Hva må du dokumentere hvis du søker om å ta med deg opptjeningstiden fra et annet land når du søker om foreldrepenger Norge?
Opptjeningstid fra et EU/EØS-land
Sammenleggingsbestemmelsen i EØS-reglene gjør at du kan ta arbeid i Norge før fødselen eller/og legge denne perioden sammen med tidligere arbeidsperiode(r) i andre EØS-land som en person har hatt i løpet av de siste 10 månedene før stønadsperioden begynner. Du kan altså få rett til foreldrepenger etter de norske bestemmelsene selv om du ikke har arbeidet i Norge i hele opptjeningstiden. Det er tilstrekkelig at du arbeider en dag i Norge for å kunne anvende sammenleggingsbestemmelsen.
Dersom en arbeidstaker kommer fra et EU/EØS-land og ønsker å legge sammen opptjeningsperioden, skal du fylle et skjema med betegnelsen «E 104». Dette er en attest om sammenlegging av trygde-, arbeids- eller botidsperioder. Dersom du oppholder deg i utlandet, skal denne leveres inn til NAV Internasjonal. I det fall du befinner deg i Norge, skal skjemaet leveres til det lokale NAV-kontoret.
Opptjeningstid fra et land utenfor EU/EØS
For personer som kommer fra andre land enn de som omfattes av EU/EØS, vil trygdedekningen variere ut fra hva slags trygdeavtaler Norge har med det aktuelle landet. I enkelte avtaler vil du for eksempel kun ta med oppsparingstid for alderspensjon, mens i andre tilfeller kan du også medta opptjeningstid for foreldrepermisjon. Rettighetene vil altså avhenge av den enkelte avtalen. En slik avtale går foran øvrige reguleringer i folketrygdloven. Her må du kontakte NAV og UiO for å avklare eksakt hva slags rettigheter du har.
Har det noen betydning for retten til foreldrepenger hvis barnet er født i et annet land enn Norge?
Barn født i et EU/EØS-land
I utgangspunktet ikke. Det sentrale er at du oppfyller kravene i folketrygdloven eller trygdeavtalene. Dette vil som den klare hovedregel ikke avhenge av hvor barnet er født.
Barn født utenfor EU/EØS
I utgangspunktet ikke. Det sentrale er at du oppfyller kravene i folketrygdloven eller trygdeavtalene. Dette vil som den klare hovedregel ikke avhenge av hvor barnet er født.
Hvilke muligheter gir norsk lovverk for å oppholde deg i andre land enn Norge samtidig som du avvikler foreldrepermisjon/mottar foreldrepenger?
Det er mulig å motta foreldrepenger selv om du har et utenlandsopphold under foreldrepermisjonen. Et medlem av folketrygden får rett til foreldrepenger fra Norge fra det tidspunktet retten til foreldrepenger etter folketrygdloven er opptjent. Selv om du flytter fra Norge før utbetaling eller fødselen, har vedkommende i utgangspunktet rett til foreldrepenger fra Norge.
Her må du imidlertid skille mellom forskjellige situasjoner med hensyn til hvilke land du er i samtidig som du avvikler foreldrepermisjonen:
Flytting til et EU/EØS-land
Ved opphold i et EU/EØS-land vil du kunne beholde foreldrepengeutbetalingen dersom du allerede får utbetalt disse. Dette følger av et prinsipp om at du ikke skal avskjære folks allerede opparbeidete rettigheter bare fordi de flytter internt i EU/EØS. Forutsetningen for å få de videre utbetalt er at du ikke tar nytt arbeid i landet du flytter til.
Dersom du ikke har påbegynt foreldrepengeperioden, vil du kunne få ytelsen under utenlandsoppholdet såfremt du før fødselen har opptjent rett til ytelsen fra Norge etter de alminnelige vilkårene for å få foreldrepenger. For dette tilfellet er det en forutsetning at du ikke tar arbeid i tilflyttingslandet før fødselen.
Flytting til et land utenfor EU/EØS
Du har rett til å få utbetalt ytelsen under utenlandsoppholdet dersom du fortsatt er medlem av folketrygden. Midlertidige utenlandsopphold vil altså normalt ikke medføre at du mister rett til foreldrepenger. Forutsetningen er imidlertid av du ikke er i arbeid. Du må gi oss beskjed om hvilket land du skal reise til og hvor lenge oppholdet skal vare. Dersom oppholdet varer lenger enn planlagt, må du også gi beskjed om det.
