Programoversikt i perioden:
-
Bachelor i Tverrfaglige kjønnsstudier 2010-2014
-
Årsenhet i Tverrfaglige kjønnsstudier 2010-2014
-
Master i Gender studies 2011-2014
Rapporten vil ta for seg hvert program separat i følgende rekkefølge:
- < >
Masterprogram
-
Årsenhet.
Til grunn for rapportene ligger tall og statistikk fra DBH, FS, periodiske emneevalueringer, emnerapporter og rapporter fra tilsynssensor i perioden samt instituttet årsrapport.
Deltakernes vurdering av programmene
På de obligatoriske emnene har det vært gjennomført både emneevalueringer hver gang emnene er blitt gitt og periodiske evalueringer hvor studentenes evalueringer av emnene er tatt i betraktning. Det fremkommer her at studentene selv er klare over at de kunne ha lest mer og forberedt seg mer på undervisningen. Dette er temaer det stadig arbeides mer med på lærermøter og generelt i forhold til undervisningen. Studentene er ellers generelt godt forøyde med STKs emner, og engasjement hos lærere og undervisningsstab, og gir tilbakemeldinger om at selv om det er mye å gjøre på emnene så samsvarer læringsutbyttet med læringsmålene.
* I Vedtekter for Senter for tverrfaglig kjønnsforskning
fastsatt av Rektor på fullmakt fra Universitetsstyret 2.november 2009 står følgende:
«Generelt
Reglementet gjelder innenfor rammen av Universitets- og høgskoleloven og andre lover, reglementer og avtaler for Universitetet i Oslo.
§1 Senterets formål
Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (STK) er et universitetssenter som har som overordnet formål å drive tverrfaglig forskning, undervisning og formidling innen kjønnsforskningsfeltet, samt å stimulere til kjønnsforskning ved universitetets grunnenheter.
Senteret skal være utadvendt, medvirke aktivt til å utvikle tverrfaglige arenaer og nettverk, og søke kontakt og samarbeid med andre forskningsinstitusjoner i inn- og utland, og med myndigheter og samfunnsinstitusjoner for øvrig.
Senteret skal kunne drive undervisning på alle nivåer, og etter nærmere avtale levere enkeltemner eller større emnegrupper til studieprogrammer under samarbeidende fakulteter. Senteret skal ha et særlig ansvar for å fremme kvalitativt god forskerutdanning innenfor sitt fagområde.»
* http://www.stk.uio.no/om/vedtekter/
I forbindelse med tabellene som følger tas det forbehold om at tall fra tabeller og statistikker fra FS rapporter ikke alltid stemmer helt overens.
Oversikt over KFL emner gitt ved STK se vedlegg 1.
Bachelor i tverrfaglige kjønnsstudier
Anbefalt studieløp
|
6. semester |
Bacheloroppgaveemne eller KFL2041 - Integreringsemne sammen med ett fagfordypningsemne |
|||||||||||
|
5. semester |
Frie emner eller utveksling |
|||||||||||
|
4. semester |
||||||||||||
|
3. semester |
||||||||||||
|
2. semester |
Fagfordypningsemner og/eller Exphil |
|||||||||||
|
1. semester |
EXPHIL03 - Examen philosophicum eller fagfordypningsemne |
Ex.fac/eller fagfordypningsemne |
||||||||||
|
|
10 studiepoeng |
10 studiepoeng |
10 studiepoeng |
|||||||||
Organisering og oversikt BA i Tverrfaglige kjønnsstudier (TKS)
Programmet på totalt 180 sp har i utgangspunktet følgende oppbygging:
20 sp exphil/exfac
40 sp 40 KFL/kjønn
80-100 sp fagfordypningsgruppe http://www.uio.no/studier/program/kjonn/oppbygging/
(totalt 11 fagfordypninger pr i dag)
20-40 sp frie emner
Læringsmål bachelor:
Bachelorgraden i tverrfaglige kjønnsstudier gir deg bred kunnskap om kjønn og likestilling. Du får trening i systematisk refleksjon over sentrale emner i kjønnsforskning, og hvordan du kan kombinere dette med fordypning i ulike fag.
Kunnskap
Du vil tilegne deg:
-
bred kunnskap om den historiske og nåværende betydningen av kjønn
-
kunnskap om sentrale kjønnspolitiske og teoretiske problemstillinger som likestilling, likhets- og forskjellsbehandling, likhets- og forskjellstenkning, kjønn og makt
-
kjennskap til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor kjønnsforskningen
-
bred kunnskap om hvordan kjønnsteoretiske problemstillinger analyseres og sammenlignes
-
fagbegrepene i kjønnsforskningen
-
innsikt i de vedvarende debattene i kjønnsforskningen og den faghistoriske utviklingen fram til i da
-
kunnskap om betydningen av kjønn i kunnskapsprosesser.
Ferdigheter
Du vil bli i stand til å:
-
finne frem til og sette deg inn i relevant faglitteratur
-
formulere problemstillinger om kjønnsrelaterte spørsmål
-
beherske de analytiske og metodiske redskaper som brukes i kjønnsforskningen
-
anvende kjønnsperspektiv på ulike samfunns- og kulturområder
-
analysere likestilling, likeverd, kjønn og makt
-
reflektere over kjønn, vitenskap og kunnskapsproduksjon
-
problematisere kjønn i tekster, teorier og metoder
-
reflektere systematisk over sentrale emner i kjønnsforskning i kombinasjon med fordypning i et annet fag
-
reflektere over hvordan du utøver faget og justere dette under veiledning
-
gi og motta kritikk på en konstruktiv måte, samt respektere andres syn.
