Læringsmål 4. semester del II

Overordnet mål

Studentene skal i siste halvdel av 4. semester tilegne seg grunnleggende kunnskaper om normal struktur, funksjon og utvikling av det kraniofaciale kompleks med særlig vekt på tyggeorgan, munnhule og tenner. Studentene blir orientert om avvik fra det normale ved eksempler på patologiske tilstander og utviklingsforstyrrelser. Studentene skal tilegne seg basale kunnskaper i noen generelle temaer som ikke i tilstrekkelig grad er undervist i første del av studiet, dvs. nervesystemet og sansene.

Mål for undervisningsblokkene

Forklaring: 

Det opereres med to kunnskapsnivåer nedenfor, hvor det ene er det primære kunnskapsmålet som studentene skal kunne, som består i sentrale emner som kan bli prøvd til eksamen. Det andre er forhold som studentene skal være orientert om, som består i noe mer perifere emner som tjener helheten, men som ikke blir prøvd til eksamen. Punktene som inneholder sistnevnte kunnskapsmål fremgår av redusert skriftstørrelse nedenfor.

Nervesystemet og sansene

Nervesystemets celler; ulike typer nerveceller og gliaceller

• gjøre rede for ulike typer neuroner; unipolare, bipolare og multipolare
• gjøre rede for sentralnervesystemets støtteceller, astrocyttene, oligodendrocyttene, mikroglia og ependym, - og deres funksjoner

Cellulær nerve-muskelfysiologi

• gjøre rede for nevronets og den tverrstripete muskelcellens struktur og funksjon
• gjøre rede for inndelingen i nervefibertyper og muskelfibertyper
• gjøre rede for den somatiske refleksbuens funksjon: synaptisk og nevromuskulær transmisjon; nerveledning

Sentralnervesystemets miljø

• gjøre rede for sentralnervesystemets sirkulasjon; blod-hjernebarrieren
• gjøre rede for hjernehinnenes struktur og funksjon

Motoriske systemer

• gjøre rede for de viktigste motoriske baner (kortikospinale, rubrospinale, vestibulospinale og tektospinale) og deres funksjon
• gjøre rede for basalganglienes og cerebellums anatomi, forbindelser og regulerende funksjon
• skille mellom presis bevegelse og uspesifikk tonusendring i muskulaturen slik den reguleres av hjernestammens aktiveringssystem
• lokalisering av motoriske systemer i cortex

Sensoriske systemer

• gjøre rede for bakstrengsbanenes og de spinothalamiske baners forløp og funksjon
• gjøre rede for thalamus' rolle som sensorisk mellomstasjon
• skille mellom spesifikk og uspesifikk sensorisk informasjon samt kjenne til retikulærsystemets og de uspesifikke thalamuskjerner som områder for uspesifikk informasjon
• lokalisering av sensoriske systemer i cortex

Generelt om sanser

• gjøre rede for klassifikasjonen av sensoriske systemer
• gjøre rede for relasjonen mellom ytre energi og sensorisk opplevelse (Weber-Fechners lov og potensloven)

Cellulær sansefysiologi

• gjøre rede for oversettelse av stimulus til aksjonspotensialer
• gjøre rede for forskjellige responstyper som on-off respons, tonisk og fasisk respons samt betydningen av disse
• definere begrepene sensorisk enhet, konvergens og divergens
• gjøre rede for adaptasjon og lateral inhibisjon

Hudsansene, smerte og proprioceptorene

• gjøre rede for hudsansene berøring, trykk og temperatur samt hvilke typer hudsanseorganer de er knyttet til
• gjøre rede for smertens fysiologi, herunder nociceptorene og deres stimulering, signaloverføringen i sentralnervesystemet, avvergereflekser, sentral inhibisjon, placeboeffekt, sentral hyperalgesi og referert smerte
• gjøre rede for proprioceptorenes struktur og funksjon, herunder muskelspoler (nuclear bag og nuclear chain med deres toniske og fasiske respons), flower spray receptorer, Golgis seneorganer og leddreceptorer

Smak og lukt

• gjøre rede for smaksløkenes struktur og funksjon, herunder receptorer og "second messenger"-systemer for smaksstimuli
• gjøre rede for smaksløk og for ulike reseptorer på smaksceller som grunnlag for ulike smakskvaliteter: søtt, salt, surt, bittert og umami
• gjøre rede for lukteepitelets struktur og funksjon, herunder receptorer og "second messenger"-systemer for luktstimuli
• sentral ledning av smak- og luktinformasjon