Skal du oppholde deg i et land utenfor EU/EØS, vil det også spille en rolle hva slags trygdeavtale Norge har med det aktuelle landet. Det er reguleringene i den enkelte avtale som avgjør om du vil få ytelsen under utenlandsoppholdet.
Når mister du rett til barnetrygd ved utenlandsopphold?
Barnetrygd ved utenlandsopphold i et annet EU/EØS-land
I utgangspunktet er det krav om at et barn må være bosatt i Norge for at foreldrene skal ha rett til barnetrygd. Midlertidig utenlandsopphold for barnet på opptil 6 måneder vil ikke oppheve bosetting i Norge.
På grunn av EØS-avtalen skal barnetrygd ytes fra forsørgerens arbeidsland selv om barnet ikke bor i dette landet. Dersom forsørgeren flytter ut av Norge og ikke jobber her lenger, vil derfor retten til barnetrygd bortfalle.
Dersom foreldre og barn flytter utenlands over lengre tid, må både barnet og den barnet bor fast hos være medlemmer av folketrygden, eller fylle vilkårene for å være medlemmer av folketrygden, etter folketrygdloven § 2-5 (lovdata.no) eller § 2-8 (lovdata.no) (reglene om pliktig og frivillig medlemskap for personer utenfor Norge).
Dersom barnet bor i utlandet sammen med begge foreldrene, må både barnet og begge foreldrene være medlemmer i folketrygden, eller fylle vilkårene for å være medlemmer av folketrygden, etter folketrygdloven § 2-5 (lovdata.no) eller § 2-8 (lovdata.no).
Barnetrygd ved utenlandsopphold utenfor EU/EØS
I land uten trygdeavtale
Midlertidig opphold der barnet er utenfor Norge opptil 6 måneder vil normalt ikke avbryte retten til barnetrygd, såfremt de andre vilkårene i loven er til stede.
Dersom du flytter utenlands over lengre tid, må både barnet og den barnet bor fast hos være medlemmer av folketrygden, eller fylle vilkårene for å være medlemmer av folketrygden, etter folketrygdloven § 2-5 (lovdata.no) eller § 2-8 (lovdata.no) (Reglene om pliktig og frivillig medlemskap for personer utenfor Norge).
Dersom barnet bor i utlandet sammen med begge foreldrene, må både barnet og begge foreldrene være medlemmer i folketrygden, eller fylle vilkårene for å være medlemmer av folketrygden, etter folketrygdloven § 2-5 (lovdata.no) eller § 2-8 (lovdata.no).
I land med trygdeavtale
Midlertidig opphold der barnet er utenfor Norge opptil 6 måneder vil normalt ikke avbryte retten til barnetrygd, såfremt de andre vilkårene i loven er til stede.
Dersom du flytter utenlands over lengre tid, må både barnet og den barnet bor fast hos være medlemmer av folketrygden, eller fylle vilkårene for å være medlemmer av folketrygden, etter folketrygdloven § 2-5 (lovdata.no) eller § 2-8 (lovdata.no) (reglene om pliktig og frivillig medlemskap for personer utenfor Norge).
Dersom barnet bor i utlandet sammen med begge foreldrene, må både barnet og begge foreldrene være medlemmer i folketrygden, eller fylle vilkårene for å være medlemmer av folketrygden, etter folketrygdloven § 2-5 (lovdata.no) eller § 2-8 (lovdata.no).
I slike tilfeller er det imidlertid den bestemte trygdeavtalen mellom Norge og det aktuelle landet som avgjør om familien er omfattet av avtalen, og om du i så fall har rett på barnetrygd.
Når mister du rett til kontantstøtte ved utenlandsopphold?
Kontantstøtte ved utenlandsopphold i et annet EU/EØS-land
Kontantstøtte gis i utgangspunktet kun for barn som er bosatt i riket og er medlem av folketrygden. Hovedregelen er at den som mottar støtten må være bosatt i Norge.
Et midlertidig utenlandsopphold der barnet er utenfor Norge opptil 3 måneder sammenhengende vil ikke avbryte barnets bosettingstid i Norge.