Generell kompetanse
Etter gjennomført program har du:
-
lært å formidle faglige problemstillinger muntlig og skriftlig i samsvar med faglige normer
-
opparbeidet en forståelse av og respekt for vitenskapelige verdier som åpenhet, rasjonalitet, presisjon, etterrettelighet og betydningen av å skille mellom kunnskap og meninger
-
utviklet en undersøkende, positiv holdning til kunnskap
-
utviklet etisk bevissthet om problemer som kan oppstå i forskning og ved bruk av forskningsresultater
-
lært grunnregler for akademisk redelighet, inkludert korrekt bruk av kilder i faglige fremstillinger
-
lært å jobbe fram relevante faglige problemstillinger, lokalisere og orientere seg i ny relevant litteratur og aktuelle debatter, samt skriftlig og muntlig formidle kjønnsrelaterte innsikter på en faglig forsvarlig måte
Er studiets læringsmål formålstjenlige og godt formulert?
Læringsmålene ble oppdatert i forbindelse med kvalitetssikring av program i 2014, og anses som godt dekkende og formålstjenlige.
Om studieløp og fagfordypninger
Som det framgår av oversikten over BA-programmet skal studentene ta 80-100 studiepoeng i en fagfordypning i en disiplin ved UiO. Hensikten er å oppnå et tverrfaglig program samt å stimulere til kjønnsperspektiver i undervisningen ved UiOs grunnenheter. Dette innebærer også at grunnenhetene der BA-studentene har sine fagfordypninger skal tilby et obligatorisk emne med kjønnsperspektiv på faget. Det er noe forskjellig hvordan dette blir gjennomført, og det er et kapasitetsspørsmål for STK å klare å følge opp at disse kombinasjonene gjennomføres for alle studenter. Emnegruppene på fagfordypningene følges stadig opp fra STKs undervisningsleder og studierådgiver i samarbeid med de instituttene som gir disse.
Som nevnt over tilbys det hele 11 ulike fagfordypninger, og dette betyr at studenter har forskjellige studieløp etter hvilken fagfordypning de velger. For alle studentene er 40 KFL-gruppen stort sett lik med tre obligatoriske KFL-emner og et valgfritt emne med kjønn. Fram til og med 2013 tok studentene emnene KFL1010 og KFL1020 første semester, først 8 uker med KFL1010, og deretter 8 uker med KFL1020. Dette opplegget var forholdsvis stramt for både studenter og lærere, og fra 2015 valgte vi å flytte KFL1020 til vårsemesteret, og samtidig strekke begge emner over 10 uker. På denne måten kan både studenter og lærere få noe mer tid på disse emnene. Tiltaket ble også gjennomført for å hindre frafall på programmet ved at studentene fikk tilhørighet til STK med et obligatorisk KFL emne også i 2. semester. Dette fikk følger for programoppbyggingen på både BA og Årsenhet siden disse emnene er obligatoriske på begge program. Tilbakemeldinger så langt har vært positive, men det gjenstår å se om det kan medvirke til å redusere frafall på programmene. Studentene tar emner i sine fagfordypninger parallelt med KFL1010 og KFL1020. I BA-oppgaven skal de kombinere fordypningsfaget med et kjønnsperspektiv.
Det er en stor utfordring at studentene allerede i første semester må velge hvilken fagfordypning de skal ta for å komme i gang med emner både i KFL-gruppen og på fagfordypningen. Dette betyr at de i løpet av mottaksuka må vite hva de vil velge, og god informasjon og veiledning denne uken er derfor spesielt viktig. Det avsettes derfor veiledningstid til hver og en av dem med studierådgiver i løpet av de første dagene denne uka.
*Tabell 1.
Opptak og frammøte på bachelorprogrammet
|
År |
Ramme |
Søknader |
Kvalifiser |
1. pri |
Tilbud |
Ja-svar |
Møtt |
|
2010/11 |
25 |
286 |
255 |
28 |
49 |
31 |
29 |
|
2011/12 |
25 |
366 |
313 |
31 |
60 |
29 |
28 |
|
2012/13 |
25 |
272 |
227 |
24 |
51 |
30 |
25 |
|
2013/14 |
25 |
465 |
330 |
92 |
61 |
39 |
34 |
|
2014/15 |
25 |
398 |
313 |
63 |
60 |
41 |
38 |
|
2015/16 |
25 |
|
|
|
|
|
|
*http://www.uio.no/for-ansatte/arbeidsstotte/sta/fs/statistikk/opptak/ 22.9.15
Kommentar til opptakstall:
Det vil alltid være ønskelig at søknadstallene er høyere, og de siste to årene, fra 2013, har vi sett en oppgang, også for 1. prioritetsstudentene. Tverrfaglige kjønnsstudier er et lite og sårbart program, men tabell 1 viser at nivået blant søkerne har økt noe de siste to årene. Dette kan bety at vi får faglig sterkere studenter til programmet. Det blir interessant å følge 2013-kullets studieløp, der studentene som fikk opptak er sterkere selektert.
*Tabell 2.
Valg av fagfordypninger fordelt på kull:
|
Kull |
Sos |
Sosant |
Pedagogikk |
Eng litt |
Historie |
Krim |
Filosofi |
Allm. Lit.vit |
Relig. |
Kunst hist. |
|
2010 /11 |
5 |
1 |
1 |
0 |
1 |
9 |
2 |
2 |
1 |
0 |
|
2011 /12 |
7 |
1 |
4 |
2 |
0 |
7 |
2 |
0 |
0 |
0 |
|
2012 /13 |
3 |
7 |
3 |
0 |
0 |
5 |
1 |
1 |
0 |
0 |
|
2013 /14 |
12 |
1 |
0 |
3 |
2 |
8 |
0 |
0 |
0 |
1 |
|
2014 /15 |
10 |
0 |
4 |
5 |
2 |
10 |
1 |
1 |
0 |
1 |
*Rapport fs 728.002 pr 2.9.15
Kommentarer til valg av fagfordypning:
Tabellen viser at kriminologi og sosiologi er de mest populære fagfordypningene pr i dag. Engelsk litteratur, sosialantropologi og pedagogikk kommer på delt plass etter dette. Dette viser at BA programmet samarbeider med flere fakultet om undervisningstilbudet, og at dette brukes av studentene. På de tilbudte fagfordypningene i kristendomskunnskap og idéhistorie er det ingen studenter i denne perioden. Det er pr i dag noe usikkert om religion vi bli tilbudt i fremtiden.
