Besvar enten alternativ 1 eller alternativ 2.
Alternativ 1
Det er naturlig at delene a) og c) får større plass i besvarelsen enn del b).
- Denne teksten er et utdrag av en bok om tysk historie: Gordon A. Craig, The Germans, 1982. Hva vil forfatteren forklare, og hva slags forklaringer kommer han inn på?
På 1700- og 1800-tallet ble innbyggerne i de tyske statene mer og mer lydige overfor politiske myndigheter. Denne lydigheten henger utvilsomt sammen med påkjenningene som krig hadde utsatt tyskerne for. Den daglige forekomsten av død og den konstant frykten gjorde at de som overlevde, var villige til å underkaste seg hvilken som helst myndighet som virket sterk nok til hindre at vold igjen ble en del av dagliglivet. Folk fant seg ukritisk i fyrstenes oppblåste krav på respekt og ærbødighet. De kjente en primitiv redsel for at samfunnet skulle gå i oppløsning. Denne underdanigheten fikk næring fra rådende religiøse forestillinger, som den statsstyrte kirken sørget for å opprettholde. Karl Friedrich Moser skrev i 1758: «I hver nasjon er det et motiv som dominerer. I Tyskland er det underdanighet; i England er det frihet; i Frankrike er det troskap mot kongen.»
- Også den neste teksten er et utdrag av Craigs bok. Hva sier han, og hvordan begrunner han det?
Det vi kan kalle det sentrale Tyskland, er den delen av landet som strekker seg fra Westfalen til Donau og fra Rhinen til Sachsen. I ingen annen del av Tyskland ble adjektivet «tysk» brukt så mye. Forfattere og skribenter skrev om
«tysk» vin, «tysk» sang, «tyske» skoger, «tyske» piker, «tysk» humor, «tysk»
2
moral. De var veldig opptatt av hva som virkelig er tysk. Denne holdningen er typisk for det sentrale Tyskland. Den kan henge sammen med en lengsel etter en identitet som hadde gått tapt.
- Hva vil det si at statsvitenskap er empirisk vitenskap?
Alternativ 2
Lipset og Rokkan identifiserer fire konfliktlinjer som har basis i sosial struktur. Gjør rede for hvilke konfliktlinjer dette er.
Redegjør for hver av konfliktlinjene ved å legge vekt på:
- hvordan man kan måle dem,
- hvor konfliktlinjen er sterkest komparativt i europeiske land,
- hvilke partifamilier som står mot hverandre, og
- om konfliktlinjen er blitt styrket eller svekker over tid.