Etter rettspraksis fra EU-domstolen er det fastslått at også barn som bor i en annen medlemsstat enn utbetalingslandet vil kunne ha rett på kontantstøtte. Forutsetningen er at en av foreldrene arbeider i Norge.
Barn vil ha krav på støtte utbetalt i bostedslandet dersom de øvrige vilkår er oppfylt. Kontantstøtte utbetales altså til deres barn bosatt i utlandet dersom forsørgeren arbeider i Norge. Hvis foreldre flytter fra Norge og ikke skal jobbe her, vil altså rett til kontantstøtte bortfalle.
Hvis en av foreldrene fortsatt skal jobbe i Norge, vil kontantstøtte fortsatt kunne utbetales.
Kontantstøtte ved utenlandsopphold utenfor EU/EØS
I land uten trygdeavtale
Utgangspunktet er at du kan beholde kontantstøtte hvis barnet er midlertidig utenfor Norge i opptil 3 måneder og de øvrige vilkårene er oppfylt. Dersom oppholdet varer mer enn 3 måneder skal ikke kontantstøtte gis.
I land med trygdeavtale
Utgangspunktet er at du kan beholde kontantstøtte hvis barnet er midlertidig utenfor Norge i opptil 3 måneder sammenhengende. Dersom oppholdet varer mer enn 3 måneder skal ikke kontantstøtte gis.
I slike tilfeller vil adgangen til kontantstøtte imidlertid være avhengig av hva slags avtale som foreligger mellom Norge og det aktuelle landet.
Når anses et utenlandsopphold som varig?
I forhold til folketrygden
I henhold til bestemmelsene i folketrygden, som bl.a. regulerer pensjonsrettigheter, anses du som varig utflyttet fra den dag du flytter ut av landet såfremt oppholdet er ment å vare mer enn 12 måneder. Du kan imidlertid i visse tilfeller opprettholde medlemskap i folketrygden gjennom frivillig eller pliktig medlemskap.
Medlemmer av folketrygden skal betale trygdeavgift, og plikt til innbetaling av denne korresponderer følgelig med medlemskapet i trygden. Når du skatter til Norge, er det ligningskontoret som fastsetter og utligner trygdeavgift. Dersom du ikke skatter til Norge, skal NAV innkreve trygdeavgiften i tilfeller der du likevel er medlem av folketrygden. Også hvis du har frivillig medlemskap i folketrygden er det NAV Internasjonalt som krever inn trygdeavgiften.
I forhold til skatt
For at du skal regnes som utflyttet av Norge i skatterettslig forstand, må følgende tre vilkår være oppfylte:
- Du må ha tatt fast opphold i utlandet.
- Du må ikke befinne deg i Norge i en eller flere perioder som overstiger 61 dager i inntektsåret.
- Verken den aktuelle person eller nærstående familie (ektefelle, samboer eller mindreårige barn) må disponere bolig i Norge.
Egne regler for personer som har bodd i Norge i mer enn 10 år
Når en person har bodd i Norge i til sammen 10 år eller mer før det inntektsåret vedkommende tar fast opphold i utlandet, vil skatteplikten til Norge først opphøre etter utløpet av det tredje inntektsåret etter året vedkommende tok fast opphold i utlandet. Det betyr at en skatteyter som tar fast opphold i utlandet i år 1, fremdeles vil ha skattemessig bosted i Norge årene 2, 3 og 4. Først fra og med det femte året vil norsk bosted opphøre.
Vil det ha noe å si om du beholder en bostedsadresse i Norge eller ikke?
I utgangspunktet ikke. Det er det reelle forholdet som er avgjørende. Da spiller det ingen rolle om du er folkeregistrert i Norge.
Hva skal til for å få innvilget frivillig medlemskap i folketrygden? Når anbefales ansatte å søke om dette?
Det finnes regler for frivillig medlemskap både for personer som befinner seg i og utenfor Norge. Det anbefales å gjøre dette dersom det er usikkert om noen har tilstrekkelige rettigheter eller du ellers ikke vil få tilfredsstillende sosialforsikring.