Det er pr i dag ingen fagfordypningstilbud med Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Det medisinske fakultet eller Det odontologiske fakultet. Det kan vurderes om en form for samarbeide med f.eks. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet kan oppnås.
*Tabell 3.
Studiepoengproduksjon og utveksling per student på programmet
|
Studieår |
Totalt antall studenter på programmet |
SP pr student |
Utveksling** |
SP totalt |
SP totalt HF Pr student |
|
2010 |
67 |
36.0 |
2 |
2415 |
33.3 |
|
2011
|
58 |
36.4 |
7 |
2110 |
34 |
|
2012
|
64 |
31.8 |
2 |
2035 |
33 |
|
2013
|
63 |
34.0 |
0 |
2140 |
33 |
|
2014
|
79 |
30.0 |
2 |
2370 |
32,9 |
* http://dbh.nsd.uib.no/statistikk/kategori_studenter.action
**http://dbh.nsd.uib.no/statistikk/rapport.action?visningId=136&visKode=false&columns=arstall&index=4&formel=327&hier=insttype!9!instkode!9!fakkode!9!ufakkode!9!avtale!9!utvinst&sti=Universiteter!9!Universitetet%20i%20Oslo!9!Universitetsstyret¶m=arstall%3D2015!8!2014!8!2013!8!2012!8!2011!9!dep_id%3D1!9!insttype%3D11!9!instkode%3D1110!9!fakkode%3D110 pr 6.10.15
Kommentarer til studiepoengproduksjon
Gjennom perioden har produksjonen av studiepoeng ligget omtrent på nivå med HF totalt med unntak av det siste året evalueringen omfatter. Men det er en nedgang i studiepoengproduksjonen fra studieåret 2010 til studieåret 2014. Siden dette gjelder programmet som helhet, kan det se ut til at lav studiepoengproduksjon særlig gjelder fagfordypningene. I den grad undervisningen ved STK kan ha betydning for nedgangen fra 2013 til 2014 kan det ha sammenheng med at emnet KFL1020 (som er et av de større innføringsemnene) ikke ble gitt i 2014 som følge av omlegging fra høst til vår. Emnet ble gitt høst 2013 og så igjen vår 2015.
Kommentar til utveksling
STK har pr i dag 5 avtaler om utveksling. Queens University i Kingston, Canada, University of Helsinki i Finland, Uniwersytet Jagiellònski i Krakow i Polen, Stockholms Universitet i Sverige og Humboldt-Universitãt i Berlin, Tyskland. I perioden for denne evalueringsprosessen hadde vi også avtale med Københavns Universitet og Islands Universitet, men disse avtalene er avsluttet. København valgte for et par år tilbake å avslutte flere avtaler da de har stor pågang av studenter der. Kontakten med Island har hele tiden vært dårlig, og denne ble heller ikke videreført. Avtalen med Queens har jevnlig vært i bruk av våre studenter, men det har kun kommet to studenter derfra. Det har også tidligere vært en viss interesse for Humboldt avtalen, men de siste årene har ingen studenter reist dit. Her kan språk ha mye å si, siden de nå må avlegge språktest på tysk for å bli tatt i betraktning. Imidlertid har flere av våre studenter på både BA- og MA-nivå benyttet seg av UiOs avtale med Berkeley, USA. Det har også vært studenter på UiOs New Zealand-avtale samt Colombia og SOAS i London. Vi oppfordrer studentene til å ta et semester eller to i utlandet, men ser at de aller fleste velger å la dette være. Dette kan ha noe med programstrukturen å gjøre, da studentene tar mange obligatoriske emner utenfor STK i sin 80-gruppe. STK tilbyr flere emner på engelsk for innreisende studenter, men kun et av dem er på BA nivå: KFL2060 Gender Equality in the Nordic Countries. Dette emnet tilbys (også som heis-emne på 4060 nivå) imidlertid tre ganger årlig, vår, høst og via International Summer School, UiO (ISSHF2060/4060), og har gode søkertall. Det har vært, etter avtale med HF, gitt tillatelse for innreisende BA studenter å ta emnene KFL4040 og KFL4050 (som ligger på MA nivå).
*Tabell 4.
Gjennomføring og frafall underveis
|
Kull |
Antall innvilget studierett** |
Ikke møtt |
Borte fra programmet |
Fullført |
Fortsatt aktive |
Forventet fullføring |
|
2010/2011 |
30 |
5 |
23 |
7 |
0 |
|
|
2011/2012 |
31 |
4 |
17 |
7 |
3 |
3 |
|
2012/2013 |
35 |
10 |
19 |
5 |
8 |
8 |
|
2013/2014 |
37 |
11 |
22 |
2 |
13 |
13 |
|
2014/2015 |
42 |
0 |
12 |
0 |
30 |
30 |
*Rapport fs 265.001 og 729.001 23.9.15
** Antall innvilget studierett er ikke det samme som antall møtt i tabell 1. Dette skyldes at tallene hentes fra ulike kilder.
Kommentar til fullføringstall.
Tallene i tabell 4 kan synes forvirrende for 2010/11-, 2012/13- og 2013/14-kullene. Det ser ut til at det er langt flere som har fullført enn dem som er på programmet. Dette skyldes uoverenstemmelser i rapportene fra fs.
2010/11: Av de 7 som fullførte, har tre fullført MA-grader i henholdsvis sosialantropologi, filosofi og Gender studie. En går på MA i Kriminologi, og tre andre er det ikke mulig å finne via FS. 14 studenter fikk inndratt sin studierett pga for lav eller ingen progresjon, 9 er borte fra programmet av andre grunner. Blant disse har fire studenter fortsatt på andre BA-program ved UiO.
2011/12: Av de 7 som fullførte, er to i gang med MA i Gender studies, en med MA i filosofi, og en med MA i kriminologi. Tre studenter har ikke fortsatt sine studier ved UiO. 15 studenter har fått studieretten inndratt, og to har trukket seg.
2012/13: Av de 5 som fullførte, har en startet på MA i Gender studies, de andre har ikke valgt videre studier på UiO pr i dag. 9 studenter har fått inndratt studieretten og 10 er borte fra programmet av andre grunner. Fem av disse har valgt å starte på andre BA-program ved UiO.
