Jon Røyne Kyllingstad (UiO): Om Kristine Bonnevies forhold til eugenikk og raseideer og nazi-tyske kolleger.

Kristine Bonnevie, UiO-professor fra 1912, tilhørte arvelighetsforskningens internasjonale elite på begynnelsen av forrige århundre. Det var en tid da var humangenetikk var sterkt sammenvevd med eugenikk og rasehygiene og da mange ideer vi i dag gjenkjenner som rasisme ble ansett som vitenskapelige sannheter. Innlegget tar utgangspunkt i kildemateriale etter Bonnevie og forsøker å si noe om hvor grensene gikk mellom genetisk vitenskap og eugenisk ideologi i datidens vitenskapelige landskap, hvordan dette endret seg i løpet av 1920- og 1930-tallet og hvordan Bonnevie forholdt seg til dette. Bonnevie forfektet ingen raseideologi, og arbeidet aktivt for å avgrense genetikken som vitenskap mot eugenikken som ideologi. I innlegget vil Kyllingstad imidlertid drøfte om ikke Bonnevie, nettopp ved å insisterer på idealet om ren vitenskap og ved å forfekte mainstream vitenskapelige synspunkter, bidro til å legitimere raseideer som kom til å danne grunnstammen i mellomkrigstidens rasistiske ideologier.