Retningslinjer for praksis i PPU3120D
Våren 10/våren 11

Versjon 15. januar 2010

I praksis i 2. semester blir studentene plassert i en av ILS' praksisskoler. Praksisopplæringen er organisert i to perioder, en 4-ukers par-/gruppepraksis i 2. semester, og en 8-ukers par- /individuell praksis i 3. semester.

1. Taushetsplikt

Alle studenter er underlagt taushetsplikt om forhold de blir gjort kjent med i skolen, både praksis i 2. og i 3. semester. En taushetserklæring blir undertegnet ved studiestart.

2. Hovedprinsipper for praksisopplæringen

Praksisopplæringen er bygd opp rundt disse hovedprinsippene:

• Studentene skal gradvis få større ansvar for planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning.
• Praksis skal være veiledet. Veiledningen skal tilpasses studentenes erfaringer og undervisningsferdigheter.
• Praksis er en sentral del av studiet.
• Studentenes erfaringer og kunnskaper fra praksisperioden er et viktig grunnlag for en rekke spørsmål som drøftes og vurderes i teoriperiodene.
• Studentene skal anvende sine IKT-kunnskaper i egne læringssituasjoner, og i den grad det er mulig, i elevenes læringssituasjoner på skolen.

3. Overordnede kvalifiseringsområder

Nedenfor er det listet opp tre temaområder som studentene gradvis skal få erfaringer med og større innsikt i gjennom 2. og 3. semester.

4. Læringsaktiviteter

Studentene skal delta aktivt i undervisning der følgende aktiviteter skal ivaretas:

• Lære av andres undervisning: Studentene skal studere planlegging, foreta systematiske observasjoner, følge opp gjennomføringen av andres planer og samtale om erfaringer.
• Lære av å planlegge, gjennomføre og evaluere egen undervisning: Studentene skal planlegge og gjennomføre undervisning, reflektere over planene og gjennomføringen, analysere og drøfte erfaringer med veileder og medstudenter.
• Lære ved å samarbeide: Studentene skal planlegge undervisning sammen med medstudenter og veiledere, dele undervisningsansvar og vurdere erfaringene sammen med andre.
• Lære ved å undersøke: Studentene skal studere sentrale ideer og forhold på skolen og i praksisklassene, f.eks. ved å kartlegge og beskrive elevers læreforutsetninger, klassemiljø, rammebetingelser, skolekultur og IKT-bruk. De skal lese litteratur som utdyper forståelse av erfarte fenomener og delta i organiserte diskusjoner sammen med medstudenter, veiledere på skolen og lærere ved ILS.

5. Veiledning

Veileder- og kontaktpersonheftet beskriver hva som er veileders, kontaktpersons og praksisskolens oppgaver i detalj.

5.1. Veiledning og veiledningsansvar

Veiledningen skal i all hovedsak skje i timeplanfestet veiledningstid, 4-5 timer per uke.

Det bør settes av tid til minst to utdypende veiledningssamtaler med veileder per uke per basisgruppe/student/par. I disse samtalene skal planer for undervisningen gjennomgås, observasjoner og erfaringer fra undervisningen drøftes og forbedringer i undervisningen gjennomtenkes.

2. semester: Veiledningen foregår samlet for hele basisgruppen, eller i mindre grupper avhengig av fagorganiseringen.

3. semester: Veiledningen foregår vanligvis i par eller individuelt.

I tillegg til veiledningen fra praksisteamet har studentene i basisgruppen et gjensidig veiledningsansvar overfor hverandre. Basisgruppen/praksisparet skal timeplanfeste sin egen veiledningstid uten veiledere tilstede. Gruppen har ansvar for å planlegge undervisning, utføre felles oppgaver og drøfte erfaringer.

Kontaktpersonen på skolen har hovedansvaret for veiledning i forhold til oppgaver som omfatter skolen som helhet.

5.2. Kontakt med skolene

Før praksisperioden i 2. semester: Studentene har ansvar for å samle basisgruppen og kontakte skolens kontaktperson for å avtale et møte i forkant av praksis.

Før praksisperioden i 3. semester: Studenten tar kontakt med kontaktperson/skolens ledelse for å avtale et møte i forkant av praksis i 3. semester. I møtet skal studentene orienteres om tilrettelegging av perioden, og planer for praksiscasene skal diskuteres.