2013/14: Av de to som har fullført – etter to år, har en startet på BA i statsvitenskap og den andre ikke fortsatt studier på UiO ennå. 15 studenter har fått studieretten inndratt, og 7 er ikke på programmet av andre grunner. Ingen av disse har fortsatt på andre UiO program.
2014/15: En student har fått studieretten inndratt, og 9 er borte fra programmet av andre grunner. Av disse har fem startet på andre program ved UiO.
Samlet sett har 9 av de 21 studentene som fullførte BA-programmet i perioden gått videre til et MA-program. 14 studenter blant de 37 som har sluttet på programmet og som ikke har fått studieretten inndratt har gått over til andre studieprogram ved UiO.
Måloppnåelse – hvorvidt lykkes vi i å gjennomføre våre læringsmål?
En indikasjon på om læringsmålene er oppnådd er hvorvidt BA-kandidatene kvalifiserer seg til videre studier. Det framgår at nesten halvparten av disse kandidatene har blitt tatt opp på MA-program ved UiO.
Fra STK legges det stor vekt på at læringsmålene skal dekkes inn i de obligatoriske emnene som inngår i 40 KFL-gruppen. I følge emneevalueringer på KFL-emnene lykkes vi med dette. En indikasjon på dette er at studentene gir gode tilbakemeldinger, særlig på tett oppfølging En annen indikasjon er at det er lavt frafall blant studenter som møter til undervisningen både i de obligatoriske og det frie emnet – de fleste tar eksamen. Programmet er, som nevnt over, tverrfaglig, og STK tilstreber at programmet som sådan skal være helhetlig uansett hvilken fagfordypning som velges. Det er imidlertid frafall underveis og produksjonen av studiepoeng ligger omtrent på det samme nivået som HF totalt. Det er grunn til å anta at frafallet særlig skjer mens studentene er i ferd med 80-gruppene. Derfor kan det etterstrebes å formulere programbeskrivelsen enda bedre, slik at det kommer tydeligere frem hva utbyttet av studiet bør være, også kombinasjonen av kjønnsemner og fagfordypning.
Master in Gender Studies
Programstruktur
|
4. semester |
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||
|
3. semester |
||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
2. semester |
Elective course |
Elective course |
Elective course |
|||||||||||||||||||||||||||||||
|
1. semester |
KFL4000 - Interdisciplinary Research Methodologies and Thesis Writing Course for Gender Studies |
|||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
10 ECTS credits |
10 ECTS credits |
10 ECTS credits |
|||||||||||||||||||||||||||||||
The students should have the following qualifications after finishing the master program in Gender Studies:
Knowledge
The candidate
-
has advanced general knowledge of the gender research field and its central issues
-
has in-depth understanding of a specific gender topic (e.g. feminist ethics, gender and education, gender and ethnicity, gender in history, gender in literature, gender and sexualities, gender and work, gender and welfare etc.)
-
has solid knowledge of gender theories, methodologies and methods of data collection and analysis in gender studies (e.g. empiricist, standpoint and poststructuralist theories, interdisciplinary methodological approaches, text analysis, observation, interviews etc)
-
can apply gender-sensitive perspective on new areas within the academic field
-
has in-depth understanding of feminist critique of science
Skills
The candidate
-
can analyse a gender issue and place it in a societal and cultural as well as in interdisciplinary perspectives
-
can work in an independent, thorough and critical manner with central issues, research literature and empirical studies on gender
-
can conduct independent research on issues in a gender perspective
-
understands the need for adherence to ethical norms; for critical assessment of data sources, and for limited research objectives in order to give an independent contribution to gender research.
General competence
The candidate
-
can use insight into gender issues and processes in general to analyse specific gender problematics
-
sees the connection between the theme and angle of a research project within gender studies and choice of methodology
-
can communicate and discuss research-based knowledge on gender issues with researchers and lay people with an advanced level of written and oral proficiency
-
can contribute to creative interventions that may result in a world with less inequality.
Er studiet læringsmål formålstjenlige og godt formulert?
Læringsmålene på MA ble gjennomgått og justert i begynnelsen av 2015. Sett ut fra programmets oppbygging med obligatoriske og frie emner vurderes læringsmålene som dekkende og hensiktsmessige.
*Tabell 5
Opptak og møtt på MA-programmet
|
År |
Ramme |
Søknader |
Kvalifisert |
1. pri |
Tilbud |
Ja-svar |
Møtt |
|
2010/11 |
** |
|
|
|
|
|
|
|
2011/12 |
10 |
46 |
14 |
29 |
13 |
11 |
11 |
|
2012/13 |
10 |
227 |
11 |
105 |
10 |
7 |
7 |
|
2013/14 |
10 |
267 |
18 |
142 |
14 |
7 |
6 |
|
2014/15 |
10 |
241 |
11 |
128 |
9 |
6 |
5 |
|
2015/16 |
10 |
245 |
21 |
122 |
16 |
10 |
9*** |
*http://www.uio.no/for-ansatte/arbeidsstotte/sta/fs/statistikk/ 14.10.15
**MA-programmet i Gender Studies hadde oppstart høst 2011
*** en student i permisjon 1. semester
Kommentar til opptakstall
Søknadstall på programmet har fra 2012 vært forholdsvis stabile. Imidlertid er det mange som ikke er kvalifiserte til opptak. Dette skyldes i stor grad krav om dokumentasjon av 30 sp i kjønnsstudier på BA-nivå som søkergrunnlag. Dette kravet fremstår også som viktig siden MA-programmet er forholdsvis teoritungt og bygger på at studentene har betydelig innsikt og kunnskap fra feltet i forkant. Vi tar også med 2015/16 tallene i denne rapporten da det var en gledelig økning i JA-svar, og alle studenter møtte opp til studiestart. Programmet er også såpass nytt, at det vil ta noen år før vi kan se om disse tallene er stabile, går opp eller ned.
