Klinisk kommunikasjon 5. semester

Kortfattet innføring og praktiske råd til lærerne

Informasjon til lærerne (krever brukernavn og passord)Vi henviser til veiledningsheftet for lærere i den kliniske smågruppeundervisningen i 5. og 6. semester. Det nedenstående er en kortfattet innføring med noen praktiske råd.

Første dag gjøres en kort presentasjon av begge lærerne. Det er en fordel at lærerparet setter opp en plan for gjennomføring av undervisningen med hensyn til progresjon i type pasient og problematikk. Hovedmålet med undervisningen er at studentene skal få praktisk trening i klinisk kommunikasjon med pasienter.

Lærerens hovedoppgaver

• Skaffe egnede pasienter for undervisningen
• Sørge for at gruppen fungerer sammen slik at studentene samarbeider om læringsoppgavene
• Gi tilbakemelding til studentene som har intervjuet. Studentene kan godt få slippe til først med sine kommentarer, men hjelp til med først å få frem noe som har fungert positivt i intervjuet. Det er viktig å være spesielt oppmerksom på hva som fungerte bra i intervjuet, men det må være åpenhet for hva som ikke fungerte også. Forsøk å være så konkret som mulig i tilbakemeldingene. Det er hyggelig med en tilbakemelding om at intervjuer var god og vennlig, men det er mer lærerikt å få frem nøyaktig hva studenten gjorde som enten førte til at det kom frem mer nyttig informasjon eller at prosessen eventuelt stoppet opp.
• Bidra til at studentene øker sin forståelse av at de både må beherske en forståelse av den medisinske tilstanden og samhandlingen mellom lege og pasient.
• Hvis det faller naturlig, kan læreren mot slutten av første time selv stille pasienten noen spørsmål
• Læreren må også gi tilbakemelding på strukturen i intervjuet (innledning, hovedbolk, avslutning)

Intervjuerens hovedoppgaver

Kartlegge pasientens helseproblemer

• Somatiske problemer
• Psykiske problemer
• Sosiale problemer

Gi pasienten oppsummering og informasjon om helseproblemene

• Gi informasjon
• Svare på pasientens spørsmål

Metode

Undervisningen kan legges opp på flere måter.

Alternativ 1

En pasient – to studenter

Første halvdel av tiden benyttes til opptak av sykehistorie. To studenter intervjuer (en om gangen) en pasient i løpet av ca. 35-40 minutter. Det er naturlig at den første studenten starter med den aktuelle sykehistorie, hva som førte til innleggelse, oppholdet på sykehuset, forholdet til behandlere. Den andre studenten kan fokusere mer på sykdommens betydning for livet utenfor sykehuset, altså forhold til familie, venner, arbeidssituasjon eller andre sosiale sammenhenger. Det er ikke noe skarpt skille her, og i praksis blir det ofte litt overlapping. Andre halvdel av tiden benyttes til diskusjon. Studentene som har intervjuet skal få tilbakemelding på intervjuene fra lærer og fra medstudenter.

Alternativ 2

To pasienter – to studenter

Første timen brukes til at en student intervjuer pasient foran gruppa i ca 20 minutter og at resterende tid brukes til diskusjon og tilbakemelding til intervjuer. Det siste tre kvarter kan brukes til at en student intervjuer en pas. på rommet omkring avgrenset symptom/problemstilling i 10-15 minutter med diskusjon og tilbakemelding etterpå på undervisningsrommet.

Praktisk gjennomføring av intervjuet

Begynn med de mest aktuelle helseproblemene. Gå deretter over til de mer perifere, og sørg for at alle relevante helseproblemer kommer frem. Vær spesielt opptatt av å forstå sammenhenger mellom grunnlidelse og manifestasjoner. Eksempel: Hvilke symptomer og funksjoner bør dere være spesielt oppmerksomme på hvis pasienten har høyt blodtrykk? Hvilke somatiske funksjoner, psykiske symptomer og sosiale forhold bør kartlegges hvis pasienten har alkoholproblemer? Siden lege-pasientforholdet er sentralt i undervisningen, kan det være aktuelt å høre hvilke erfaringer pasienten har hatt i forhold til sine behandlere.

Variasjon i undervisningen

Med denne modellen blir det 14 intervjuer, det vil si at hver student får prøve seg to ganger. Ingen er utlært i klinisk kommunikasjon etter så kort tid, så hvis studentene opplever at det blir for mye av det samme, trenger de større utfordringer. Pasientene må derfor variere med hensyn til kjønn, alder, akutt eller kronisk sykdom, enkle eller sammensatte helseproblemer og god eller dårlig prognose.

Det skal være økende vanskelighetsgrad utover i semesteret ved at pasientene skal ha mer kompliserte sykehistorier. Sykehistoriene vil i hovedsak være konsentrert til de tre hovedbolkene hjerte-sirkulasjon, lunge-respirasjon og nyre-urinveier. Gjennom terminen må det forventes at studentene i økende grad kan intervjue om mer spesifikke medisinske og psykososiale aspekter ved de enkelte tilstander. Hvis dere kommer i kontakt med pasienter som har mer sjeldne helseproblemer knyttet til andre organsystemer, men som kan illustrere viktige kommunikasjonsmessige aspekter, oppfordres dere til å benytte også disse.

Hvis det er ønskelig, kan det benyttes video. Utstyr kan skaffes fra Institutt for medisinske atferesfag. Studentene kan eventuelt gjøre et opptak før timen og vise dette. Rollespill kan også benyttes i begrenset grad.

Undervisningen blir best

Hvis pasienten både har signifikante somatiske problemer og følelsesmessige eller sosiale problemer.

Forslag til pasienter

• Ukomplisert hjerteinfarkt (ofte greit å starte med)
• Brystsmertepasienter (gjerne en med panikklidelse)
• Kronisk hjertesvikt
• Hjerteoperert pasient
• Hypertensjon med komplikasjoner
• KOLS
• Astma
• Akutt nyresvikt
• Dialysepasient
• Kreft
• Eventuelt intoxpasient (den teoretiske undervisningen kommer senere, men det er nå de har muligheter for å se pasientene)
• Pasient som har hatt komplikasjoner/feilbehandling
• Misbruksproblemer
• Smerteproblemer
• Pasient med innvandrerbakgrunn, evt bruk av tolk
• Pasient med pårørende (eks pårørende må stille opp mye)

Hvis undervisningen ikke fungerer godt nok

Ta det opp med en av lærerne på Avdeling for atferdsfag, og gjør det tidlig slik at det er tid til justeringer.

Under alle omstendigheter

Lykke til med undervisningen!