5.3. Forventnings- og oppsummeringssamtale

Veilederne skal ha en forventningssamtale med studentene i starten av hver praksisperiode. I denne samtalen skal studentene bringe inn de læringsmål som de selv utformet ved studiestart. Samtalen skal avklare mål, oppgaver og ansvar for veiledning og praksis på skolen. På slutten av perioden skal partene ha et oppsummeringsmøte og vurdere forventninger, måloppnåelse og gjennomførte oppgaver. I oppsummeringssamtalen skal studentene gjøres kjent med veiledernes vurdering av dem, deres utvikling gjennom perioden og hvilke områder de bør arbeide videre med.

5.4. Gruppesamarbeid og kollegaveiledning

Praksisopplæringen stiller krav til studentene om samarbeid rundt ulike sider ved planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning. For at samarbeidet og studentveiledningen i basisgruppen/praksisparet skal fungere godt, bør studentene ta i bruk metoder for kollegaveiledning.

5.5. Mål med veiledningen

• Veiledningen i praksisperiodene skal hjelpe studentene til å sette ord på egen praksis og reflektere over sin rolle som lærer.
• Veiledningen tar sikte på å støtte studentene i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning og andre oppgaver i skolen.
• Veiledningen skal virke bevisstgjørende på det å ta et lederansvar for elevenes læring.

I løpet av praksisperiodene skal studentene utvikle en bevissthet om sterke og svake sider ved sin egen undervisning. Det forventes at den enkelte student tar ansvar for å tenke gjennom hva han/hun ønsker veiledning på og drøfter dette med sine veiledere og medstudenter.

Det forventes at studentene alltid har laget en plan for timen (se punkt 6.1.5.). I 3. semester skal den enkelte student i tillegg lage 4 – 6 veiledningsdokumenter (se punkt 7.1.5.) i løpet av praksisperioden. Planen for timen eller veiledningsdokumentet skal brukes aktivt i veiledningssamtalen. Disse dokumentene gir holdepunkter for observasjon av undervisningen og muligheter for å gi tilbakemelding i forhold til hva studentene selv har tenkt for sitt arbeid.

5.6. Før- og etterveiledning

• Førveiledning: Denne er basert på studentenes egne planer for undervisningen slik de er uttrykt i en Plan for timen eller et veiledningsdokument. I veiledningssamtalen er oppgaven å avklare intensjoner og begrunnelser for undervisningen og å bearbeide planene. Førveiledningen bør foregå dagen før undervisningen skal skje, slik at studentene har mulighet til å forandre planen. Veileder bør være til stede i undervisningen og gjøre observasjoner i forhold til det som er avtalt mellom partene.

• Etterveiledning: Her vil det være naturlig å se tilbake på førveiledningen og planene som ble laget. Undervisningen drøftes med utgangspunkt i planene og ut fra observasjoner som er gjort. Det er studentenes vurdering av eget arbeid og refleksjonen rundt hvorfor timen/perioden forløp som den gjorde, som står i fokus for denne samtalen.

6. Praksis i 2. semester

6.1. Organisering

6.1.1. Faser i praksisopplæringen
I 2. semester er kontakten med praksisskolene organisert i tre faser.

1. Forberedende fase: Basisgruppene besøker sine respektive skoler før praksisperioden. I denne fasen skal studentene gjøre seg kjent med sine veiledere og skolene og avtaler oppgaver og møter for første praksisuke. Basisgruppen har ansvar for å kontakte skolens kontaktperson og avtale møtetidspunkt.
2. Praksisfase: Det er forventet at studentene har fulle arbeidsuker på skolen. I denne tiden inngår 8 – 10 timer deltagelse i undervisning i gjennomsnitt per uke, felles planleggingstid, veiledning, for- og etterarbeid til observasjoner og undervisning, og deltakelse i relevante møter. Studentene har krav på deltagelse i undervisning i ett av sine fagdidaktiske fag, og må regne med observasjon og deltagelse i andre fag. Studentene skal i denne fasen starte arbeidet med caseoppgaver.
3. Oppfølgingsfase: Etter praksisperioden skal studentene arbeide videre med caseoppgavene innenfor rammen av undervisningen i pedagogikk .