*Tabell 6
Studiepoengproduksjon og utveksling
|
År |
Studenter |
Sp. per student |
Sp. tot. |
Sp. HF per student |
Utveksling |
|
|
**2011 |
11 |
18.2 |
200 |
34 |
|
|
|
2012 |
16 |
27,5 |
440 |
33 |
1 |
|
|
2013 |
17 |
39,4 |
670 |
33 |
|
|
|
2014 |
14 |
46,1 |
645 |
32,9 |
|
|
**oppstart h 11, derfor halv sp dette året
Kommentarer til studiepoengproduksjon
Ut fra tabellen fremkommer en bedring i studieprogresjonen fra starten (dvs første hele studieår 2012) og til i dag. De to siste årene ligger den over gjennomsnittet på HF. Dette kan ha sammenheng med at strukturen på programmet ble endret slik at det er tre obligatoriske emner ved STK fra 2014.
Kommentarer til utveksling
MA-programmet er forholdsvis nytt, og de første årene var programstrukturen slik at det var vanskelig å reise på utveksling. Det besto av to obligatoriske emner første semester og et andre semester – og så MA-oppgaven det siste året (60 sp). Av disse første studentene tilbrakte en student et år av sin grad på Berkeley, USA i 2012. Nå er strukturen på programmet forandret slik at vi har tre obligatoriske emner første semester slik at studentene tidligere skal komme i gang med MA-oppgaven og å kunne legge til rette for utveksling andre semester. Vi vil på sikt se om dette kan ha en positiv effekt både på gjennomføringen og utvekslingen; foreløpig har vi sendt en student et semester i London på SOAS i 2015. Begge de to studentene har vært godt fornøyde med sine opphold. Samtidig er det viktig at de emnene studentene tar på dette oppholdet faktisk er relevante i forhold til deres MA- oppgaver. Det kan være vanskelig å tro at vi skal få høye tall her.
Etter at vi fra 2011 startet opp vårt engelske MA-program har vi også som følge av dette tilbudt flere emner på MA-nivå på engelsk. Disse emnene tas også delvis av utvekslingsstudenter utenfra.
*Tabell 7
Gjennomføring og frafall
|
Kull |
Antall innvilget studierett |
Ikke møtt |
Inndratt/sluttet /trukket |
Fullført |
Fortsatt aktive |
Forventet fullføring |
|
2011/2012 |
10 |
0 |
3 |
7 |
0 |
0 |
|
2012/2013 |
7 |
0 |
2 |
6 |
0 |
0 |
|
2013/2014 |
5 |
1 |
1 |
1 |
3 |
3 |
|
2014/2015 |
6 |
1 |
1 |
0 |
4 |
4 |
|
2015/2016 |
10 |
0 |
0 |
0 |
9+1** |
10 |
*Rapport fs 265.001 og 729.001
**15/16: en student har permisjon i 1. semester.
Kommentarer til frafall og gjennomføring
Tallene i tabell 7 samsvarer ikke med tallene i tabell 5 på grunn av to ulike kilder.
2010/11: Tre studenter fikk inndratt studieretten på grunn av fravær tidlig i studieløpet.
2011/12: En student fikk inndratt studieretten fordi programmet ikke ble fullført etter tildelt 6. semester, en sluttet etter å ha fått opptak på dr. grad.
2012/13: En student fikk inndratt studieretten på grunn av manglende oppmøte ved studiestart.
2014/15: en student sluttet pga barnefødsel, en møtte ikke opp,
Jevnt over er det lite frafall på programmet, og det ser ut til at frafallet er redusert etter hvert som programmet har blitt mer etablert. Blant de 17 som begynte de første tre årene, og som burde ha fullført innenfor denne evalueringens tidshorisont, har 14 fullført.
*Tabell 8
Karakterfordeling MA (totalt 14 innlevert i perioden fra oppstart 2011 til vår 2015)
|
A |
B |
C |
D |
E |
F |
|
1 |
7 |
5 |
1 |
0 |
0 |
*Fs 568.010
Kommentarer til karakterfordeling MA
MA-programmet i Gender studies ved STK inngikk i UHRs nasjonale karakterundersøkelser i 2014 sammen med MA programmet i kjønnsstudier ved NTNU. Fire MA oppgaver fra hvert program fikk ny blindsensur, og karaktergivingen på vårt program var mer i samsvar med den nye sensuren, bare en av fire fikk endret karakter (fra B til C).
Ellers ligger karakterene på MA–programmet på den øvre del av skalaen, selv om kun en student har oppnådd karakteren A. En student klaget på sin C karakter og fikk karakteren D, og en annen C klage gikk etter ny sensur opp til karakteren B.
Måloppnåelse – hvorvidt lykkes vi i å gjennomføre våre læringsmål?
I tillegg til de oppsatte læringsmålene tilstreber STK at MA-studentene skal oppnå kvalitativt gode resultater til normert tid. En indikasjon på om vi lykkes med dette er studentenes resultater på sine MA-oppgaver som teller 60 studiepoeng. Det framgår at resultatene ligger i øvre del av karakterskalaen, noe som også ble bekreftet i den nasjonale karakterundersøkelsen. Det er imidlertid slik at av de 14 som har fullført sitt MA-program har ca halvparten søkt om og fått innvilget et ekstra semester, resten leverte på normert tid. At en del har søkt utsettelse et semester ser ut til å ha sammenheng med dels at studenter har kommet sent i gang med MA-oppgaven, dels at oppgavene har vært basert på empirisk materiale som har vært krevende å innhente.
På programmet skal studentene ta tre obligatoriske KFL emner samt tre emner som skal være relevante i forhold til studentenes MA-oppgave. Det legges stor vekt fra STKs side på å hjelpe studentene med veileder i starten på studiet, samt å finne gode emnekombinasjoner og å få tilgang til MA-emner gitt ved andre enheter ved UiO. Gjennomføringstallene på MA-programmet viser at de aller fleste studentene gjennomfører, noe som kan indikere at vi lykkes i å nå våre læringsmål for den enkelte student.
