Rundebordsmøtet samlet eksperter og representanter fra ulike sektorer, inkludert akademia, næringsliv og offentlige institusjoner. I hovedsak var deltakerne medlemmer av partnerprogrammet til dScience som inkluderer NBIM, Equinor, Oslo Kommune, Kongsberg Gruppen, Helse Sør-Øst, DNB og DNV.
Partnerprogrammet i dScience er satt opp for å knytte kontakten mellom partnere og forskere. Den faglige aktiviteten initieres gjerne ved å iverksette forprosjekter/mulighetsstudier. Målsetningen med slike studier er å identifisere mulige prosjektidéer som er nyttige og relevante for partnerne og samtidig har et forskningspotensiale for Universitetet i Oslo sine fagmiljøer.
For å øke slagkraften, suppleres grunnaktiviteten i partnerprogrammet med faglige seminarer, workshops, og andre møteplasser. Dette rundebordsmøtet er en slik møteplass som skal videreutvikles og benyttes fremover.
I slike møter kan man utveksle idéer og diskutere utfordringer og løsninger på et litt mer overordnet plan. Innspill fra disse møtene vil så følges videre opp ved at det nedsettes arbeidsgrupper med representanter fra partnerne og relevante forskningsmiljøer.
Åpning og Introduksjon
Møtet ble åpnet med velkomst og introduksjon fra Christine Wergeland Sørbye (administrerende direktør, Oslo Science City), Astrid Rusås Kristoffersen (Director Group Research & Development, DNV), Bjørn Jamtveit (prodekan for forskning, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, UiO), og Arne Bang Huseby (professor og fungerende senterleder, dScience).
Klimarisiko, naturrisiko og nye rapporteringskrav
Idar Kreutzer, områdedirektør i NHO og medlem av Naturrisikoutvalget, presenterte dagens utfordringer og løsninger.
Kreutzer fremhevet at rapporteringen har to hovedformål: å drive endring (Impact) og å sikre velfungerende markeder som verktøy for å oppnå denne endringen. Dette innebærer at rapporteringen ikke bare skal være en formalitet, men et middel til å fremme reell forandring. Han identifiserte tre hoveddrivere for de økte kravene i markedet: endret kundeatferd, finansnæringens økte risikoforståelse og regulatoriske endringer fra EU. Kundeatferden endres på grunn av forventninger fra kunder, medarbeidere og investorer. Finansnæringen integrerer nå klima- og naturrisiko i sine risikomodeller, mens EU's Green Deal og taksonomi setter nye standarder for bærekraftig finans.
Kreutzer understreket viktigheten av å anvende et risikoperspektiv i arbeidet med natur, både for å dra nytte av etablerte mekanismer og for å akselerere arbeidet med natur på ryggen av klimaarbeidet. Han påpekte betydningen av å forstå både fysisk risiko og overgangsrisiko. Han diskuterte også ulike tilnærminger til regulering, insentiver og markedsmekanismer, og understreket behovet for at rapporteringen skal være relevant, konsistent over tid og sammenlignbar på tvers av aktører. Videre påpekte han at kravene for natur og sirkulærøkonomi vil komme med full kraft de neste årene, og at bedrifter må forberede seg på å inkludere disse aspektene i sine risikovurderinger og rapporteringer.
Kreutzer fremhevet at forståelse av risiko er essensielt for å drive bærekraftige endringer og sikre velfungerende markeder, og ga innsikt i de utfordringene og mulighetene som ligger i dette arbeidet.
Biologisk mangfold og økosystemtjenester
Professor Dag O. Hessen (Senter for biogeokjemi i Antropocen, UiO) og professor Einar Broch Johnsen (Institutt for informatikk, UiO) diskuterte viktige parametere og tilgang til relevante data for vurdering av biologisk mangfold.
Under sitt innlegg fremhevet Dag O. Hessen flere viktige punkter. Han poengterte nødvendigheten av å forstå og handle på sammenhengen mellom klima og tap av natur. Hessen påpekte at vi har en kort tidshorisont på under ti år for å nå klimamålene, og at både klimaendringer og naturtap er tett koblet. Han illustrerte dramatikken i dagens situasjon ved å referere til det betydelige tapet av dyrebestander og den kritiske tilstanden til ville pattedyr. Videre understreket han betydningen av økosystemtjenster, spesielt naturens rolle i karbonlagring og dens buffereffekt mot klimaendringer.