6.1.2. Gruppepraksis
Praksis i 2. semester er organisert som gruppepraksis. Studentene kan være sammen i par eller i grupper på ca 4 i klasserommet, avhengig av hvordan skolen velger å organisere basisgruppen.

6.1.3. Innhold i 2. semester
I løpet av denne første praksisperioden skal studentene bli kjent med sin skole. De skal få innsikt i skolen som organisasjon, med arbeidet i et klasserom og med lærernes arbeid utenfor klasserommet (planlegging, vurdering, møtevirksomhet). Hver enkelt student skal få ansvar for undervisning i praksisklassen(e), alene og sammen med medstudenter. Studentene skal så raskt som mulig delta i arbeidet med å undervise elevene enten sammen med praksisveileder eller medstudenter. Studentene bør kunne påta seg veiledningsoppgaver for enkeltelever eller grupper, være assistenter og medhjelpere i undervisningen. Studentene skal trenes i observasjon samtidig som de gjør større eller mindre undervisningsoppgaver. Når en student selv ikke underviser, skal han/hun observere medstudentene som underviser, for aktivt å kunne delta i veiledningssamtalene. I tillegg skal studentene observere klassen og elevene, og ta notater til casearbeidene. Studentene skal ha både før- og etterveiledning med veileder. Veiledningen kan skje i gruppe, i par eller individuelt. I tillegg skal studentene veilede hverandre (se forrige kapittel). I oppsummeringssamtalen ved periodens slutt skal veileder og studenter gjøre avtaler om kontakt og planlegging for neste praksisperiode.

6.1.4. Plan for timen
Det legges vekt på at studentene får trening i å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning. I 2. semester starter dette arbeidet med at studentene skal lage en skriftlig arbeidsplan for timen. I 3. semester vil planene utvides ved at det skal lages veiledningsdokument for undervisningen.

Elementer i en arbeidsplan:

• Mål for arbeidet: Her beskriver studenten hvilke mål som er satt for elevenes læringsarbeid i timen/perioden.
• Lærestoff: Her beskriver studenten innholdet i timen/perioden, hvilke emner og læringsoppgaver som inngår, hva elevene skal arbeide med. Henvisninger til læremidler tas med.
• Arbeidsmåter: Her beskriver studenten hvordan arbeidet skal utføres, hva studenten skal gjøre og hva elevene skal gjøre. Tid til arbeid med de ulike delene skal angis.
• Vurdering: Her beskriver studenten hva han/hun vil legge vekt på i vurderingen av elevenes arbeid i løpet av timen/perioden, og hvordan han/hun vil vurdere og tilbakemelde til elevene.

6.1.5. Besøk fra ILS
I løpet av praksisperioden vil en av faglærerne fra ILS komme på besøk til basisgruppen. Faglæreren skal ha samtale med alle studentene i gruppen, veiledere og kontaktperson. Faglæreren kan være til stede i en undervisningstime. I så fall bør det, dersom basisgruppen er delt opp i par/mindre grupper, ordnes slik at alle studentene kan være til stede i timen.

6.2. Godkjenning

Praksis i 2. semester må være godkjent før studentene kan gå videre i studiet.

6.2.1. Vurdering fra veileder
Veileders vurdering av praksis i 2. semester skjer på grunnlag av ”Kriterier for godkjenning av praksis i 2. semester”. Veileder skal skrive en egen rapport på hver av studentene i basisgruppen. Veileder skal vurdere studentens lærerdyktighet slik den framstår i undervisningen og veiledningen. Men veileder skal også se på studentens utvikling. Usikre og uerfarne lærerstudenter skal også vurderes ut fra den framgang de har. For alle studenter er deltakelse, mottakelighet og oppfølging av veiledningssamtalene et viktig grunnlag for vurderingen. Veilederne skal informere studentene om den vurderingen som er gjort. Det kan også gjennomføres vurderingssamtaler underveis i praksisperioden. Kontaktpersonen på skolen har ansvar for at ILS mottar rapporter på alle skolens studenter innen en uke etter endt praksis.

6.2.2. Kriterier for godkjenning
For å få godkjent praksis i 2. semester må studenten ha fått godkjent følgende:

Studenten har et selvstendig ansvar for å vise ferdigheter innenfor disse områdene.