Årsenhet i tverrfaglige kjønnsstudier
Programstruktur
|
2. semester |
Valgfritt emne med kjønn (se lista Emner med kjønn). |
||
|
1. semester |
Valgfritt emne med kjønn, (se lista Emner med kjønn). |
Valgfritt emne med kjønn (se lista Emner med kjønn). |
|
|
|
10 studiepoeng |
10 studiepoeng |
10 studiepoeng |
Valgfrie emner velges fra liste over «emner med kjønn» som oppdateres hvert semester.
http://www.uio.no/studier/program/kjonn-aarsenhet/emner-kjonn
Læringsmål på årsenheten:
Årsenheten gir en grunnleggende og bred innføring i tverrfaglige kjønnsstudier. Du får kjennskap til sentrale kjønnspolitiske og kjønnsteoretiske problemstillinger, og du vil også utvikle metodiske ferdigheter i kvalitativ og kvantitativ metode. Etter fullført årsenhet skal du ha tilegnet deg følgende kunnskap og ferdigheter:
Kunnskap
Du skal tilegne deg:
-
bred kunnskap om den historiske og nåværende betydningen av kjønn
-
kjennskap til viktige bidrag i kjønnsforskningen
-
kunnskap om menn og maskuliniteter og om betydningen av kjønn i kunnskapsprosesser
-
innsikt i selvvalgte temaer med kjønnsperspektiv, som blant annet kjønn og seksualitet, feminisme og multikulturalisme, kjønn og oppvekst og kjønnslikestilling
-
grunnprinsippene for vitenskapelig analyse og bearbeiding av forskningsdata
-
kunnskap om fagbegrepene i kjønnsforskningen.
FerdigheterDu skal bli i stand til å:
-
beskrive og reflektere over prosesser og strukturer som bidrar til betydningen av kjønn
-
beherske relevante faglige begreper og analyseteknikker, samt formidle/anvende disse på en relevant måte
-
se sammenhengen mellom problemstillinger, metodisk fremgangsmåte, valg av analyseverktøy og fremstilling av resultater
-
finne frem til, sette deg inn i og henvise på korrekt måte til relevant faglitteratur
Generell kompetanse
Etter gjennomført program har du:
-
lært å integrere kunnskap fra forskjellige kilder og opparbeide evnen til å se sammenhenger mellom teoretisk kunnskap og praktisk kunnskap
-
utviklet faglig nysgjerrighet og respekt for vitenskapelige og fagetiske verdier
Er studiets læringsmål formålstjenlige og godt formulert?
Læringsmålene ble oppdatert og kvalitetssikret i 2013, og må anses som godt dekkende og formålstjenlige.
*Tabell 9
Opptak og møtt på Årsenheten
|
År |
Ramme |
Søknader |
Kvalifisert |
1. pri |
Tilbud |
Ja-svar |
Møtt |
|
2010/11 |
10 |
335 |
292 |
29 |
28 |
11 |
11 |
|
2011/12 |
10 |
364 |
324 |
21 |
26 |
12 |
9 |
|
2012/13 |
10 |
310 |
275 |
29 |
23 |
13 |
11 |
|
2013/14 |
10 |
298 |
262 |
25 |
29 |
14 |
10 |
|
2014/15 |
10 |
393 |
362 |
45 |
29 |
14 |
12 |
|
2015/16 |
10 |
467 |
432 |
51 |
29 |
13 |
13 |
*http://www.uio.no/for-ansatte/arbeidsstotte/sta/fs/statistikk/ 14.10.15
Kommentarer til opptakstall
Opptakstallene på Årsenheten har stort sett vært gode, men spesielt ved de siste to opptakene har tallene for 1. prioritet steget. For 2015/16 hadde programmet et av de beste søkertallene ved HF.
*Tabell 10
Studiepoengproduksjon på programmet
|
Studieår |
Studenter, totalt på programmet |
SP pr student |
SP totalt HF Pr student |
|
2010 |
13 |
27.7 |
33,3 |
|
2011
|
8 |
45.0 |
34 |
|
2012
|
11 |
33.6 |
33 |
|
2013
|
10 |
31.8 |
33 |
|
2014
|
11 |
42.0 |
32,9 |
Kommentarer til studiepoengproduksjon
Forskjellen i tallene i tabellene 9 og 10 skyldes ulike datakilder. Det fremgår av tabellen at studiepoengproduksjonen varierer noe fra år til år. To av fem år ligger produksjonen lavere enn ved HF totalt, men resultatet i 2014 er betydelig bedre.
*Tabell 11
Gjennomføring og frafall underveis
|
Kull |
Antall innvilget studierett |
Ikke møtt |
Borte fra programmet |
Fullført |
Fortsatt aktive |
Forventet fullføring |
|
2010/2011 |
13 |
0 |
9 |
4 |
0 |
0 |
|
2011/2012 |
12 |
0 |
10 |
2 |
0 |
0 |
|
2012/2013 |
13 |
0 |
8 |
5 |
0 |
0 |
|
2013/2014 |
14 |
0 |
11 |
3 |
0 |
0 |
|
2014/2015 |
14 |
0 |
7 |
5 |
2 |
1 |
*Rapport fs 265.001 og 729.001
Kommentar til gjennomføring og frafall underveis
2010/11: Alle møtte, men 9 har blitt borte fra programmet. Blant disse har en student trukket seg til fordel for BA-programmet i kjønnsstudier.
2011/12: Alle møtte, men 10 har blitt borte fra programmet. I dette kullet kan vi følge en av studentene over til et annet program ved Uio.
2012/13: Alle møtte, men 8 har blitt borte fra programmet. Tre av disse har fått opptak til et annet program ved UiO, hvorav en til BA-programmet i kjønnsstudier.
2013/14: Alle møtte, men 11 har blitt borte fra programmet. En av disse er tatt opp på MA-programmet i Gender Studies og en på vårt BA-program., 2014/15: Alle møtte, men 7 har blitt borte fra programmet. En av de to som fortsatt er aktive på programmet har fått opptak på MA-programmet a i Gender Studies.