Hørsel

• definere lydens kvaliteter: frekvens og intensitet, samt definere begrepet decibel
•  gjøre rede for ørets bygning og funksjon, herunder det ytre øret, trommehinnen, mellomøret med knokler og muskler, det ovale og det runde vindu, det indre øret med Cortis organ med sanseceller (hårceller)
• gjøre rede for mekanismer for forsterkning og demping av lyd ved hjelp av mellomørets muskler og knokler, herunder reflektorisk regulering av respons på lydintensitet
• Sentral ledning for hørselsinformasjon
• hørselstest med audiometri og tolkning av audiogram

Likevekt

• gjøre rede for struktur og funksjon til de semisirkulære kanaler og ampullene med sanseceller i indre øre
• sentral ledning av impulser fra likevektsorganene og betydningen av denne informasjon

Syn

• definere lysets kvaliteter: intensitet, bølgelengde og farge
• gjøre rede for øyets bygning og optiske egenskaper
• gjøre rede for retinas struktur med sansecellene staver og tapper og deres funksjon, samt de øvrige celletyper og deres forbindelser
• gjøre rede for den reflektoriske regulering av lysintensitet mot retina
• sentral ledning av synsinformasjon
• vanlige synstester og tolkning av resultatene av disse
• de ytre øyemuskler og hvordan de regulerer øyets posisjon

Affektive og kognitive funksjoner

• gjøre rede for retikulærsystemets funksjon som aktiveringssystem ved regulering av søvn, årvåkenhet, oppmerksomhet
• gjøre rede for Hippocampus sin rolle i ulike former for læring og hukommelse

Hodet/tyggeorganet/munnhulen

Kraniet

• beskrive kraniets enkeltknokler og angi deres artikulerende knokler
• beskrive kraniet som helhet, herunder fossa infratemporalis, fossa pterygopalatina, orbita og cavitas nasi m/bihuler, samt forbindelser mellom de ulike regionene

Kjeveleddet

• beskrive kjeveleddets anatomi og bevegelser
• beskrive kjeveleddets histologi
• aksessoriske leddbånd (ligamentum sphenomandibulare og ligamentum stylomandibulare)

Brusk og ben

• beskrive bruskvevets og benvevets mikroskopiske anatomi
• gjøre rede for bendannelsen, herunder intramembranøs og endokondral bendannelse
• gjøre rede for vekst, resorpsjon og remodellering av ben

Muskler og oral bevegelse

• gjøre rede for muskelkontraksjonens strukturelle og biokjemiske grunnlag
• beskrive utspring, feste, forløp, funksjon og innervasjon for: tyggemuskler, suprahyoidale muskler, munnåpningens mimiske muskler, tungemuskler, ganemuskler, svelgmuskler, infrahyoidale muskler, m. sternocleidomastoideus, m.trapezius og mellomørets muskler
• identifiere disse musklene samt muskelgruppene nevnt nedenfor på preparater og modeller
• beskrive bevegelsene til underkjeve, tunge, bløte gane, svelgvegg, lepper og kinn ved funksjonene tygging, svelging og mimikk samt kunne angi de aktive musklene
• redegjøre for forekomsten av og funksjonen til muskelspoler og senespoler i disse musklene samt til receptorer i kjeveleddet og i periodontalmembranen
• beskrive de viktigste orale reflekser (lukkerefleks, åpnerefleks, hemming av lukking, tungerefleks) og deres funksjon
• beliggenhet og hovedfunksjon for: øvrige mimiske muskler, nakkemuskler, prevertebrale muskler, scalenusmuskler, m. levator scapulae og tyggebevegelsens ontogenetiske utvikling
• forekomsten av ulike typer muskelfibre og oropharyngeal muskulatur
• sentral og perifer initiering og kontroll av oral bevegelse
• elektromyografi (EMG) som metode for å undersøke muskelativitet

Sirkulasjonssystemet

• beskrive forløp og forsyningsområder for a. carotis externa og dens grener: a. lingualis, a. facialis, a. maxillaris og a. temporalis superficialis
• beskrive forløp og dreneringsområder for v. jugularis interna og dens grener v. retromandibularis (inkl. vv. maxillares og v. temporalis superficialis), v.facialis og v. lingualis
• beskrive beliggenhet og dreneringsområder for lymfeknutene i hode/hals-området
• identifisere disse arteriene, venene og lymfeknutene på preparater og modeller
• forløp og forsyningsområder for øvrige grener fra a. carotis externa (a. thyroidea superior, a. pharyngea ascendens, a. occipitalis, a. auricuaris posterior)
• forløpet til a. carotis communis og a. carotis interna
• forløpet til a. vertebralis og dens forbindelse til a. carotis interna
• de intrakraniale venesinusene og deres forbindelse med ekstrakraniale vener

