Forhandlingsparter
Parter i UiOs lokale lønnsforhandlinger er henholdsvis UiO som arbeidsgiver og fagforeningene NTL (tilknyttet LO Stat), Parat (tilknyttet YS Stat), Forskerforbundet (tilknyttet Unio) og Akademikerne.
Disse partene fremmer hver sine krav og forhandler seg frem til enighet om hvilke arbeidstakere som skal få lønnsendring.
Forhandlingsrammer
Rammene for lokale forhandlinger i staten gis i tariffavtale mellom Staten som arbeidsgiver og hovedsammenslutningene. Staten har likelydende avtaler med de to hovedsammenslutningene LO Stat og YS Stat (regjeringen.no) (pdf) og tilsvarende med Akademikerne og Unio (regjeringen.no) (pdf). Fagforeningene under de to respektive avtaleområdene skal derfor ha separate lokale lønnsforhandlinger. De uorganiserte ved UiO følger avtalen til Akademikerne og Unio.
Forhandlingene skal være sluttført innen utgangen av oktober 2023.
Fremgangsmåte ved utforming av lønnskrav
- Arbeidsgivers vurdering av hvilke medarbeidere det skal fremmes krav på tar utgangspunkt i innspill fra den enkelte arbeidstakers personalleder. Grunnenhetens leder sender sine krav til ledelsen ved fakultetet, Universitetsbiblioteket, museet, Ledelse og fellesadministrasjon , som samordner og formidler kravene videre til et sekretariat i Avdeling organisasjon og personal.
- Den enkelte ansatte kan selv sende inn krav til sin fagforening som fremmer krav på vegne av egne medlemmer. Fagforeningene sender ut melding til sine medlemmer om hvordan og når det kan fremmes krav.
- Leder skal gi tilbud til alle sine ansatte om en lønnssamtale.
UiOs lokale lønnspolitikk
Partene ved UiO er enige om en lokal lønnspolitikk som blant annet angir prinsipper og kriterier for lønnsvurdering.
Et viktig utgangspunkt i UiOs lønnspolitikk er at lønnsnivå skal
reflektere den enkelte arbeidstakers oppgaver, ansvar og kompetanse, samt synliggjøre og belønne prestasjoner og innsats som bidrar til måloppnåelse innen alle områder og på alle nivåer ved UiO.
Samtidig forutsetter lønnspolitikken at
Alle ansatte ved UiO skal ha likeverdig mulighet til å få vurdert om det foreligger grunnlag for lønnsopprykk.
Lokale ledere pålegges spesielt å vurdere ansatte som ikke har fått individuelt lønnsopprykk de siste 5 år.
Dessverre er det likevel ikke slik at alle krav som innfrir lønnspolitikkens kriterier kan imøtekommes. Det fremmes berettigede krav i et omfang som langt overstiger den økonomiske rammen som er til rådighet, og prioriteringene må derfor bli stramme. Dermed er det alltid mange krav som ikke får gjennomslag, ene og alene fordi kravmengden er større enn det er penger til å innfri.
Oppfølgingen av resultatene fra forhandlingene bør gjøres av forhandlingsleder, sammen med nærmeste leder, som må gi tilbakemelding til sine ansatte.
Økonomisk ramme
Det er partene på statlig nivå som avgjør hvor mye penger som skal fordeles i lokale lønnsforhandlinger:
- I avtaleområdet for LO Stat og YS Stat er det bestemt at det i 2023 skal forhandles lokalt om en økonomisk pott tilsvarende 0, 85% av lønnsmassen til arbeidstakere organisert i disse hovedsammenslutningene. Virkningstidspunktet for lokale forhandlinger er 1. mai.
- På denne avtalen er alle lønnstrinnene på a-tabellen hevet med kr 31 000,- med virkning fra 1. mai.
- I avtaleområdet for Akademikerne og Unio er det bestemt at det skal forhandles lokalt om en pott tilsvarende 5,3 % av lønnsmassen til arbeidstakere organisert i disse hovedsammenslutningene samt uorganiserte ansatte. Virksningstidspunktet er satt til 1. mai.