er gjennomgått tidligere. Nå skal studentene hente frem og integrere denne kunnskapen med ny kunnskap for å kunne anvende dette i praktisk legearbeid.

Læringsutbytte i allmennmedisin

Kunnskap

Ved slutten av 10. semester skal studenten kunne

• gjøre rede for fagperspektiver og arbeidsmåter i allmennmedisin
• gjøre rede for pasienter og sykdomstilfeller som er vanlige i allmennpraksis
• gjøre rede for den pasientsentrerte kliniske metode som et rammeverk for konsultasjoner i allmennpraksis
• kjenne allmmennmedisinske rammer og arbeidsteknikker
• beskrive styrker og svakheter ved allmennpraktikerens bruk av eget laboratorium
• gjøre rede for hvordan man har et problemorientert perspektiv på forordning av prøver
• gjøre rede for allmennmedisinens kliniske epidemiologi
• gjøre rede for oppbyggingen av primærhelsetjenesten og prinsippene for samarbeid og arbeidsdeling med det øvrige helsevesenet
• gjøre rede for rutiner og formalia for kommunikasjon og samarbeid med andre om enkeltpasienter
• beskrive allmennpraktikerens arbeid og ansvar for kronisk syke og for pasienter med særskilte behov (som rusproblematikk, minoritetsgrupper)
• gjøre rede for helsefremmende arbeid i førstelinjetjenesten

Ferdigheter

Ved slutten av 10. semester skal studenten kunne

• gjennomføre konsultasjonen etter den pasientsenterte kliniske metode, herunder også tiltaksfasen, hvor diagnosen er etablert og det i samråd med pasienten skal legges og gjennomføres en handlingsplan
• være i stand til å utrede, behandle og følge opp pasienter med fysiske, psykiske eller sosiale problemer i allmennpraksis
• håndtere de viktigste sykdoms- og symptompresentasjoner og deres behandling, samt vurdere hvorvidt en klinisk problemstilling krever strakstiltak
• på egenhånd vudere pasienter med sammensatte problemstillinger
• mestre førstehjelpsbehandling ved alvorlige skader og livstruende sykdommer
• gjennomføre konsultasjoner med fokus på indviduell risiko og individrettet forebyggende arbeid
• kunne planlegge og iverksette forebyggende tiltak
• anvende de viktigste klassifikasjonssystemene du møter i dette semesteret; ICPC, ICD og DRG
• kjenne til og kunne samarbeide med andre yrkesgrupper innen helsevesenet
• kunne vise at du gjennom trening i konsultasjoner med pasienter har tilegnet deg språk og atferd som fremmer god og entydig kommunikasjon og inngir tillit
• kunne tilpasse din framferd til pasientens alder, kjønn og kulturelle bakgrunn
• kunne hente inn relevant kunnskap og søke råd hos kollega/ veileder når problemene pasienten presenterer går ut over eget kompetansenivå

Generell kompetanse

Ved slutten av 10. semester skal studenten kunne

• vise evner til refleksjon omkring egen utøvelse av legearbeidet.
• kjenne de ulike formålene ved konsultasjoner i allmennpraksis, samt vise innsikt i de ulike utfordringer man møter ved å være allmennpraktiker.
• vise at du har innsikt i pasienters sykdoms- og legesøkningsatferd
• forsvarlig dokumentere og reflektere omkring eget klinisk arbeid
• være bevisst på hvor grensene for egen faglig kompetanse går
• kunne avvise urealistiske pasientforventninger/ønsker på en ivaretakende måte
• forklare risikobegrepet i klinisk allmennmedisin og hvilke utfordringer allmennlegen møter i forhold til risiko i konsultasjoner med enkeltpasienter eller i forhold til lokalbefolkningen
• gjøre rede for de forskjellige rollene allmennlegene kan ha i ulike faser av arbeidet med en pasient
• kunne erkjenne vanskelige verdivalg
• erkjenne og vise forståelse av bl.a. etiske og juridiske utfordringer i allmennpraksis.
• anvende kunnskaper og ferdigheter på nye områder/arenaer

Læringsmål for samfunnsmedisin

Målet med undervisningen er å gi dere kunnskap, holdninger og ferdigheter i samfunnsmedisin. Etter dette semesteret skal alle kunne gjenkjenne og analysere samfunnsmedisinske sider ved et gitt helseproblem.

