Klinisk kommunikasjon i 5. semester

Informasjon til studentene

Hovedmålet med undervisningen er at studentene skal få praktisk trening i klinisk kommunikasjon med pasienter.

Intervjuerens hovedoppgaver

Kartlegge pasientens helseproblemer

• Somatiske problemer
• Psykiske problemer
• Sosiale problemer

Gi pasienten oppsummering og informasjon om helseproblemene

• Gi informasjon
• Svare på pasientens spørsmål

Vi er klar over at det kan være begrenset hva dere vil kunne gi av tilbakemeldinger siden dette avhenger av hvor mye klinikk dere har hatt. Likevel vil dere kunne svare på en del, og dere kan bli mer bevisst på hvordan dere ville gitt informasjonen hvis dere hadde kunnet mer.

Metode

Undervisningen kan legges opp på flere måter.

Alternativ 1

En pasient – to studenter

Første halvdel av tiden benyttes til opptak av sykehistorie. To studenter intervjuer (en om gangen) en pasient i løpet av ca. 35-40 minutter. Det er naturlig at den første studenten starter med den aktuelle sykehistorie - hva som førte til innleggelse, oppholdet på sykehuset, forholdet til behandlere. Den andre studenten kan fokusere mer på sykdommens betydning for livet utenfor sykehuset - altså forhold til familie, venner, arbeidssituasjon eller andre sosiale sammenhenger. Det er ikke noe skarpt skille her, og i praksis blir det ofte litt overlapping.

Andre halvdel av tiden benyttes til diskusjon. Studentene som har intervjuet skal få tilbakemelding på intervjuene fra lærer og fra medstudenter.

Alternativ 2

To pasienter – to studenter

Første timen brukes til at en student intervjuer pasienten foran gruppa i ca 20 minutter og at resterende tid brukes til diskusjon og tilbakemelding til intervjuer.Det siste tre kvarter kan brukes til at en student intervjuer en pasient på rommet omkring avgrenset symptom/problemstilling i 10-15 minutter med diskusjon og tilbakemelding etterpå i undervisningsrommet.

Hvis intervjueren står fast i intervjuet, er det full anledning til å be de andre om råd for å komme videre. Somatisk undersøkelse må gjerne inngå i opptak av sykehistorien, men det blir vanligvis ikke tid til full undersøkelse. Det kan imidlertid være aktuelt å lytte på hjerte/lunger, undersøke abdomen eller andre områder. Omfanget av den somatiske undersøkelse bør ta hensyn til at det er mange til stede. Hvis pasienten godtar det, kan de andre studentene få komme inn med korte spørsmål på slutten av intervjuet.

Medstudentenes hovedoppgaver

Medstudentene skal bidra til at studentene som har intervjuet får tilbakemelding på kommunikasjonen med pasienten. Det er viktig å være spesielt oppmerksom på hva som fungerte bra i intervjuet, men det må være åpenhet for hva som ikke fungerte også. Forsøk å være så konkret som mulig i tilbakemeldingene. Det er hyggelig med en tilbakemelding om at intervjuer var god og vennlig, men det er mer lærerikt å få frem nøyaktig hva studenten gjorde som enten førte til at det kom frem mer nyttig informasjon eller at prosessen eventuelt stoppet opp.

Praktisk gjennomføring av intervjuet

Begynn med de mest aktuelle helseproblemene. Gå deretter over til de mer perifere, og sørg for at alle relevante helseproblemer kommer frem. Vær spesielt opptatt av å forstå sammenhenger mellom grunnlidelse og manifestasjoner.

Eksempel: Hvilke symptomer og funksjoner bør dere være spesielt oppmerksomme på hvis pasienten har høyt blodtrykk? Hvilke somatiske funksjoner, psykiske symptomer og sosiale forhold bør kartlegges hvis pasienten har alkoholproblemer?Siden lege-pasientforholdet er sentralt i undervisningen, kan det være aktuelt å høre hvilke erfaringer pasienten har hatt i forhold til sine behandlere.

Variasjon i undervisningen

Med begge modeller blir det 14 intervjuer, det vil si at hver student får prøve seg to ganger. Ingen er utlært i klinisk kommunikasjon etter så kort tid, så hvis dere opplever at det blir for mye av det samme, er det bare å be om nye utfordringer. Lærerne har fått instruksjon om at det skal være variasjon i undervisningen. Det betyr at pasientene skal variere med hensyn til kjønn, alder, akutt eller kronisk sykdom, enkle eller sammensatte helseproblemer og god eller dårlig prognose.

Det skal være økende vanskelighetsgrad utover i semesteret ved at pasientene skal ha mer kompliserte sykehistorier. Sykehistoriene vil i hovedsak være konsentrert til de tre hovedbolkene hjerte-sirkulasjon, lunge-respirasjon og nyre-urinveier. Hvis lærerne kommer i kontakt med pasienter som har mer sjeldne helseproblemer knyttet til andre organsystemer, men som kan illustrere viktige kommunikasjonsmessige aspekter, oppfordres de til å benytte også disse. Hvis det er ønskelig, kan det benyttes to pasienter en gang, kanskje finner læreren det hensiktsmessig å ta studentene med på en visitt, kanskje ønskes det en teoretisk samtale om etiske eller andre temaer som er relevante i lege-pasientforholdet. Hvis det er ønskelig, kan det benyttes video. Studentene kan eventuelt gjøre et opptak før timen og vise dette. Rollespill kan også benyttes i begrenset grad.

Hvis undervisningen ikke fungerer godt nok

• Si i fra til læreren, og gjør det tidlig, slik at det er tid til justeringer.
• Vær aktive og spør om det er mulig å finne pasienter med problemstillinger som dere er interessert i.
• Hvis ikke dette hjelper, ta kontakt med en av lærerne på Avdeling for atferdsfag

Lykke til med undervisningen!