"For offentlige virksomheter som har fradragsrett etter § 8‑2 annet ledd er retten til fradrag for inngående merverdiavgift avgrenset til «anskaffelser av varer og tjenester som omsettes til andre». Det er med andre ord ikke fradragsrett for driftsmidler etc. selv om disse benyttes i tilknytning til avgiftspliktig omsetning til andre.
Bestemmelsen i merverdiavgiftsloven § 8‑2 annet ledd gjelder offentlig virksomhet som etter § 3‑28 ikke skal beregne merverdiavgift ved uttak, dvs. offentlig virksomhet som hovedsakelig har til formål å tilgodese egne behov. Offentlig virksomhet har hovedsakelig til formål å tilgodese egne formål når avgiftspliktig omsetning til andre utgjør mindre enn 20 % av den totale produksjon av varer og tjenester."
Fradrag på varer og tjenester som omsettes direkte videre til andre
Fordi UiOs omsetning til andre utgjør mindre enn 20% av den totale produksjonen av varer og tjenester, har UiO en svært begrenset rett til fradrag for inngående MVA på anskaffelser. I praksis vil fradragsretten ikke gjelde for noen anskaffelser som benyttes i egen virksomhet, men kun varer og tjenester som omsettes direkte videre til andre.
Eksempler
- Anskaffelse av konsulenttjenester på oppdragsprosjekt med utgående MVA
- Varer som selges direkte videre til andre med utgående MVA, ala salgsgjenstander i museumsbutikkene
Som et illustrerende eksempel kan en se på UiOs portefølje av eksternt finansierte forskningsprosjekter. Forskning er som kjent avgiftspliktig når den omsettes til andre. Oppdragsforskningen er av denne typen, mens bidragsforskningen kun er til egen bruk (for eget formål). I 2014 utgjorde oppdragsforskningen mindre enn 10% av UiOs eksternt finansierte forskningsprosjekter. Hvis en hadde tatt med den grunnforskning som er finansiert av egen bevilgning ville andelen som omsettes til andre vært betydelig mindre enn 10%. Det er lite som tilsier at UiOs andel omsetning til andre skal endres radikalt med det første, så her må begrensningen i mval § 8-2 (2) legges til grunn for virksomheten i overskuelig fremtid.
Av bestemmelsene og eksemplene over kan vi dermed slutte at det i et MVA-perspektiv er noe mindre gunstig å drive oppdragsforskning ved UiO, siden oppdragsprosjektene hvor det faktureres med utgående MVA på inntektene ikke oppnår samme rett til fradrag for inngående MVA på anskaffelser som prosjektene ville hatt hvis de var organisert i en virksomhet med en høyere andel omsetning enn det UiO har. Det kan i denne sammenhengen nevnes at disse vilkårene er helt like som ellers i universitet- og høyskolesektoren.