Perifere nerver

• beskrive det perifere forløp til n. maxillaris og n. mandibularis (n. trigeminus), n. facialis, n. glossopharyngeus og n. hypoglossus, samt hvilke områder/strukturer de innerverer, hvilke fiberkomponenter de inneholder og deres kjerner i hjerestammen
• identifisere disse nervene samt n. vagus og n. accessorius på preparater og modeller
• øvrige hjernenervers forløp, forsyningsområder, fiberkomponenter og kjerner
• forsyningsområder til n. auricularis magnus

Regioner

• beskrive munnhulebegrensningenes topografiske og regionale anatomi, dvs. lepper, kinn, gane og munngulv m/tunge (regio oralis, regio buccalis, palatum, regio sublingualis og lingua)
• redegjøre for blodforsyning, lymfedrensje og innervasjon for disse regionene samt tenner m/støttevev og gingiva
• redegjøre for forbindelsene til svelget fra munnhulen og nesehulen samt forbindelsene fra svelget til spiserøret og strupehodet/luftrøret
• redegjøre for innhold og relasjoner i regio pterygopalatina
• redegjøre for innhold og relasjoner i regio parotideomasseterica
• halsfasciene
• begrensninger og hovedinnhold i regio lateropharyngeum, regio infratemporalis, regio submentalis og regio submandibularis samt forbindelse til munnhulen
• svelgbegrensningenes regionale anatomi

Molekylær utviklingsbiologi

• gjøre rede for nervelistcellenes opprinnelse, utvikling og vandring til ulike kroppsregioner
• beskrive kontrollmekanismer som er avgjørende for vandringen og den senere differensieringen til ferdigutviklede strukturer
• ekspresjonen av bestemte genprodukter i organer og vev avledet av den kraniale nervelisten
• hvordan den orofaciale utvikling er styrt av gener, vekstfaktorer, transkripsjonsfaktorer og receptorer

Utviklingen av hode og hals

• beskrive den tidlige utviklingen av ansiktet, kjevene, ganen og pharynxregionen
• gjøre rede for utviklingen av branchialapparatets derivater

Postnatal vekst

• beskrive underkjevens og overkjevens postnatale vekst
• gjøre rede for den tidsmessige sammenhengen mellom generell somatisk utvikling, og vekst av kjevene

Okklusjonsutvikling

• gjøre rede for tannsettets utvikling fra melketannsettet via blandingstannsettet til det permanente tannsett, herunder antall og typer tenner, kronologi, tannbueform og plassforhold, samt relasjoner mellom overkjevens og underkjevens tenner
• gjenkjenne på røntgenbilder normal tannutvikling fra melketannsettet til det permanente tannsettet
• aldersbestemme et individ på grunnlag av tannutviklingen

Orofaciale misdannelser

• gjøre rede for hvordan ansiktsspalter (leppe-, kjeve- og ganespalter) oppstår
• noen branchiale misdannelser (branchial sinus, branchiale fistler og branchiale cyster)
• enkelte frontonasale dysplasier

Oral komparativ anatomi

• gjøre rede for noen hovedtrekk i evolusjonen av virveldyrenes kjever og tannsett
• identifisere noen hovedtyper tenner hos virveldyr
• kjenne til tannvevenes mikroskopiske anatomi hos ulike grupper av virveldyr

Oral genetikk

• gjøre rede for den genetiske kontroll av tennenes morfologi og antall (anodonti, hypodonti og hyperdonti)
• kjenne til noen viktige utviklingsforstyrrelser i emalje og dentin med kjent arvegang
• arvelige faktorer som påvirker utviklingen av orofaciale misdannelser

Tenner og periodontium; utvikling og struktur

Tannmorfologi

• gi en detaljert beskrivelse av hver enkelt permanent tann og melkemolar
• gjøre rede for likheter og forskjeller mellom tanngruppene (incisiver, hjørnetenner, premolarer, molarer), mellom overkjevens og underkjevens tenner og mellom tennene innen en tanngruppe
• identifisere (bestemme) humane tenner

Tannutvikling

• gi en detaljert beskrivelse av tannutviklingen gjennom knopp-, hette- og klokkestadiet, herunder morfogenesen, epitel-mesenchym interaksjoner samt transkripsjonfaktorers og vekstfaktorers rolle

Dentinogenesen

• gi en detaljert redegjørelse for dentindannelsen, herunder odontoblastdifferensieringen, produksjon og deponering av dentinmatrise, dentinmatrisens sammensetning og mineralisering, samt dannelse av peritubulærdentin

Amelogenesen

• gi en detaljert redegjørelse for emaljedannelsen, herunder ameloblastdifferensieringen, utvikling av Tomeske prosesser, produksjon og deponering av emaljematrise, emaljematrisens sammensetning og mineralisering, krystallenes orientering, samt ameloblastenes rolle i emaljens modning