6.2.3. Tvil om lærerdyktighet
Dersom veileder eller kontaktperson mener at det er tvil om studentenes egnethet i henhold til kriteriene for godkjenning av praksis, skal kontaktpersonen, eller en person oppnevnt av denne, trekkes inn som medvurderer. Denne personen skal observere den delen av lærerrollen der egnethet trekkes i tvil, for så å delta i veiledningssamtale. Det vil bli tatt kontakt med ILS dersom det oppstår tvil om egnethet. Instituttet kan sette inn ytterligere besøk, men studenten kan ikke kreve det. Besøket vil kunne omfatte observasjon av undervisning og samtale med student og veileder(e).

Er det tvil om en students egnethet sammenkalles studentens vurderingskomite. Denne komiteen består av en ILS-representant, veileder(e), og en representant fra skolens ledelse (kontaktperson eller en person oppnevnt av denne). Det er studentens vurderingskomite som fatter vedtak om godkjent eller ikke godkjent praksis, ikke den enkelte påhører eller veileder. Er det uenighet om en student skal få godkjent eller ikke godkjent praksis, skal det voteres. Alle medlemmene i komiteen har én stemme, og vedtak fattes med simpelt flertall.

En student som har fått ikke godkjent praksis i 2. semester må avbryte studiet. Studenten kan søke opptak til PPU ved neste anledning, og må ta hele PPU 3120 på nytt.

Studenter som har fått tvilsmelding i praksis i 2. semester, kan i kan ikke ha praksis ved egen skole i 3. semester.

7. Praksis i 3. semester

7.1. Organisering

Praksis i 3. semester gjennomføres i en av ILS' partnerskoler, eller den som studenten er ansatt i. Praksis i 3. semester skal være en naturlig videreføring av det arbeidet som startet i 2. semester. Studentene skal før praksis i 3. semester starter ha et møte med praksisveiledere og kontaktperson på skolen. På dette møtet skal planer for perioden avklares.

Studenten tar kontakt med kontaktperson/skolens ledelse. Det er forventet at studentene har fulle arbeidsuker på skolen. I denne tiden inngår 8 – 10 timer deltagelse i undervisning i gjennomsnitt per uke, felles planleggingstid, veiledning, for- og etterarbeid til observasjoner og undervisning, og deltakelse i relevante møter. Studentene har krav på veiledning og deltagelse i undervisning i begge fagdidaktiske fag (med unntak for ettfagsstudenter).

7.1.1. Praksismodeller i 8-ukers praksis

7.1.2. Parpraksis og individuell praksis
Praksisopplæringen i 3. semester vil være organisert som parpraksis eller individuell praksis. Løsningene må tilpasses rammebetingelser på den enkelte skole og fagkombinasjoner hos studentene. Veiledere og studenter må sammen sørge for at den enkelte student får mulighet til å planlegge og gjennomføre undervisning på egen hånd.

7.1.3. Innsending av timeplaner
Den enkelte student skal i 3. semester levere sin timeplan til ILS via ITL i løpet av den første praksisuken. Timeplanmal fra ILS skal benyttes. Studenten er ansvarlig for å orientere ILS om endringer i planen.

7.1.4. Forventningssamtaler
I oppstart av praksis i 3. semester skal studentene og veilederne sette av tid til forventningssamtaler. Samtalene bør bygge videre på erfaringer fra 2. semester. Partene har ansvar for å klargjøre hva som kan bearbeides gjennom felles samtaler i gruppen som helhet, i par og individuelt. I studiet på ILS har den enkelte student skrevet egne læringsmål for lærerutdanningen. Disse målene bør løftes fram i samtalen og knyttes til forventninger overfor praksisopplegget og veiledningen. Forventningssamtalen bør knyttes til hva den enkelte mener er sterke og svake sider ved seg selv. I forventningssamtalen skal også veilederne gi uttrykk for sine forventninger til samarbeidet med studentene. Parpraksis krever at rollefordeling og samarbeid løftes fram i forventningssamtalen.