Programmet har stort frafall underveis, og ønsker høyere tall for fullføring. Det kan se ut til at dette programmet er det med minst oppfølging underveis, og her bør STK tenke ut løsninger for å følge studentene tettere opp. Programmet var i utgangspunktet ment som et etter- og videreutdanningstilbud, men det viser seg at mange studenter her kommer direkte fra videregående, enten for å samle poeng, eller for å starte studielivet med en årsenhet.
Måloppnåelse – hvorvidt lykkes vi i å gjennomføre våre læringsmål?
Sett ut fra at dette er et «lite» program, hvor studentene tar tre obligatoriske emner ved STK samt tre frie emner med kjønnsperspektiv vil vi hevde at vi lykkes i måloppnåelsen, spesielt å få «en grunnleggende og bred innføring i tverrfaglige kjønnsstudier». Studentene kan så velge hva de vil fokusere på av tema og emner i tillegg til de obligatoriske emnene. Vi ser imidlertid at det er frafall underveis i programmet. Dette tyder på at vi bør formulere programbeskrivelsen mer presist, slik at det kommer enda klarere frem hva utbyttet av studiet bør være, samt hva som kreves av egeninnsats av studentene selv.
På de obligatoriske emnene har det vært gjennomført både årlige emneevalueringer og periodiske evalueringer hvor studentenes evalueringer av emnene er tatt i betraktning. Det fremkommer her at studentene selv er klare over at de kunne ha lest mer og forberedt seg mer på undervisningen. Dette er temaer det stadig arbeides mer med på lærermøter og generelt i forhold til undervisningen. Studentene er ellers generelt godt forøyde med STKs emner, og engasjement hos lærere og undervisningsstab.
Felles for alle tre program:
Felles for de tre program er at de er tverrfaglige, i samsvar med UiOs strategiske satsing for 2015 og STKs mandat. Erfaringen med programmene er at dette er utfordrende og krever betydelig oppfølging av studentene fra så vel lærerstab som studierådgiver. På grunn av programstrukturene er dette enklere å følge opp på MA-nivå enn på lavere nivåer, men satsingen på lavere nivåer er viktig for å bidra til å utvikle og ivareta tverrfaglighet og kjønnsperspektiver ved UiOs grunnenheter.
Undervisnings og vurderingsformer
På BA og Årsenhetens to innføringsemner KFL1010 og KFL1020 foregår undervisningen i fellesforelesninger (ca 40-65 studenter) samt mindre seminargrupper. De fleste andre KFL-emnene har felles forelesninger og seminarer, enten 1x3 t pr uke, eller 2x2 t pr uke. All undervisningen bortsett fra forelesingene på KFL1010 og KFL1020, samt KFL2060/4060 (som i hovedsak er beregnet på utenlandske studenter) foregår i lokalene på STK. Disse lokalene er noe små, men det er likevel en klar positiv effekt av å ha undervisningen i STKs lokaler, med nærhet til fagmiljø og studierådgiver. Generelt fremkommer det i evalueringene på KFL emnene at enkelte studenter ønsker mer forelesninger og mer skrivetrening. På emnenes evalueringer fremkommer det imidlertid at studentene ikke leser mer enn 25-50% av pensum (max), og jobber mye ved siden av studiet. STKs ønske om at studiehverdagen for våre fulltidsstudenter skal være som en normalarbeidsuke kan nok være litt fjernt for en del studenter. Dette tross våre formaninger i mottaksuka om hvor mye tid de bør sette av til sin studiehverdag.
Vurderingsformene på emnene varierer fra mappevurdering, seminaroppgaver og tredagers -hjemmeeksamen. Sistnevnte er mest brukt. Vedrørende tilbakemeldinger på eksamen er de stort sett positive, men rent administrativt og praktisk kan det være vanskelig å planlegge uten å få kollisjoner når de fleste emner har tredagers hjemmeeksamen. På emnet KFL2020/4020 valgte man å gå bort fra dette og innføre semesteroppgave, og både emneansvarlig og studenter på emnet hav vært svært fornøyd med dette. Det benyttes pr i dag ikke skoleeksamen eller muntligpå KFL-emner på lavere nivå. Det benyttes muntlig eksamen på KFL4000 og KFL4090.
Læringsmiljø og programtilhørighet
Læringsmiljøet på programmene ser ut til å fungere bra basert på emneevalueringene. Det har vært rapportert inn en negativ og en positiv sak i «SI fra systemet» til nå. Aktiviteten i studentutvalget har variert mye. I perioden for programevalueringen har deltakelse og aktivitet vært noe lav, men fra våren 2015 ser dette ut til å ha tatt seg opp.
Det jobbes mye for å forsøke å få studentene til å få tilhørighet på programmene. Dette gjelder særlig BA- og MA-programmene. I tillegg til mottaksuka for alle tre program inviteres det til studentfagkvelder både på enkeltemnene og for samtlige studenter. På disse fagkveldene har det bl.a. vært fokus på utveksling, karriere og filmkvelder med foredrag. Her har det vært varierende oppmøte, men fra 2014 har antall studenter på disse arrangementene steget betraktelig. Fra 2014 er det lagt mer ressurser i å organisere studentfagkvelder, for å forsøke å «holde» på studentene. «Speed dating kafe» der studenter og STKs fagpersonale er invitert til å delta, ble innført våren 2015 for å øke kontakten og å synliggjøre studenter og ansatte ved STK for hverandre. Tiltaket var vellykket og vil bli gjennomført 1-2 ganger årlig for alle studentene. MA-studentene tilbys lesesalsplass fra de starter på programmet, og høsten 2015/v16 tilbys også BA-studentene lesesalsplass i STKs bibliotek i forbindelse med ombygging av Sofus Bugges hus. MA-studentene inviteres også til STKs faglige lunsj ca to ganger pr måned, men benytter seg i liten grad av dette tilbudet.