Rotutviklingen og cementogenesen

• gi en detaljert redegjørelse for rotutviklingen, herunder utvikling og funksjon til Hertwigs rotepitelskjede, cementoblastdifferensiering, produksjon og deponering av cementmatrise, cementmatrisens sammensetning og mineralisering

Dentin

• gi en detaljert beskrivelse av dentinets struktur (LM og EM), herunder dentinkanaler, odontoblastutløpere, peritubulært dentin, intertubulært dentin, interglobulært dentin, Tomeske kornlag, sekundær dentin, tertiær dentin, sklerotisk dentin og dead tracts
• gjøre rede for dentinets kjemiske sammensetning og fysiske egenskaper

Pulpa

• beskrive pulpas anatomi, herunder celler, fibre og grunnsubstans
• gjøre rede for pulpas blodforsyning, sirkulasjonsregulering, transkapillær væskebalanse samt pulpas sirkulasjon som vitalitetsindikator
• gjøre rede for axonrefleks, pulpas innervasjon, herunder A-fibre og C-fibre, mekanismer for smertepersepsjon fra tannen (emalje, dentin, pulpa), aldersforandringer i pulpa, herunder forandringer i celler, fibre, blodårer, mineralavleiringer (type, struktur, forekomst) og reaksjonsevne

Emalje

• gi en detaljert beskrivelse av emaljens struktur (LM og EM), herunder prismer og interprisme, prismeforløp, prismetverrstriping, Hunter-Schregerske linjer, Retziuslinjer, perikymata, lameller, busker, spindler, emalje-dentingrensen, emaljekutikula
• gjøre rede for emaljens kjemiske sammensetning og fysiske egenskaper
• emaljens interaksjon med munnhulemiljøet, herunder demineralisering, remineralisering, adsorpsjon og ionebytting

Periodontalligamentet

• gjøre rede for de prinsipale fibres struktur og funksjon
• gjøre rede for fibrenes og grunnsubstansens oppbygning
• gjøre rede for syntetiserende og resorberende celler, epitelrester og andre celletyper samt cementikler
• gjøre rede for karforsyning og regulering av sirkulasjonen
• gjøre rede for periodontalligamentets innervasjon og sensoriske funksjoner herunder reseptorenes lokalisasjon og terskel, raskt og sent adapterende reseptorer samt reflektorisk påvirkning av salivasjon og kjevemuskulatur
• gjøre rede for periodontalligamentets mekaniske funksjoner, herunder tannens posisjon og mobilitet, sirkulasjonens betydning for dette og ligamentets viskoelastiske egenskaper

Alveolarbenet

• beskrive alveolarprosessens og alveolarbenets oppbygning i forskjellige områder av munnhulen
• gjøre rede for forskjeller mellom lamellært ben, fiberben og umodent ben
• gjøre rede for de forskjellige bencellers struktur og virkemåte
• gjøre rede for funksjonens innflytelse på alveolarprosessens struktur

Cement

• gjøre rede for cementens sammensetning og struktur
• gjøre rede for forskjeller mellom acellulær og cellulær cement
• beskrive emalje-cement og dentin-cement grensen
• gjøre rede for hvordan utviklingsforstyrrelser oppstår i cementen
• gjøre rede for funksjonens innflytelse på cementens struktur
• gjøre rede for aldersforandringer i cementen
• gjøre rede for dannelse av tertiær cement, samt kunne beskrive dens struktur
• gjøre rede for cementikler og hypercementoser

Gingiva

• beskrive munnslimhinnens oppbygning og lokale variasjoner i forskjellige områder av munnhulen
• beskrive gingivas struktur, herunder den festede og frie gingiva, gingivale sulcus, og forbindelse tann-gingiva
• gjøre rede for turnover i gingivas epitel
• gjøre rede for gingivas blod- og nerveforsyning
• beskrive gingivas bindevev, herunder funksjonelle fibergrupper og celler

Tannfrembrudd/tannfelling

• gjøre rede for tennenes pre-eruptive og eruptive bevegelse og de forskjellige frembruddsretninger, samt post-eruptivt, aktivt og passivt frembrudd
• gjøre rede for de forskjellige frembruddsteorier samt lokale årsaker til forsinket eller manglende frembrudd
• gjøre rede for melketennenes fellingsmønster og fellingens histologi, herunder reparasjonsvev
• gjøre rede for hvorfor enkelte melketenner persisterer utover normal fellingstid
• gjøre rede for infraokklusjon
• gjøre rede for kjevevekst og plassforhold i forbindelse med tannskifte
• tolkning av røntgenbilder fra tannfrembruddsperioden som grunnlag for aldersbestemmelse