Læringsutbytte i samfunnsmedisin

Ved slutten av 10. semester skal studenten kunne

• beskrive hovedtrekkene i organiseringen av det offentlige helsevesen i Norge og forklare hvilke typer av arbeidsoppgaver som tilligger ulike forvaltningsnivå
• redegjøre for sosial ulikhet i helse/sykdom, de vanligste forklaringsmodellene på ulikhetene, samt samfunnsmedisinske strategier for å motvirke sosial ulikhet i helse
• beskrive grunnleggende begreper, design og metoder ved epidemiologiske studier
• gjøre rede for de vanligste prinsippene og virkemidlene for forebyggende og helsefremmende arbeid
• beskrive sammenhengen mellom fattigdom og helse i global sammenheng og hvordan politikk, kultur og økologi former sykdomsbildet
• redgjøre for hvordan oppfatninger av risiko, helse og sykdom delvis er kulturelt konstruerte og derfor varierer mellom historiske epoker, mellom ulike folkeslag og mellom ulike helsesystemer.
• beskrive historiske utvklingstrekk og nåværende mønster i sykdomsforekomsten i Norge
• redegjøre for samfunnsmedisinens bivirkninger slik som medikalisering, stigmatisering,
• gjøre rede for hovedinnholdet i de viktigste lover og bestemmelser som regulerer tilgangen på trygdeytelser og sosiale tjenester
• vurdere hvilke trygdeytelser eller sosiale ytelser en pasient kan ha krav på
• forklare de grunnleggende prinsipper for måling av innsatsen i helsetjenesten, og diskutere prinsipper for prioriteringer i helsevesenet
• kjenne igjen en arbeidsrelatert sykdom/lidelse og vite hvilke tiltak som bør tas i forhold til arbeidsmiljøet og i forhold til pasientenes spesielle rettigheter ved yrkesskade/yrkessykdom.
• redegjøre for arbeidslivets betydning for helse på individ- og samfunnsnivå
• gjøre rede for de helsemessige konsekvenser av ulykker, rusmiddelmisbruk og utøvelse av fysisk og psykisk vold, og diskutere mulige tiltak for å begrense omfanget av slike helseskader i befolkningen
• beskrive levekår, helse og helsetilstand for vanskeligstilte grupper, blant annet fattige, funksjonshemmede og visse grupper innvandrere/flyktninger/asylsøkere kjenne til betydningen av helseforståelse for helseatferd
• diskutere fordeler og ulemper ved ulike fremgangsmåter for å registrere sykdom og for å måle helse.

Ferdigheter

Ved slutten av 10. semester skal studenten kunne

• skrive sykmelding og melding om yrkesskade/yrkessykdom, og gi pasienten korrekt og forståelig informasjon om hvilke rettigheter og plikter som følger av slik melding
• inngå i samarbeid på tvers av forvaltningsnivåene og med ulike personellkategorier
• anvende de viktigste statistiske og epidemiologiske metodene for å vurdere og finne frem til oppdatert kunnskap
• beskrive hvordan man tar høyde for dilemmaer som kan oppstå i krysningspunktet mellom å være samfunnets forvalter og pasientens advokat i samfunnsmedisinske beslutninger
• integrere en forståelse av pasientens sosiale og kulturelle omgivelser i de råd man gir i forebyggende og klinisk virksomhet.
• formidle råd om risiko som både tar høyde for gjeldende risikoberegninger og for betydningen dagens risikokultur har for pasientenes (og legenes) håndtering av slik informasjon.

Generell kompetanse

Ved slutten av 10. semester skal studenten kunne

• drøfte i hvilken grad menneskerettighetene bør ha betydning for arbeid for samfunnshelsen globalt og nasjonalt
• fremme likhet og ha respekt for mangfold.

Læringsmål i Kunnskapshåndtering, ledelse og kvalitetsforbedring (KLoK)

Kunnskapshåndtering, ledelse og kvalitetsforbedring (KLoK) har som overordnet målsetting at du skal tilegne deg kunnskaper, ferdigheter og kompetanse innen kunnskapsbasert praksis, ledelse og kvalitetsforbedring, slik at du blir i stand til å utøve legeyrket på en profesjonell måte som fagperson og som deltaker i flerfaglige grupper/team.

