SAMFUNNSVITENSKAPELIG EMBETSEKSAMEN HØST 2015
Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo
STV1000 - Innføring i statsvitenskap
4 timer
Du skal svare på oppgave 1 og besvare tre (3) av spørsmålene under oppgave 2.
De to delene teller like mye.
Oppgave 1
I en kronikk fra 2013 diskuterer Grete Brochmann og Jan-Paul Brekke noen faktorer som forklarer hvorfor Sverige tar imot betydelig flere asylsøkere enn Norge. Under følger et utdrag fra denne kronikken. Hva slags type forklaringer i henhold til Parsons forklaringstypologi er det Brochmann og Brekke lanserer? Begrunn svaret.
”Det bor dobbelt så mange mennesker i Sverige som i Norge. I lang tid har likevel forskjellen i antall asylsøkere vært større enn folketallet skulle tilsi. Flere asylsøkere velger Sverige. Hvorfor? Tre forklaringer er sentrale: Innvandrere som allerede er kommet, asylpolitikken som føres og holdningene hos de politiske partiene. […]
Den første delen av forklaringen er altså tidligere ankomster. I Sverige bor det opp mot 100 000 innvandrere med kristen assyrisk bakgrunn. Disse har kommet fra Syria og landene rundt de siste førti åra. Og nettverk gjør migrasjon mer sannsynlig. Gjennom informasjon og kontakter gjøres reisemål mer aktuelle og tiden etter ankomsten lettere. I Norge bor det få mennesker med denne bakgrunnen. […]
Asylpolitikken er den andre delen av forklaringen. Når vi forsker på dette finner vi at informasjonen om hvor det er bra å dra kan spres raskt innenfor visse typer nettverk. Og nå er Sverige et bra land å dra til for folk fra Syria. Svenske myndigheter gir nærmest automatisk tre års midlertidig opphold til denne flyktninggruppen. Det er de alene om i Europa. Tyskland har begynt å gi ett år. De andre landene sitter fortsatt på gjerdet.
Den tredje delen av forklaringen er de positive holdningene til flyktninger og asylsøkere i den svenske Riksdagen. Med unntak av de utskjelte Sverigedemokratene preges den svenske partidebatten av nær konsensus på dette området. Sverige skal føre en sjenerøs flyktning- og innvandringspolitikk. I Norge er målsettingen en restriktiv linje. […]Da svenske myndigheter nylig skrev om at de ventet mange asylsøkere i 2013, la de vekt på situasjonen for flyktningene der de befant seg, enten i konfliktområder eller i transittland på vei bort. Det var deres rettigheter man var opptatt av. Hensynet til Sverige var ikke i fokus. Når asylsøkeres rettigheter diskuteres i Norge gjelder det ofte mennesker som allerede har kommet til landet og risikerer utsendelse. Situasjonen for potensielle asylsøkere i nabo- og transittland som Jordan, Jemen og Tyrkia blir sjelden nevnt. I den offentlige samtalen blir hensynet til mottakerlandet tatt med i større grad i Norge enn i Sverige. […]De fleste landene som opplever en sterk økning reagerer med restriktive tiltak. Sverige er et unntak i så måte, i alle fall inntil videre.”
Oppgave 2
- Gjør kort rede for den spillteoretiske situasjonen som omtales som Fangens dilemma.
- Hva er forskjellen mellom ekstrem og moderat maktfordeling?
- Hvordan kan vi skille mellom autoritære og totalitære stater?
- Hva kjennetegner det liberale perspektivet innenfor internasjonal politick?