Nettsider med emneord «Musikk» - Side 2

Victoria Johnson har studert fiolin i Oslo, Wien og London. Hun ga sin debutkonsert i Oslo i 1995 og fikk strålende mottagelser. Siden har hun opptrådt som solist med en rekke forskjellige orkestre, og har også deltatt ved internasjonale kammermusikkfestivaler. De siste årene har Johnson hovedsaklig arbeidet med prosjektet "Elektrisk fiolin i det digitale rom" - et improvisasjonsorientert prosjekt, som blant annet inkluderer video. Siden 2007 har Johnson vært stipendiat ved Norges Musikkhøgskole.

Gunn Engelsrud er professor i helsefagvitenskap og leder for Seksjon for kroppsøving og pedagogikk ved Norges idrettshøgskole. Hun har utdanning både som fysioterapeut og kroppsøvingslærer og har sin doktorgrad fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo. Hun har en særlig kompetanse innen kvalitativ forskning og fenomenologi og arbeider med å bruke slike perspektiver i forskning så vel som praksislæring. Hun ga ut boken “Hva er kropp” på Universitetsforlaget i 2006.

Rolf Inge Godøy er professor i musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han er utdannet i klaver og komposisjon ved Norges Musikkhøgskole, og har doktorgrad i musikkvitenskap fra Universitetet i Oslo. Hans forskning dreier seg om kognitiv musikkteori dvs. sansning og organisering av lyd i våre sinn. Han var leder for Musical Gestures-prosjektet ved IMV 2004-2007, og leder nå den tverrfaglige forskningsgruppen FourMs (Music, Mind, Motion, Machines).

Alexander Refsum Jensenius er musikkforsker og forskermusiker som arbeider innen feltene kroppslig musikkognisjon og nye instrumenter for musikalsk ekspressivitet (NIME) ved Universitetet i Oslo og ved Norges musikkhøgskole. Han studerte informatikk, matematikk, musikkvitenskap, piano og musikkteknologi ved UiO, Chalmers, UC Berkeley og McGill. Han spiller tangentinstrumenter og levende elektronikk i forskjellige konstellasjoner, inkludert Oslo Laptoporkester (OLO).

På den første øvelsen skal vi se på hvordan vi kan sette opp en kvalitativ analyse med utgangspunkt i en musikkvideo. Først går vi gjennom forskjellige steg i en slik analyseprosess: 1) generell, 2) deskriptiv, 3) funksjonell, 4) bevegelse-lyd. Deretter går vi gjennom de forskjellige programmene som trengs for å rippe video fra en DVD (Handbrake), spille av og klippe ut video (VLC), og sette opp en tabell (OpenOffic Calc).

I denne forelesningen ser vi på grunnlaget for musikkrelaterte bevegelser, nemlig det som kalles motorteori i sansning. Denne teorien (i forskjellige varianter) hevder at vi har mentale forestillinger av kroppsbevegelser når vi hører lyder, det være seg tale, musikk, eller andre lyder i vår omgivelser, og at disse forestillingene av kroppsbevegelser hjelper oss med å oppfatte det vi hører. For eksempel, hører vi heftig tromming forestiller vi oss heftige kroppsbevegelser, og hører vi dempet og langsom musikk forestiller vi oss rolige og langstrakte bevegelser. Mye nyere forskning støtter denne motorteorien, og vi mener den også kan gi viktige bidrag til vår forståelse av musikk som fenomen.

Denne forelesningen begynner med å diskutere ulike måter å studere musikk på. Deretter blir noen viktige begreper for å forstå musikk og bevegelse presentert: musikkognisjon, multimodalitet, musikkrelaterte/musikalske bevegelser. Det gis deretter en rekke eksempler på ulike bevegelsestyper: lydproduserende, støtte, kommunikative, akkompagnerende, osv. hos både utøvere og sansere.