Frivillig medlemskap for personer som befinner seg i Norge
Det kan tenkes tilfeller der en person befinner seg i Norge, men likevel ikke er medlem av folketrygden. I slike tilfeller er det mulig å bli inntatt i folketrygden etter søknad. Søknad om frivillig medlemskap fremsettes overfor det lokale NAV-kontoret på oppholdsstedet eller bostedet. Det vil da bli foretatt en skjønnsmessig vurdering av om du skal opptas i folketrygden.
Ved vurderingen av spørsmålet om en person skal tas opp som frivillig medlem vil det bli lagt vekt på følgende forhold:
- om søkeren tidligere har vært medlem i trygden
- om søkeren er medlem i en utenlandsk trygdeordning
- om ektefellen er medlem i trygden
- hvor lenge søkeren har oppholdt seg i Norge
- hvor lenge søkeren skal oppholde seg i Norge
- hvor sterk tilknytning søkeren ellers har til det norske samfunnet
Frivillig medlemskap for personer som befinner seg utenfor Norge
I visse tilfeller er det mulig å få innvilget frivillig medlemskap i folketrygden selv om du befinner seg utenfor Norge.
Det er imidlertid et vilkår for medlemskap i folketrygden ved denne situasjon at vedkommende har vært medlem i trygden i minst tre av de siste fem kalenderårene før søknadstidspunktet, og at han eller hun har nær tilknytning til det norske samfunnet.
I tillegg må du falle inn under noen nærmere bestemte personkategorier. Du vil kunne få frivillig medlemskap i folketrygden dersom du:
- er arbeidstaker i utlandet og er ansatt i en virksomhet med hovedsete i Norge
- studerer ved universitet eller høgskole i utlandet og ikke mottar støtte fra Statens lånekasse for utdanning
- har et offentlig oppdrag eller stipend i utlandet
- er pensjonist med lang botid i Norge
Hvis du ikke omfattes av noen av punktene ovenfor, kan du etter søknad bli frivillig medlem «når særlige grunner gjør det rimelig». Det er imidlertid fremdeles et krav om at du må ha vært medlem i folketrygden tre av de siste fem kalenderårene og har en nær tilknytning til Norge.
Hvorvidt det er rimelig å innvilge medlemskap vil i slike særlige tilfeller bli knyttet konkret opp til den enkelte søkers situasjon. Det vil bli vurdert om vedkommende under utenlandsoppholdet har en så sterk tilknytning til det norske samfunnet at det er rimelig å innvilge medlemskap i folketrygden.
Søknad om medlemskap sendes til NAV Internasjonal. Medlemskapet vil i prinsippet ikke løpe fra før tidspunktet NAV Internasjonal mottok søknaden. Vedkommende som søker kan likevel tas opp som medlem av folketrygden fra et tidligere tidspunkt dersom de øvrige vilkårene for rett til en ytelse fra folketrygden ennå ikke er oppfylt, og det anses rimelig.
Når kan mors og fars/medmors permisjon dekkes av forskjellige land?
Hvilket land som regulerer permisjonsforholdet vil variere etter det enkelte lands internlovgivning. I utgangspunktet følger det av EØS-regler at kun ett lands rettsregler skal regulere velferdsytelsene. Men det finnes eksempler på at land har en lovgivning som overlapper de etablerte kjørereglene. Du skal imidlertid ikke motta «dobbelt opp» av velferdsytelser.
Påvirker en forskyvning av foreldrepengeperioden med arbeid under utenlandsopphold (fjernkontor) retten til foreldrepenger?
Dette vil avhenge av når du flytter på deg. Det er et etablert prinsipp etter EØS-reglene at man ikke skal frata folk allerede opparbeidete rettigheter ved at de flytter på seg til et annet EØS-land. Dersom noen allerede har opparbeidet seg rett til foreldrepenger etter norske regler, og fortsatt er medlem av folketrygden, vil du ikke miste disse bare fordi du flytter til et annet EU/EØS-land. Dersom du tar deg en annen jobb i EU/EØS-landet vil du imidlertid miste rett til disse, men du vil da bli omfattet av tilflyttingslandets folketrygd.
Har du ikke frivillig medlemskap i folketrygden, kan du ikke utsette eller gradere foreldrepermisjonen med hjemmekontor i utlandet. Ved uttak av foreldrepenger krever NAV at arbeidet finner sted i Norge ved avbrudd eller gradert uttak når frivillig medlemskap i folketrygden ikke foreligger.