UiO i verden
Fire forskere ved UiO har hittil vunnet Nobelpriser for forskningen sin, og én, Fridtjof Nansen, ble tildelt Nobels fredspris. Les mer om våre nobelprisvinnere.
Shanghai Jiao Tong ranking 2016 (Academic Ranking of World Universities) plasserte UiO som nr. 1 i Norge og nr. 67 i verden. Se andre rankinger av UiO.
Kort historikk
Universitetet i Oslo (UiO) ble grunnlagt i 1811 av kong Frederik VI og er den eldste og største institusjon for forskning og akademisk undervisning i Norge. Det Kongelige Frederiks Universitet åpnet sine dører høstsemestret 1813 med en stab på fem professorer og én lektor og med 17 studenter.
I de første årene ble forelesningene holdt i leide lokaler, men i 1833 sto den første universitetsbygning ferdig. I høstsemestret 1852 kunne studenter og lærere flytte til nye og tidsmessige lokaler i Karl Johans gt. 47.
Universitetet vokste sakte, men sikkert, og i jubileumsåret 1911 hadde studenttallet økt til 1550. Forelesninger i enkelte fag måtte holdes andre steder enn i universitetsbygningene - noen midt i byen, andre på Tøyen hovedgård, som var en kongelig gave til universitetet. Noen år senere, i 1914, ble et nytt universitetsbibliotek åpnet i Drammensveien.
Flyttingen fra sentrum til Blindern begynte allerede i 1930-årene da det ble oppført bygninger for matematisk-naturvitenskapelige studier. Den virkelig store utbyggingen på Blindern kom da studenttallet eksploderte i begynnelsen av 1960-årene.
I løpet av en tiårsperiode ble en rekke nye, store bygninger oppført på Blindern, som for eksempel Administrasjonsbygningen, Velferdsbygningen, bygninger for Det historisk-filosofiske, Det matematisk-naturvitenskapelige og Det samfunnsvitenskapelige fakultet, og for preklinisk odontologi. Tannlegeklinikkene i Geitmyrsveien ble bygd ut, og på Blindern ble Biologibygningen reist.
De siste store byggene er Det medisinske fakultets prekliniske avdeling på Gaustad, Informatikkbygningene i Gaustadbekkdalen, Helga Engs hus og Georg Sverdrups hus (det nye universitetsbiblioteket på Blindern).
Målsetting og oppbygging
Universitetet i Oslo skal gi høyere utdanning, drive forskning og utbre kunnskap om vitenskapens metoder og resultater.
En rekke typer fagpersonell bidrar i arbeidet med å innfri universitetets målsetting. Godt over halvparten av de rundt 6600 tilsatte er i vitenskapelige stillinger, mens resten er beskjeftiget innen administrasjon, drift/vedlikehold, bibliotek og teknisk sektor.
Ved Universitetet i Oslo er det åtte fakulteter:
- Det humanistiske fakultet (HF)
- Det juridiske fakultet (JUS)
- Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN)
- Det medisinske fakultet (MED)
- Det odontologiske fakultet (OD)
- Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV)
- Det teologiske fakultet (TF)
- Det utdanningsvitenskapelige fakultet (UV)
Under fakultetene er det rundt 60 institutter og en rekke sentre.
I tillegg kommer Universitetsbiblioteket som ligger i nytt stort bygg midt på Blindern campus, 2 muséer og samlinger, og et sykehus som er knyttet til universitetet. Ellers hører blant annet disse enheten til universitetet: Biologisk stasjon i Drøbak, Høyfjellsøkologisk stasjon på Finse, Baroniet Rosendal (Sunnhordland) og de norske instituttene i Roma, Athen og St. Petersburg samt Senter for humaniora og samfunnsvitenskap i Paris.
Organisasjon og ledelsesstruktur
Universitetet i Oslo har en enhetlig ledelsesstruktur med unntak av rektor og universitetsdirektøren som sammen er UiOs øverste ledelse.
Universitetsstyret er universitetets øverste styringsorgan. Styret ledes av rektor og består av elleve valgte representanter fra henholdsvis det vitenskapelige, det teknisk/administrative personalet, studentene og fire eksterne representanter. Universitetsdirektøren er sekretær for Styret og ansvarlig for å iverksette de vedtak som fattes.
Fakultets- og instituttnivåene ledes av hhv. dekaner og instituttledere med valgte organer som øverste styringsorgan.
På alle de tre styringsnivåene er det en administrasjon som i samråd med den valgte ledelsen planlegger og tilrettelegger styringsorganenes arbeid. Administrasjonen har videre ansvar for iverksetting av de vedtak som fattes og for den løpende driften.
Den sentrale administrasjonen ivaretar en rekke fellesfunksjoner overfor fakulteter og grunnenheter. Universitetets administrative organisering har gjennomgått en omfattende desentraliseringsprosess. Det innebærer blant annet stor grad av lokal beslutningsmyndighet og lokalt ansvar innen felter som økonomi- og personalforvaltning.