Økosystemtjenester er alle naturens goder, naturgodene, som vi, menneskene, til nå uhemmet, høster og mottar fra naturen og alle dens økosystemer.
Hessen beskrev også de etiske dilemmaene knyttet til overforbruk av naturressurser og klodens bæreevne, samt behovet for en global forståelse av risikoene. Han fremhevet nødvendigheten av positive tiltak og teknologisk innovasjon for å motvirke farlige vippepunkter i klimaet. Til slutt understreket han viktigheten av langsiktighet i næringsvirksomhet og finansielle investeringer, og behovet for å balansere kortsiktige økonomiske mål med langsiktig bærekraft for fremtidige generasjoner.
Einar Broch Johnsen fremhevet betydningen av teknologiske verktøy for å håndtere miljøutfordringer, spesielt gjennom bruken av digitale tvillinger. Han forklarte hvordan digitale tvillinger fungerer ved å skape en modell av et fysisk system som kontinuerlig oppdateres med data fra sensorer og IoT-teknologi. Dette gjør det mulig å utforske hypotetiske utviklingsscenarier og ta informerte beslutninger.
Johnsen delte et konkret eksempel på hvordan digitale tvillinger kan brukes i Frisk Oslofjord-prosjektet. Her brukes sensorteknologi til å samle data om vannkvalitet og sirkulasjonsmodeller, kombinert med domenekunnskap fra biologer, for å analysere habitatforholdene for ulike arter. Han understreket potensialet for å bruke slike teknologier til å popularisere vitenskap gjennom folkeforskning.
Plenumsdiskusjon
Diskusjonen ble livlig. Deltakerne fortalte hvordan virksomhetene de representerer håndterer nevnte utfordringer i dag. Temaene inkluderte mål og prosesser for å håndtere natur og naturrisiko, naturpositivitet og påvirkning på havet. Det ble også diskutert datainnsamling og forståelse av biomangfold. Andre emner var utfordringer med datatilgang og behovet for ny forskning.
Se bilder fra diskusjonen her:
Avslutning og oppfølgingspunkter
Møtet ble avsluttet med en oppsummering fra Idar Kreutzer, som understreket at dette kun var det første i en serie av møter som vil fokusere på å finne løsninger på de nevnte utfordringene fremover.
Om arrangørene
Oslo Science City er Norges første innovasjonsdistrikt, med fokus på å fremme samspillet mellom forskning, innovasjon og næringsutvikling. Distriktet inkluderer blant annet Universitetet i Oslo, Oslo Universitetssykehus, SINTEF, og Handelshøyskolen BI. Klima, energi og miljø er ett av fire hovedområder hvor Oslo Science City har som mål å utvikle verdensledende kunnskap.
Innovasjonsdistriktet legger til rette for samarbeid gjennom ulike arrangementer, arbeidsgrupper og nettverk, både nasjonalt og internasjonalt, og er en del av Global Institute of Innovation Districts (GIID).
Dette rundebordsmøtet var et viktig steg mot bedre forståelse og håndtering av klimarisiko og naturrisiko, samtidig som det bidro til å oppfylle de nye ESG-kravene, og sikre en bærekraftig fremtid.
Om dScience:
dScience – Senter for data- og beregningsvitenskap – organiserer UiOs data-intensive forskning basert på nye, effektive mekanismer for innsamling, foredling, visualisering og analyse av høykvalitetsdata. Dette gjør vi for økt kunnskaps- og næringsutvikling, og en bærekraftig samfunnsutvikling i tråd med FNs bærekraftsmål.
Om DNV
DNV er et konsern med virksomhet innen skipsklassifikasjon, sertifisering, rådgivning, inspeksjon, forskning og utvikling. DNV er verdens største selskap innen skipsklassifikasjon målt i markedsandeler og i antall ansatte. Av den seilende verdensflåten totalt har DNV per 2022 en markedsandel på mer enn 25 prosent. DNV driver virksomhet i mer enn 100 land og har mer enn 12 000 ansatte. Hovedkvarteret er på Høvikodden, Bærum.