Skriv ned gode idéer
Ikke vent til det foreligger en utlysning, det er bare å sette i gang. De fleste søknader skal leveres i pdf-format, så du kan skrive i Word, Latex eller andre format du foretrekker.
Les utlysningen nøye
Vær sikker på at din prosjektidé passer til utlysningen. Det er sløsing med tid å søke hvis ikke prosjektet stemmer med utlysningen.
Begynn tidlig
Du trenger tid for at prosjektidéen skal få modnet. Gi deg selv tid til å tenke, drodle, diskutere. Først når du har hatt tilstrekkelig tid til å "ruge" på ideen, er det tid for å begynne å skrive.
Hvem skriver du for?
Hvem vurderer søknaden og hvilke søknadskriterier brukes? Skal du skrive for generalister eller spesialister? Er det dine egne fagfeller som vil lese søknaden, eller kanskje evaluatorene kommer fra helt andre fagfelt? Dette bør selvsagt påvirke både innhold og skrivestil.
Skriv alene eller sammen med andre
Noen utlysninger retter seg mot prosjekter med en prosjektleder, andre utlysninger passer bedre for samarbeidende grupper av forskere. Pass at formatet på ditt prosjekt passer utlysningen.
Få lesehjelp
Be kolleger og andre om hjelp til å lese søknaden. Velg "prøvelesere" med omhu: Finn en gruppe som kan gi deg feedback på forskjellige deler av søknaden. Velg gjerne én nær kollega, men finn også én kollega som jobber med litt avstand til ditt forskningsfelt. Pass på at søknaden leses av noen i administrasjonen som kjenner utlysningens formelle krav. Bruk også gjerne venner og familie, de kan gi andre typer tilbakemeldinger enn det kolleger kan.
Kjenn vurderingskriteriene og bruk dem aktivt
Du bør sende med vurderingskriteriene for utlysningen til alle som skal lese søknaden din. Da vet de hvilke kriterier som legges til grunn for vurderingen av søknaden og kan gi deg bedre råd og tilbakemeldinger.
Gjør deg forstått
En tommelfingerregel er at alle bør kunne forstå den første halve siden av søknaden din selv om de ikke kjenner fagfeltet ditt godt. En god introduksjon er viktig for å skape et godt førsteinntrykk (få leseren på "din side").
Husk å inkludere administrasjonen i søknadsarbeidet ditt
De kan hjelp deg med alle formalitetene og er helt nødvendige for å få et riktig budsjett til søknaden.
Send inn flere ganger
De fleste finansiører gir deg mulighet til å sende inn oppdaterte versjoner av søknaden så mange ganger du ønsker frem til fristen. Sett deg derfor en intern deadline (for eksempel en uke før den offisielle fristen), for å sende inn søknaden første gang. Da kan du i ro og fred lese korrektur og gjøre rettelser før fristen er ute, men samtidig være trygg på at du har levert.
Vær snill mot evaluatorene
Husk at evaluatorene er like stressa og slitne som andre folk, så alt du kan gjøre for å lette leseligheten av søknaden din er en god ting og gjør evaluatorens jobb lettere.
Lær av egne feil
Når søknaden er sendt inn - bruk 10 minutter til å notere ned dine tanker rundt søknadsprosessen. Hva gikk bra, hva kunne vært gjort bedre, hvordan lære av dette til neste gang vi skal sende en søknad? Gjør helst denne øvelsen sammen med alle som har vært involvert i søknaden (både administrasjon og andre du eventuelt har skrevet søknaden sammen med).
Når avslaget foreligger (for det gjør det jo faktisk oftere enn man kunne ønske)
Sett deg ned med evalueringsrapporten du mottar. Er det noe vi kan lære av denne rapporten, er det mulig å gjenbruke søknaden eller deler av den i andre sammenhenger?
Å skrive søknader er nyttig
De aller fleste søkere sier at en søknadsprosess er nyttig uavhengig av resultat. Når du skriver en søknad blir du tvunget til å tenke gjennom forskningen din, se den strukturert og i et større perspektiv. Dette kan hjelpe deg til å finne ut hva du vil, hvor du vil og forhåpentligvis finne den veien som gjør at du kommer dit.
