STV1000 høst 2011

Eksamensoppgaven har to deler. Begge skal besvares.

 

Del I

Besvar enten A eller B.

 

A

Forvaltningen forutsettes ofte å kombinere politisk lojalitet (til den sittende regjering), partipolitisk nøytralitet, og faglig uavhengighet og integritet. Forklar hva som ligger i hvert av disse kravene. Hva kan tale for å betrakte nettopp kombinasjonen av disse egenskapene som et viktig kjennetegn på «godt styre»?

 

B

Gjør rede for Craig Parsons «forklaringslogikker».

Nedenfor er det gjengitt to forklaringer på det faktum at det italienske kommunistpartiet ikke forsøkte seg på en revolusjonær maktovertakelse etter andre verdenskrig. Hvilke «logikker» finner du i disse forklaringene? Begrunn svaret.

Perry Anderson skriver:

Det italienske kommunistpartiet tok opp I seg det trekket som lenge hadde preget italiensk kultur. Dette var idealisme … Mellom Romerrikets undergang og samlingen av Italia til én stat [i 1860] … var landet stort sett i hendene på fremmede makter. Resultatet var at det, i lange perioder, ble skapt en sterk opplevelse, hos velutdannede italienere, av at det var en avgrunn mellom den ærerike fortiden og elendigheten som rådet nå. Fra og med Dante vokste det frem en tradisjon av intellektuelle som så det som sitt kall å gjenopplive og bringe videre den klassiske antikkens kultur. De var overbevist om at landet bare ville komme på rett kurs under trykket av livgivende ideer. … I stor grad hadde denne tenkemåten gått i arv til italiensk kommunisme … ”Hegemoni” var et spørsmål om kulturell og moralsk seier, som skulle vinnes ved å få hele samfunnet med seg … for på denne måten å overta statsmakten med fredelige midler.

 

David Gilmour skriver:

Partisaner og andre medlemmer av det italienske kommunistpartiet håpet at de, ved slutten på krigen, ville være i stand til å ta makten og gjennomføre en revolusjon – slik deres kamerater i Jugoslavia gjorde på den andre siden av grensen. Derfor ble de skuffet over den forsiktigheten som partiledelsen la for dagen. Partiets formann, Palmiro Togliattti, var … en realist som regnet med at britene og amerikanerne ikke ville tillate at landet ble kommunistisk like etter at de hadde tatt seg bryet med å frigjøre det. … Togliatti var overbevist om at kommunistpartiene i Vest-Europa måtte alliere seg med sosialdemokratiske venstrepartier for å overleve. Det han kalte ”den italienske veien til sosialismen” måtte være en vei som først førte til nasjonal enhet og bare senere, når tidspunktet var riktig, til sosialisme.

 

 

Del II

Besvar tre av spørsmålene.

 

  1. Hva er «kollektiv avmakt»? Hvordan kan slike tilstander oppstå?
  2. Arend Lijphart og flere andre forskere skiller mellom to hovedmodeller for demokratisk styre: «flertallsmodellen» og «konsensusmodellen». Hva er den viktigste forskjellen mellom disse to modellene? I hvilke(n) kategori(er) vil du plassere Norge og Storbritannia?
  3. Empirisk begrunnelse står sentralt i deskriptiv statsvitenskap. Hva er empirisk begrunnelse? Er tolkning (av det mennesker sier eller gjør) empirisk begrunnelse?
  4. Statsvitere sier gjerne at valg (av representanter) har to hovedfunksjoner: delegasjon og kontroll. Hva menes med «delegasjon» og «kontroll» i denne sammenhengen?
Publisert 24. juni 2015 10:11 - Sist endret 24. juni 2015 13:13