Målgruppe
Målgrupper for alle STKs tre studieprogram er studenter som er interessert i kjønn, kjønnsteori og likestilling. Tidvis har vi lurt på om spesielt BA-programmet tiltrekker seg studenter som tror programmet er mer praktisk rettet, og at de trekker seg når de finner ut av hvor teoretisk programmet faktisk er. Årsenheten var i utgangspunktet ment som et «etter og videreutdanningstilbud «(EVU), men fungerer også som inngangsport for studenter som etter hvert ønsker seg videre på BA-programmet, og for studenter som ønsker å kvalifisere seg til opptak på MA programmet i Gender studies.
Ressurser og infrastruktur
STK har i utgangspunktet intensjon og ønske om å bruke egne lærerressurser. Det har vist seg at dette ikke alltid er helt enkelt å gjennomføre pga annet pliktarbeid på STK, forskningsfri og en langvarig prosess med ansettelse av førstelektor/er ved STK. I perioden for programevalueringen har det derfor vært behov for innleide lærerkrefter utenfra både i forbindelse med undervisning og sensur. Stipendiater med pliktarbeid er også en fast ressurs i STKs undervisningskabal. Sommeren 2015 ble det imidlertid ansatt to nye førstelektorer i 50% stillinger, og disse var et godt tilskudd til STKs undervisningskabal. Det skal høsten 2015 innstilles og etter hvert ansettes en ny førsteamanuensis i 100% stilling, og denne vil også bli et godt bidrag inn i undervisningen. Samtidig skal en av STKs professorer ut i permisjon pga en annen stilling i tre år, og to professorer ned i 50% stilling fra januar 2016 i sine overgangsperioder til naturlig avgang. Fra våren 2016 ser det ut til at det ikke er nødvendig med innleide lærerkrefter utenfra, men at kabalen går fint opp. I forbindelse med veiledere til MA-studentene forsøkes det også dekket mest mulig innad på STK, men her må det innimellom leies inn forsterkninger utenfra.
Som nevnt over, foregår det meste av undervisningen i STKs lokaler, noe som oppfattes som positivt av både studenter, lærere og studierådgiver. Det ville være en fordel om det var større og flere undervisningsrom på senteret, da det tidvis er ganske fullt.
Tiltak igangsatt for å bedre studiekvaliteten
Flere tiltak er igangsatt for å bedre studiekvaliteten og for å forhindre frafall på studiene. På BA- programmet og Årsenheten er det største tiltaket – som nevnt tidligere - flyttingen av det andre innføringsemnet, KFL1020, til vårsemesteret og å strekke begge innføringsemnene (KFL1010 og KFL1020 som er obligatoriske både på årsenhet og BA) utover i semesteret. Tiltaket ble satt i gang fra og med 2014/15 så det gjenstår å se resultat av dette. På MA-programmet er det to viktige tiltak:1) å endre strukturen slik at studentene tidlig får utviklet sine problemstillinger til forskbare slik at de raskt kan få tildelt veileder og komme i gang med MA-oppgaven og 2) å tilby jevnlige skriveseminar i løpet av skriveprosessen.
Det er også igangsatt flere arrangementer både med og uten studentutvalget for å engasjere studentene.
Studentene, særlig på lavere nivå, følges tett opp av studierådgiver på STK. Det ligger mer til rette for tettere kontakt med studentene etter at mer av undervisningen foregår i STKs lokaler. På høyere nivå følges studentene nå tett opp av de nytilsatte førstelektorene.
Årlig «Speed dating kafée» for å styrke båndet mellom STKs ansatt og studentene.
Karrierekvelder med fokus på studentenes nytte av utdanningen.
Masterhåndbok med all informasjon for MA-studentene, samt endret struktur på programmet (fra at to obligatoriske og et fritt emne ble gitt første semester og et obligatorisk og to frie emner ble gitt i annet semester, til at tre obligatoriske emner gis første semester og tre valgfri emner gis annet semester) for at studentene tidlig kan komme i gang med MA-oppgaven og å frigjøre plass til eventuell utveksling for MA-studentene.
Enda mer fokus på å hjelpe studentene til en god studiehverdag i mottaksuka i august ved bl.a. å holde studieteknikk-kurs ved en professor ved STK.
Tiltak som kan vurderes settes i gang
Ny gjennomgang av programbeskrivelsene på alle tre program for å få enda sterkere frem hva som er programmenes faglig innhold og ikke minst hva som forventes av studentene underveis i studiet av egeninnsats for måloppnåelse og ferdig gjennomført program.
Sterkere oppfølging av BA-studentene som ikke følger progresjon, mail til studenter som slutter om hva som er grunnen til dette.
Opprette kollokviegrupper i starten av enkelte emner, spesielt viktig for studentene på innføringsemnene KFL1010 samt KFL1020. Forsøke å lage sammensetningene etter hvilke fagfordypninger studentene velger.
Viktig å bevisstgjøre STKs egne lærerkrefter om at emnene de underviser i her på STK (spesielt de emnene som er obligatoriske på BA programmet) er en del av et helt program sammen med emner fra fagfordypningene studentene tar.
Bedre fokus og tiltak via egne arrangementer for å holde på Årsenhetsstudentene.
Tilby skrivekurs i begynnelsen av semestrene for samtlige studenter.
Flere fellesarrangementer, også gjennomføring av studentkveld i forkant av emneoppmelding høst og vår – for å kunne bistå studentene i valg av emner, og for å presisere viktigheten av å gjennomføre og bestå minst 30 sp hvert studieår for ikke å miste studieplassen.
Kontakt med Det matematisk-naturfaglige fakultet for å foreslå undervisningssamarbeid der.
Vurdere om vi skal kontakte avsluttede studenter om hva de gjør etter endt studier på STK, samt hva de sitter igjen med av læringsutbytte fra studiene.
Styrke kontakten med enheter med fagfordypninger for en større bevisstgjøring av disse miljøene og våre studenter.
Anbefalinger internt om programmene
Internt vil vi anbefale at alle tre program videreføres og at man legger til rette for å sette i gang tiltak som foreslått over. Med henblikk på STKs vedtekter om å drive tverrfaglig undervisning samt å simulere til kjønnsforskning på grunnenhetene vil vi også si at spesielt BA programmet er viktig.
Helle Granum Elisabet Rogg
Studierådgiver Programleder
13.11.15
Vedlegg 1