UiOs politikk for eksternfinansierte sentre skal sikre at organiseringen og styringen av sentrene støtter best mulig opp om ordningens mål: At senteret har høy produktivitet, er akademisk robust, tiltrekker seg gode forskere og at det har faglig effekt utover egen virketid.
Det er viktig at de som skal søke om og etablere sentre gjør seg kjent med politikken så tidlig som mulig i planleggingen av en søknad.
Politikken gjelder helt konkret sentre for fremragende forskning, men har overføringsverdi til sentre for forskningsdrevet innovasjon og fremragende utdanning, samt forskningssentre for miljøvennlig energi.
Politikken kan leses i sin helhet her. Under har vi oppsummert de viktigste punktene.
Organisering og styring
SFF-er etableres som en egen organisatorisk enhet, og har dermed andre organisatoriske rammer for virksomheten enn det andre større forskningsprosjekter og eksternt finansierte prosjekter har.
Det er ikke uten videre gitt hvordan SFF-ene best styres og utvikles. Politikken er utformet basert på tidligere erfaring med senterorganisering, og skal legge mest mulig til rette for en positiv samspillseffekt mellom vertsenhet og senter.
UiOs anbefalte politikk for organisering og styring av sentre
for fremragende forskning
- Sentre bør legges til et institutt som er vertsenhet.
- Gjensidig forpliktelse sikres gjennom instituttinvolvering i styret på senteret, og ved at senterleder inngår i relevant ledergruppe ved vertsinstituttet.
- Dialog med andre involverte institutter sikres ved en arena der senterleder og involverte instituttledere møtes jevnlig.
- Når søknad planlegges, skal antatt vertsinstitutt, men også andre relevante institutter, involveres fra dag én.
- Hvordan resultatene av senterets virksomhet skal videreføres etter endt periode, altså «Etterlivet», skal være gjenstand for dialog mellom fagmiljø og institutt i en tidlig fase, fortrinnsvis allerede i søknadsprosessen. Det er den faglige aktiviteten bygd opp som skal ivaretas, ikke organisasjonsstrukturen.
For sentre som krysser fakultetsgrenser og er radikalt tverrfaglige, gjelder tilsvarende politikk, men tilknytning på fakultetsnivå vurderes. Dialogen rundt dette bør også starte under søknadsskriving.
Finansiering
Senterordningene er spleiselag. I tillegg til støtte fra Norges Forskningsråd, forventes egenandeler fra institusjonene i prosjektet samt annen ekstern finansiering. Gitt vertsinstitusjonens bidrag, er det en viktig forutsetning at institusjonens interesser også ivaretas godt.
UiOs anbefalte politikk for finansiering av sentre for fremragende forskning
- UiO sentralt bidrar med 2 mill. per år til fakultetet i senterperioden.
- Fakultet/institutt bidrar med et definert antall KD-stillinger og eventuelt inkind forskertid.
- UiO sentralt tar en tydelig og definerende rolle ved budsjettering for tverrfakultære sentere.
Bygg og infrastruktur
Valg av lokaler er en krevende prosess som tar tid, og erfaringsmessig blir arealkostnadene forbundet med etableringene av sentre til dels alt for store. Politikken for bygg og infrastruktur skal sikre en arbeidsform som korter ned både tidsbruk og kostnader knyttet til å finne og klargjøre arealer.
UiOs anbefalte politikk for bygg og infrastruktur
- Fysisk struktur: hovedprinsipp er at senteret skal ‘under ett tak’
- Nøkternhet og realisme i utforming av lokaler og utstyr
- EA finansierer de rene bygningsmessige kostnader knyttet til lokalene senteret flytter inn i. De involverte fakultetene finansierer nødvendig infrastruktur samt følgekostnader ved flytting etc.
- De involverte fakultetene finansierer løpende kostnader til husleie. Slike kostnader bør synliggjøres i senterets budsjett.
Etterliv
Fra UiOs ståsted er målsetningen med SFF-ordningen å bygge robuste internasjonalt ledende forskningsmiljøer som preger institusjonen også etter endt senterperiode. Senterpolitikken inkluderer virkemidler for å høste og videreføre senterets faglige effekt.
UiOs anbefalte politikk for sentrenes etterliv
- Senteret forventes å benytte senterperioden til å bygge opp ekstern finansiert aktivitet som det viktigste elementet i videreføringen av senteret.
- De involverte institutter styrker fagområdene involvert ved at en eller flere (dog definert) faste vitenskapelige stillinger lyses ut i senterets virkeperiode.
- Stillingene dekkes av senteret i senterets levetid. Deretter dekkes dette av instituttet.
- Fakultet bør vurdere tildeling av driftsmidler i en periode etter utløp av senterperioden, for å sikre en gradvis overgang til eksternt finansiert drift av senteret.
Administrativ tilrettelegging
Fremragende forskning fordrer gode administrative rutiner, systemer og ikke minst godt
personale. Det er spesielt viktig å finne gode løsninger for tverrfaglige sentre. Som støtte i dette arbeidet er det opprettet en administrativ arbeidsgruppe som kan veilede sentrene i administrative spørsmål.
UiOs anbefalte politikk for administrativ tilrettelegging
- UiOs administrative arbeidsgruppe aktiveres ved hver SFF-utlysning, og vil bidra til at administrative utfordringer løses raskt.
- Tverrfaglige sentre skal ha mulighet til flere prosjektkoder. Dette skal sikre oppfølging av senteret samlet, oppfølging av påvirkning på det enkelte institutts økonomi samt sørge for en enkel økonomirapportering. Målet er å sikre et godt grep om sentrenes totaløkonomi og at fagligstrategiske prioriteringer gjøres ut fra et korrekt grunnlag.
- Det skal utvikles felles IT-løsninger, som sørger for enhetlige oversikter. Det skal etableres løsninger som sikrer at en og samme person kan fremkomme med ulike roller på ulike enheter i deler av sin stilling.
Sentre hvor UiO ikke er vertsfakultet
UiOs forskere er også med i SFF-er hvor UiO ikke er vertsfakultet. Her gjelder fortsatt UiOs retningslinjer knyttet til budsjettering og involvering av våre enheter i planleggingen.
Overføringsverdi til andre typer eksternt finansierte senterordninger
SFF-ene er spesielt viktige for en institusjon med UiOs karakter, og disse retningslinjene er derfor utviklet som en politikk for disse. Retningslinjene er også relevante for SFI-er, SFU-er og FME-er, men de er ikke nødvendigvis direkte overførbare. Vurderinger må blant annet gjøres i tilknytning til involvering i ledergrupper og økonomiske bidrag. Noen senterordninger har langt mindre økonomiske rammer, og det vil da ikke være naturlig med involvering i styrer og ledelsesgrupper på samme måte.
Merk: I enkelte utlysninger kreves det at UiO følger krav og retningslinjer fra finansiør, og for SFF-er gjelder også Retningslinjer for SFF-virksomhet ved UiO.
Kontakt
Har du spørsmål om UiOs politikk for eksternfinansierte sentre, kontakt seniorrådgiver Vibeke Alm: vibeke.alm@admin.uio.no.