7.1.5. Veiledningsdokumentet
Veiledningsdokumentet består av en Plan for timen med begrunnelser for de valgene som er foretatt i planen. I tillegg hører det med en situasjonsbeskrivelse som angir rammer, forutsetninger og den sammenheng undervisningen foregår innenfor. Dokumentet brukes som grunnlag for veiledning av studenten og vurdering av undervisningen. Totalt skal studenten lage 4 - 6 veiledningsdokumenter i denne perioden

Når veiledningsdokument brukes, skal det sikre at studenten får veiledning ut fra de mål og de begrunnelser som hun/han har tenkt ut for undervisningen. Ved påhør fra ILS og fra skolens ledelse skal det alltid foreligge et veiledningsdokument. Situasjonsbeskrivelse og begrunnelser må skrives slik at veileder og besøker fra ILS eller skolen kan få et godt innblikk i studentens tenkning om sin undervisning. Dokumentet bør ikke overstige 2 – 3 maskinskrevne sider.

En sjekkliste for utforming av et veiledningsdokument:

Situasjonsbeskrivelse:

• Rammer, forutsetninger og den sammenhengen som arbeidet og undervisningen foregår innenfor.
• Andre forhold som er av betydning for forståelse av timen/perioden.

 Mål for arbeidet:

• Hvilke mål som er satt for elevenes læringsarbeid. Målene skal representere ulike typer kompetanser knyttet til læreplanen.
• Begrunnelser for valg av mål.

Lærestoff:

• Innholdet i timen/perioden, hvilke emner og læringsoppgaver som inngår, hva elevene skal arbeide med.
• Læremidler som skal benyttes.
• Begrunnelser for valg av lærestoff og læremidler.

Arbeidsmåter:

• Hvordan arbeidet skal utføres, hva læreren skal gjøre og hva elevene skal gjøre.
• Tid til arbeid med de ulike delene.
• Begrunnelser for arbeidsmåter og tidsbruk.

Vurdering:

• Hva læreren legger vekt på i vurderingen av elevenes arbeid i løpet av timen/perioden, hvordan læreren vil vurdere og melde tilbake til elevene.
• Begrunnelser for vurdering av elevenes arbeid og læring.

I oppfølgingen av undervisningen, bl.a. i samtale med praksisveileder, skal det inngå vurderinger knyttet til gjennomføringen av opplegget.

7.1.6. Påhør fra ILS
I løpet av praksisperioden vil det bli gjennomført minst to påhør av hver student, ett fra skolens ledelse og ett fra ILS. Vanligvis er det en i ledelsen på praksisskolen som gjennomfører påhøret. Det kan bli gjennomført ett eller flere påhør på studenter som er i faresonen for å få godkjent praksis. Påhørene vil bli varslet i god tid.

7.1.7. Rammer for påhør
Påhører skal være til stede i en av studentens undervisningstimer, og skal deretter ha en veiledningssamtale med studenten. Veileder bør være til stede i timen og under samtalen. Påhørerene skriver en vurderingsrapport på grunnlag av undervisningstimen og den påfølgende veiledningssamtalen. ”Kvalitetsbeskrivelser og kriterier for vurdering av praktisk lærerdyktighet” (se punkt 8.) ligger til grunn for vurderingen og for veiledningssamtalen med studenten. Har studenten parpraksis, må studenten ha hovedansvaret for undervisningen i påhørstimene. Det skal alltid foreligge et veiledningsdokument ved påhør.

7.2. Godkjenning

7.2.1. Vurdering
Den enkelte student vurderes av:

• Veileder(ne)
• En person fra praksisskolens ledelse ( eller en person oppnevnt av denne)
• Fagperson fra ILS

Alle påhør varsles i god tid. Veileder(ne) og påhører(ne) skal hver for seg levere en vurderingsrapport på den enkelte students praktiske lærerdyktighet. Vurderingen skal gjøres i henhold til ”Kvalitetsbeskrivelser og kriterier for vurdering av praktisk lærerdyktighet”(se punkt 8.). Rapportene konkluderer enten med ”Studenten er egnet”, ”Tvil om egnethet”, eller med "Studenten er lite egnet/ikke egnet". Dersom man mener at studenten er egnet for læreryrket, skal det fylles ut en kort rapport.

7.2.2. Tvil om lærerdyktighet
ILS kontaktes omgående dersom skolen oppdager at en student står i fare for ikke å få sin praksis godkjent. ILS skal ha beskjed om dette i så god tid at det kan foretas ett eller flere ekstra påhør fra Instituttets side. Studenten kan imidlertid ikke kreve dette. Er man i tvil om en students egnethet, bør rapporten være mer omfattende.

