Eksamen våren 2012
STV1300 – Komparativ politikk 1
9. mai 2012
Oppgave 1 og oppgave 2 skal begge besvares. Oppgavene teller hver 50 % av den samlede karakteren. Tre av fire spørsmål under oppgave 2 skal besvares.
Oppgave 1
Enten
De nordiske landene har alle parlamentarisme som styreform, men de har nokså forskjellige erfaringer når det gjelder mindretalls- og flertallsregjeringer. Gjør kort rede for grunnprinsippene ved parlamentarisme, og drøft deretter hvilken betydning skiftene mellom perioder med mindretalls- og flertallsregjering har hatt for måten parlamentarismen har fungert på i Norge. Diskuter til slutt kort noen mulige årsaker til at Danmark har hatt en større andel mindretallsregjeringer enn de øvrige nordiske land.
Eller
Ved det svenske valget i 2010 oppnådde åtte partier representasjon i Riksdagen (jf. tabellen under). Ifølge Giovanni Sartori er tosidig opposisjon og sterke fløypartier som ikke er aktuelle for regjering to faktorer som kan bidra til ustabilitet. Drøft hvorvidt de to faktorene er dekkende for den parlamentariske situasjonen i Sverige etter valget i 2010. Diskuter deretter i hvilken grad fløypartier har bidratt til å destabilisere skandinavisk politikk siden 1970, og illustrer med eksempler.
Andel stemmer Antall mandater
Moderaterna 30,1 % 107 Alliansen: 173 mandater
Kristdemokraterna 5,6 % 19
Centerpartiet 6,6 % 23
Folkpartiet 7,0 % 24
Socialdemokraterna 30,7 % 112 De rødgrønne: 156 mandater
Miljöpartiet 7,3 % 25
Vänsterpartiet 5,6 % 19
Sverigedemokraterna 5,7 % 20
Andre partier 1,4 % 0
Sum 100,0 % 349
Oppgave 2
Tre av fire spørsmål skal besvares.
1. Hva menes med fastfrysingstesen? Gjør rede for innholdet og diskuter kort i hvilken grad tesen har vist seg gyldig over tid.
2. Gjør kort rede for grunnprinsippene ved flertallsvalg og forholdstallsvalg. Drøft deretter hvordan balansen mellom styringseffektivitet og representativitet kan justeres innenfor en ordning med forholdstallsvalg.
3. Hvilke tre partifamilier regnes typisk til sentrumspartiene (eller mellompartiene) i nordisk politikk? I hvilken grad kan den eldste av disse sies å ha farskapet (ideologisk og organisatorisk) til de to øvrige? Forklar kort ved hjelp av eksempler fra Norge og et av de øvrige nordiske land.
4. Redegjør for Stein Rokkans terskelmodell (fire ledd) og illustrer med enten kvinners eller arbeiderklassens trinnvise vei til politisk makt.