Hvordan kan man undersøke om Høyesteretts maktutøvelse er god eller dårlig? Hva mener vi egentlig når vi kaller domstolen «udemokratisk» og «aktivistisk» - eller «nødvendig» i en maktfordelt rettsstat? Er det tilstrekkelig å vurdere maktutøvelsens juridiske holdbarhet – om den skjer innenfor konstitusjonelle rammer og med resonnementer og konklusjoner som er «god juss»? Eller bør denne typen institusjonell maktutøvelse vurderes i et bredere vitenskapsteoretisk perspektiv: i lys av historiske, filosofiske eller politiske teorier om makt og demokrati? Hvilken rolle spiller de historiske og politiske periodene institusjonen virker i?
I dette foredraget argumenterer jeg for at normative vurderinger av maktutøvelsen til en eksisterende institusjon som Høyesterett bør forankres i Høyesteretts samfunnsmessige og historiske kontekst, og ses i lys av hvordan denne institusjonen faktisk respekteres. En slik tilnærming nødvendiggjør en kombinasjon av ulike perspektiver –hvilke grunnlag Høyesteretts maktutøvelse bygger på, hvordan den utøves og hvilke konsekvenser den har. En bred forståelse av «legitimitet» kan romme alle disse perspektivene, og slik fungere som et analyseverktøy for å vurdere Høyesteretts maktutøvelse både etter dens «input» og «output», både normativt og sosialt.