Hvis én (1) eller flere av rapportene konkluderer med ”Tvil om studenten er egnet” skal studentens vurderingskomite konsulteres, og studentenes vurderingskomite kan bli innkalt.

Hvis én (1) eller flere av rapportene konkluderer med "Studenten er lite egnet/ikke egnet" skal studentens vurderingskomite innkalles. Vurderingskomiteen innkalles normalt så snart som mulig etter endt praksis, men kan også innkalles under praksisperioden. Komiteen består av påhørerne (herunder også skolens påhører) og veileder(ne). Et påhør er ikke en eksamen. Et påhør som konkluderer med tvil oppheves ikke av et etterfølgende påhør som konkluderer med egnethet.

Vurderingskomiteen skal:

• Ta hensyn til alle rapporter
• Vurdere praksis som helhet, ikke rapportene alene.
• Gi én samlet sluttvurdering i praktisk lærerdyktighet basert på en helhetlig vurdering av studentens lærerarbeid og refleksjoner sett i forhold til målene for lærerutdanningen og de oppgitte kriteriene (se punkt 8.).
• Fatte vedtak om bestått eller ikke bestått praksis.

Vedtaket er endelig og kan ikke påklages jf universitets- og høgskolelovens § 5-3, punkt 5, første setning, som lyder: "Bedømmelse av muntlig prestasjon og vurdering av praksisopplæring eller lignende som etter sin art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages."

Vedtaket fattes med simpelt flertall. Studenten skal tilsendes komiteens vedtak så snart dette foreligger.

8. Kvalitetsbeskrivelser og kriterier
for vurdering av praktisk lærerdyktighet

Denne instruksen skal gi informasjon og veiledning om hva som er gjenstand for vurdering og hva som kvalifiserer til sluttvurderingen "bestått" . Kriteriene tar utgangspunkt i Rammeplanen for ettårig praktisk-pedagogisk utdanning.

Vurderingen skal være et uttrykk for hvordan studenten mestrer lærerarbeidet ved det aktuelle tidspunktet. Den skal uttrykke hvorvidt studenten oppfyller kvalitetskravene til godkjent praksisopplæring innen de muligheter og begrensninger som foreligger i den aktuelle situasjon.

Praksissituasjonene kan være meget forskjellige for studentene. En skjønnsmessige vurdering må derfor ta dette i betraktning for å unngå at disse forskjellene får betydning for sluttvurderingen. Vurderingen av den praktiske lærerdyktigheten baseres på god pedagogisk og faglig innsikt, og bred erfaring med undervisningsarbeid.

Veiledere i skolen skal fremme forslag om studentens praksisopplæring skal bli bestått/ ikke bestått etter endt praksisperiode. Påhørerne skal gi sin vurdering på bakgrunn av den undervisningen som ble observert, veiledningsdokumentet og den etterfølgende refleksjons-samtalen.

8.1. Beskrivelse av kriterieområder

Kvalitetsbeskrivelser og kriterier for vurdering av praktisk lærerdyktighet består av fire områder. En student får ikke godkjent praksisopplæringen dersom lærerarbeidet ligger klart i underkant av hva som forventes ut fra faglige eller pedagogiske kvalitetskrav, eller dersom studenten viser synlige mangler i ett eller flere av de fire kriterieområdene.

Område 1: Planlegging og forberedelse
Studenten skal kunne utarbeide undervisningsplaner og veiledningsdokument som angir mål, innhold, lærings- og undervisningsaktiviteter, vurderingsopplegg, samt begrunnelser for de valg som gjøres.

Studenten plikter å møte forberedt til undervisningen, samtaler og veiledning og å varsle dersom hun/han er forhindret i å møte til avtalt tid.

Kriterier:

• Studenten lager gjennomarbeidete og realistiske planer for sin undervisning i samsvar med de mål og krav som gjelder for undervisningen på skolen, i de aktuelle klassene og fagene.
• Studenten lager veiledningsdokument som viser sammenhengen mellom mål, innhold, lærings- og undervisningsaktiviteter og vurdering for en time/periode. Dokumentet inneholder utfyllende situasjonsbeskrivelse for arbeidet i den aktuelle klasse-/elevgruppe og faglige og pedagogiske begrunnelser for de valg som er gjort.
• Studenten møter forberedt til undervisning og samtaler med veileder.