Unngå disse fellene
Tekniske tabber
Opprett e-søknadsskjema i god tid før søknadsfristen. Alle søknadsfrister er absolutte, og det er ingenting som er så frustrerende som å ikke få sendt inn i tide på grunn av en teknisk glipp.
Bruk riktig mal/templat og svar på det utlysningen spør om
Selv om det alltid er morsomst å skrive den faglige biten, husk å sette av tilstrekkelig tid til de andre delene av søknaden også. Mange søkere blir trukket for manglende struktur og klarhet i de delene av søknaden som egentlig burde være lette å få til (tidsplan for prosjektet, formidlingsplan osv.).
Ingen finansiører er interesserte i å betale for "business as usual"
Hvis du søker om "litt penger for å forske litt, sånn som vi pleier" er sjansen stor for at du ikke får finansiering. Søknaden bør inneholde et tydelig avgrenset prosjekt som passer tidsmessig i forhold til forskningsfronten og der DU er den beste prosjektlederen.
Balanse mellom arbeidsmengde og tilgjengelige ressurser
Pass på at det er balanse mellom størrelsen på prosjektet (arbeidet som skal utføres), de midlene det søkes om og de arbeidstimene man planlegger å legge inn i prosjektet.
Husk intervjutrening
Hvis du blir innkalt til intervju: benytt alle muligheter til å trene på å finne svar på alle tenkelige og utenkelige spørsmål. Sjekk ut hvem som sitter i intervju-komiteen. Er det generalister eller spesialister? Spørsmålene som blir stilt vil helt sikkert påvirkes av dette, og måten du formulerer deg på må tilpasses ditt publikum. (Generelt vil forskere fra andre fagfelt fort se matematikk som vanskelig, utilgjengelig og litt virkelighetsfjernt, så det kan være ekstra viktig å forberede eksempler på hvor og hvordan ditt fagfelt "møter virkeligheten" .)
Unngå standard CV
CV som legges ved søknader bør skreddersys til søknadens innhold. Benytt sjansen til å putte inn i CVen det du ikke får plass til i søknaden (eksempler kan være internasjonale samarbeidspartnere eller informasjon om dine forskningsinteresser). Husk at CVen skal presentere deg for dine lesere (som kanskje ikke kjenner ditt spesifikke fagfelt så godt). Du bør derfor vurdere å kommenter hvilke tidsskrifter som er spesielt sentrale i ditt fagfelt og si noe om siteringstradisjon i ditt fagfelt. Noen fagfelt lister forfattere alfabetisk, andre har andre tradisjoner. Dette kan også være av interesse å kommentere. Husk å inkludere siteringstall osv. med kildehenvisning. (Generelt er MathSciNet, Scopus og Web of science gode kilder, Google scholar og Researchgate anses som mindre seriøse.) CVen bør også legge vekt på de rollene du har hatt som viser selvstendighet, modenhet og at dine kolleger viser deg tillit (invitasjoner, refereearbeid, plass på editorial boards osv osv). Ved veiledningserfaring - list også gjerne opp hvor de kandidatene du har veiledet finnes i dag.
Alle deler av søknaden er viktig
Bruk tilstrekkelig tid til å fylle ut "summary", "keywords" osv. i det elektroniske søknadsskjemaet. Denne informasjonen brukes ofte for å finne de riktige fageksperter til å vurdere din søknad, og dette vil også være førsteinntrykket evaluatorene får av søknaden din.
Gi leseren pusterom
Unngå å bruke små fonter og smale marger for å presse inn så mye tekst som mulig i søknaden. Bruk mye luft og gjerne figurer for å bryte opp teksten og forklare på andre måter. En god figur eller tabell kan forklare mye!
Utform prosjektidéen før du velger partnere
Da er du sikker på at du får de riktige partnerne til akkurat dette prosjektet.
Har du spørsmål om søknadskrivning eller vil ha hjelp - ta kontakt med forskningskonsulenten ved Matematisk institutt: Elisabeth H. Seland