Kilde: Sticos oppslag (sticos.no) Dato: 30.11.2010.
Refusjon av utgifter (utlegg) må avgrenses mot avgiftspliktig omsetning av varer og tjenester etter Merverdiavgiftsloven 2009 § 1-3 første ledd bokstav a.
Omkostninger
Omkostninger skal sammen med den avgiftspliktige leveransen behandles som en samlet leveranse og følge avgiftsberegningen for hovedleveransen. Omkostninger vil sammen med hovedleveransen utgjøre en samlet helhet.
Dersom utlegget har sammenheng med en avgiftspliktig leveranse, skal merverdiavgift beregnes på omkostningene ved viderefaktureringen, jf. Merverdiavgiftsloven 2009 § 4-2 første ledd. Dette gjelder f.eks. hotellopphold, flybilletter, bompenger, diett, porto mv. og det uansett om omkostningene faktureres med et påslag eller ikke.
Dersom utlegget har sammenheng med ikke-avgiftspliktig hovedleveranse, f.eks ved utleie av fast eiendom, skal merverdiavgift heller ikke beregnes på omkostningene ved viderefaktureringen.
Omkostninger behandles merverdiavgiftsmessig som den varen/tjenesten utfaktureringen gjelder, jf. Merverdiavgiftsloven 2009 § 4-2 første ledd. Hvis fakturaen inneholder flere varer/tjenester som merverdiavgiftsmessig skal behandles forskjellig, skal omkostningene teoretisk fordeles forholdsmessig. I praksis behandles omkostningene likt med de mest dominerende varene/tjenestene som har samme merverdiavgiftssats på den utgående fakturaen. Man bør velge å benytte den høyeste merverdiavgiftssatsen når de ulike elementene har samme verdi. Se Skattedirektoratets meldinger AV 24/82 nr. 12 og AV 10/83 nr.1.
Driftsmiddel i sameie, samt varer og tjenester til driftsmidlet
Ved anskaffelse og drift av et driftsmiddel som skal eies i fellesskap (sameie) av to eller flere virksomheter, kan en faktura splittes opp etter hver enkelt eiers eierandel uten at dette anses som omsetning, jf. Merverdiavgiftsloven 2009 § 1-3 første ledd bokstav a. Dette betyr at en av partene kan betale hele fakturaen på vegne av de øvrige, og deretter foreta en avregning mot de andre eierne.
Lønnskostnader
Fordeling av lønnskostnader mellom flere virksomheter anses som avgiftspliktig utleie av arbeidskraft, jf. Merverdiavgiftsloven 2009 § 3-1 første ledd. Dette gjelder i de tilfeller hvor den ene virksomheten har arbeidsgiveransvaret, men hvor lønnskostnadene mv. skal fordeles på flere virksomheter. Man unngår ikke avgiftsplikt ved å unnlate å bake inn et fortjenesteelement ved fakturering av kostnadene. Kravet er at virksomheten rent objektivt er egnet til å gå med overskudd.
Administrasjons- og driftskostnader
Fordeling av administrasjons- og driftskostnader som ikke gjelder en sameiegjenstand vil kunne anses som avgiftspliktig omsetning, jf. Merverdiavgiftsloven 2009 § 3-1 første ledd. Dette gjelder f.eks. fakturering av renhold, strøm, sentralbordtjenester, IT- og
regnskapstjenester. Ren kostnadsfordeling uten fortjeneste legitimerer ikke automatisk at man ikke har plikt til å beregne merverdiavgift. Avgiftsplikten må vurderes opp mot selve arten av virksomheten, og om denne type virksomhet er egnet til å gå med overskudd.
Uriktig fakturamottaker/rent utlegg
Ved refusjon av utlagt beløp på vegne av et annet juridisk subjekt, må fakturering skje uten mva. Dette gjelder f.eks. ved viderefakturering av feilsendte fakturaer, typisk regning kommer til morselskap men tilhører datterselskap. Faktura representerer ingen omsetning etter Merverdiavgiftsloven 2009 § 1-3 første ledd bokstav a, men et krav om betaling av utlagt vederlag. Pengerettslig er dette et påkrav, dvs. et varsel om å gjøre opp en utestående fordring.
NB! Den som har foretatt utlegget og krever dette refundert, har ikke fradragsrett for inngående merverdiavgift på anskaffelsen (mva-kode 00). I en slik situasjon vil heller ikke den som utlegget egentlig vedrører ha fradragsrett, ettersom faktura med spesifisert merverdiavgift ikke vil være utstedt i dennes navn.