Læringsutbytte

Kunnskap

Ved slutten av 10. semester skal studenten kunne

• forklare hvilke typer studier som er egnet til å besvare ulike typer spørsmål
• beskrive lederes funksjoner og oppgaver på ulike nivåer i helsevesenet
• forklare hva som kjennetegner velfungerende og dårlig fungerende team
• forklare hva som menes med begrepene kvalitet, pasientsikkerhet og kliniske mikrosystem
• forklare hvordan bruker- og pasienterfaringer kan kartlegges

Ferdigheter

Ved slutten av 10. semester skal studenten kunne

• formulere presise faglige spørsmål og gjennomføre effektive søk etter forskningsbasert informasjon
• tolke resultater i primærstudier, systematiske oversikter og metaanalyser
• vurdere kvaliteten på ulike typer studier og annen faglig informasjon (prosedyrer, kliniske retningslinjer og oppslagsverk)
• analysere årsaker til sviktende kvalitet, avvik og uheldige hendelser
• anvende metoder (som Langley/Nolan, Demings sirkel) og verktøy for kvalitetsforbedring (som fiskebeinsdiagram og flytskjema).

Generell kompetanse

Ved slutten av 10. semester skal studenten kunne

• reflektere over ulike lederstiler og egne styrker og svakheter som leder og deltaker i grupper/team.

Læringsmål for rettsmedisin

I løpet av semesteret skal du tilegne deg kunnskaper og ferdigheter som er nødvendige for å ha profesjonelle holdninger til de lover, regler og bestemmelser som gjelder for legers virksomhet i deres samvirke med pasienter, og med andre samarbeidspartnere som rettsvesen og politi. Studenten skal kunne anvende disse lover, regler og bestemmelser og om nødvendig kunne veie dem opp mot hverandre.

Læringsutbytte i rettsmedisin

Kunnskap

Ved slutten av 10. semester skal studenten kunne

• gjøre rede for definisjonen av rettsmedisin
• kjenne til de juridiske rammer for legens virksomhet i samhandling med rettsvesen, samfunn og enkeltpersoner
• kjenne rammene for medisinsk sakkyndigfunksjon vedrørende fornærmede, siktede eller andre ved etterforskning og hovedforhandling i straffe- eller sivilrettslig sammenheng.
• gjøre rede for hvordan påtalemyndighet og domstoler fungerer, samt kunne forklare hvilke lovbestemte plikter/rettigheter som påhviler deg, både som vanlig borger og lege
• anvende Helsepersonellovens bestemmelser med forskrifter om unaturlig død
• kjenne til sentrale bestemmelser i Transplantasjons- og obduksjonsloven
• gjøre rede for Helsepersonellovens bestemmelser om legers bistandsplikt overfor politiet.
• gjøre rede for lovbestemmelser vedrørende taushetsplikt og nødrettsbetraktninger
• beskrive tidlige og sene postmortale forandringer, og kunne vurdere og dokumentere disse
• gjøre rede for bestemmelser vedrørende funn av uidentifisert lik, metoder for identifisering, og organiseringen av identifiseringsarbeidet, samt kjenne til forandringene hos personer funnet døde i en branntomt og overveielser vedrørende dødsmåte/ dødsårsak hos disse
• gjøre rede for prinsippene for dokumentasjon av skader, oppkomstmekanismer, virkning på menneskekroppen og tilhelingsforløpet for stikk-, skjær-, risp- og huggskader, samt skader forårsaket av slag, grep, støt, fall og annen mer eller mindre voldsom kontakt med kroppsdeler eller stumpe gjenstander
• beskrive de vanligste skadene hos trafikanter av ulike typer (bilførere, syklister, fotgjengere)
• gjøre rede for årsaker til hypoksi, samt symptomer og tegn som kan forekomme hos personer som har vært utsatt for et livstruende halsgrep
• kjenne til ulike former for kvelning og funn ved utvendig og innvendig undersøkelse samt postmortale funn ved drukning
• forklare hva som karakteriserer henholdsvis en innskuddsåpning og en utskuddsåpning og hva som har betydning for skuddskadens utseende i huden
• gjøre rede for epidemiologien ved fatale forgiftninger og fremgangsmåter for prøvetakning og vurdering av ruspåvirking i trafikksaker
• forklare hvilke oppgaver du har som lege ved tilfeller av plutselig uventet død i alle aldersgrupper, herunder særskilte rutiner for plutselig uventet spedbarnsdød og kjenne til tilbudet om dødsstedsundersøkelser (barn opp til 4 år)
• gjøre rede for ulike årsaker til plutselig død av naturlig årsak
• gjøre rede for sakkyndigoppdrag for påtalemyndighet og domstol, herunder oppdragets egenart og juridiske betydning samt de krav til form og innhold som stilles til medisinske sakkyndigerklæringer, plikten til å utarbeide slike erklæringer og hvordan legens taushetsplikt virker inn på dette samt Den rettsmedisinske kommisjons rolle
• gjøre rede for hvilke instanser som medvirker og samvirker ved håndtering av mistenkte seksuelle overgrep, hovedtrekkene i straffelovens bestemmelser om seksualforbrytelser samt viktigheten av å kunne ivareta materiale på en adekvat måte med henblikk på funn av biologiske spor, og kjenne til mulige metoder for påvisning av biologiske spor og hvilke analyser som kan foretas for å identifisere prøvematerialets opphav
• gjøre rede for reglene angående fastsettelse, endring og opphevelse av farskap slik at du i rimelig grad kan informere personer som har behov for slik kunnskap, hvordan du forholder deg ved prøvetakning av biologiske prøver til bruk ved farskapsutredning og de analytiske metoder som brukes ved fastsettelse av slektskap
• gjøre rede for hvordan rettsmedisinsk sakkyndighet kan brukes til dokumentasjon av brudd på menneskerettighetene hos levende og døde