Studenten skal lede og organisere læringsarbeidet slik at elevene får gode muligheter til å lære. Arbeidet skal ha forankring i skolens læreplaner og i plan for undervisningsperioden/timen og ta hensyn til elevenes ulike læreforutsetninger og til rammebetingelser.

Studenten skal ikke vise gjentatte faglige svakheter i sin undervisning. Studenten skal ha så gode norskkunnskaper at hun/han kan kommunisere både skriftlig og muntlig på en slik måte at det ikke oppstår stadige misforståelser.

Kriterier:

• Mål og hensikt med arbeidet/timen blir klargjort på en forståelig måte for elevene, og fokus for arbeidet blir opprettholdt gjennom timen(e).
• Planen for læringen blir gjennomført i samsvar med intensjonene, men med fleksibilitet for endringer når situasjonen tilsier det.
• Det faglige innholdet blir presentert og bearbeidet slik at det ivaretar krav til faglig kvalitet.
• Arbeidet tilrettelegges og gjennomføres på en forståelig måte for elevene.
• Studenten tar i bruk ulike arbeidsmåter og læringsaktiviteter som er i samsvar med mål og hensikt med timen(e) og ivaretar kravene til helhet og sammenheng. 
• Undervisningen og læringsarbeidet er tilpasset til, og bygger på, elevenes erfaringer, kunnskaper og forutsetninger.
• Undervisningen og læringsarbeidet er relatert til elevenes nærmiljø når dette er relevant.
• Hensynet til medbestemmelse og medansvar for elevene blir ivaretatt innenfor de rammer som gjelder for undervisningen.
• Studenten viser åpenhet og forståelse for elevenes behov og ønsker.
• Studenten engasjerer, aktiviserer og stimulerer elevene til målrettet læringsarbeid.
• Studenten legger opp til former for oppsummering, vurdering og tilbakemelding til elevene som motiverer og klargjør krav og innhold i undervisningen.

Område 3: Samarbeid, kommunikasjon og rolleutøvelse
Studenten skal være åpen for og aktiv i samarbeid med elever, kolleger og andre parter i skolesamfunnet. Ved konflikter eller motsetningsforhold skal studenten vise vilje og evne til å forstå andres synspunkter og til å leve med uenighet, dersom enighet er uoppnåelig. Studenten må stille krav til seg selv når det gjelder ledelse av elevenes læring og når det gjelder yrkesetiske holdninger. Studenten skal innrette seg etter skolens planer. Hun/han skal reflektere over de forventningene som omhandler deltakelse i faglig og pedagogisk utviklingsarbeid, skolevurdering og organisasjonsutvikling.  

Kriterier:

• Studenten lytter til elever, kolleger og andre samarbeidspartnere og deltar aktivt i utviklingen av et tillitsfullt samarbeidsklima.
• Studenten viser vilje og evne til å løse og bearbeide konflikter i forhold til elevene og kollegene på en konstruktiv måte.
• Studenten viser holdninger og atferd som er i samsvar med de forventninger som rettes mot en lærer i og utenfor klasserommet.
• Studentens undervisning og atferd i skolemiljøet gjenspeiler et elevsyn som er forankret i læreplanen.
• Studenten er trygg i sin rolleutøvelse, og kan omstille sin ledelse etter behov og forutsetninger.
• Studenten setter grenser for uakseptabel atferd i klassen.
• Studenten tar hensyn til og viser respekt for den enkelte elevs integritet i undervisningen.

Kriterier:

• Studenten har et realistisk og reflektert syn på eget undervisningsarbeid.
• Studenten tar imot tilbakemeldinger på eget arbeid på en konstruktiv måte.
• Studenten viser vilje og evne til å forbedre egen undervisning og å utarbeide og bruke veiledningsdokumenter.

8.2. Sluttvurdering

Den avsluttende vurderingen i praksisopplæringen skal uttrykkes med karakteren ”bestått” eller ”ikke bestått”. Dersom praksis i 3. semester vurderes til ikke bestått, kan studenten fullføre teoridelen av studiet, og gå opp til ny praksis neste gang 8-ukerspraksis arrangeres. Hvis studenten ikke består praksis i 3. semester, kan ikke studenten ha praksis på egen skole ved neste forsøk