Ferdigheter

Ved slutten av 10. semester skal studenten kunne

• implementere de ovenfor nevnte lovbestemmelsene i ditt daglige virke som lege
• foreta en vanlig legeundersøkelse av en avdød (ikke obduksjon) og vurdere de postmortale forandringene med tanke på å anslå dødstidspunkt og vite hvordan du skal opptre på et åsted
• fylle ut en legeerklæring om dødsfall og sende denne videre til riktig instans
• vite hvordan du melder unaturlige dødsfall til politiet
• dokumentere skader
• utføre prøvetaking, merking og forsendelse av materiale med tanke på påvisning og eventuell identifisering av biologiske spor samt vite hvordan man ivaretar klær og annet materiale på en adekvat måte i saker der det kan bli aktuelt å påvise biologiske spor eller gjøre kriminaltekniske undersøkelser
• utføre legeoppgavene i forbindelse med akutte seksuelle overgrep, særskilt angående sporsikring, og vite hva man gjør ved mistenkt seksuelt overgrep mot barn

Generell kompetanse

Ved slutten av 10. semester skal studenten kunne

• ha en klar bevissthet om forskjellen på sakkyndig- og behandlerrollen

Psykiatri

Etter endt semester skal du

• kjenne til allmennmedisinens arbeidsmetoder i møtet med psykiske lidelser
• kjenne til og kunne håndtere krisereaksjoner som opptrer på lokalsykehus, bl.a. med akuttpsykiatriske pasienter
• gjøre rede for sammenhenger mellom samfunnsmessige forhold og psykiske lidelser
• ha innsikt om sosialt nettverk som beskyttelsesfaktor for utvikling av psykiske lidelser
• kjenne til særtrekk hos innvandrere med hensyn til psykiske lidelser og hvilke krav dette stiller til legen

Rettspsykiatri

Etter endt semester skal du

• kjenne til hovedtrekk i strafferettspsykiatrien og de viktigste psykiatriske momenter vedrørende grunnlag for vergemål og for evne til å skrive testamente (testasjonshabilitet)
• kjenne til bestemmelsene i straffelovens § 44 om utilregnelighet (bevisstløshet, psykose eller høygradig utviklingshemming) som gir straffefrihet
• kjenne til bestemmelsene i straffelovens § 39 om strafferettslige særreaksjoner for tilregnlige og utilregnelige, dvs. dom til forvaring eller dom til overføring til tvungent psykisk helsevern og dom til tvungen omsorg
• kjenne til samme lovs § 56 om mildere straffeart
• kunne skrive en foreløpig rettspsykiatrisk uttalelse for påtalemyndigheten om en lovbryters sannsynlige tilregnelighetstilstand