1 Hvilke yrkeskoder skal brukes
- Yrkeskoden består av 7 sifre og finnes i yrkeskatalogen til SSB. Virksomheter skal kun bruke yrkeskoder som finnes i SSBs yrkeskatalog.
- KMD har utarbeidet et utkast til katalog for hvert departementsområde, som UiO må følge. Hensikten med katalogen er å sikre enhetlig praksis og innrapportering på det statlige området. UiO må for øvrig følge KMDs føringer for bruk av yrkeskoder, standardiseringer og samkjøringer.
- UiO har et eget register/katalog med et utvalg av yrkeskoder. Det er kun yrkeskoder fra UiOs register/katalog som skal benyttes ved fastsetting av yrkeskoder til arbeidsforhold. Eventuelle mangler i UiOs katalog skal meldes til AP for vurdering, se pkt. 1.6.
- Merk også at UiOs stillingsstruktur for teknisk-administrative stillinger gir forpliktende føringer for stillingsinnhold og kvalifikasjonskrav. Yrkeskoden vil i stor grad, og som hovedregel, samsvare med kompetansekravene for stillingene i UiOs stillingstruktur.
2 Hvilke arbeidsforhold skal ha en yrkeskode
- Alle ordinære arbeidsforhold, også frilansere, oppdragstakere og honorarmottakere, skal ha en yrkeskode.
- Yrkeskoder skal oppgis første gang arbeidsforholdet rapporteres, og gjentas hver måned til og med måneden arbeidsforholdet avsluttes.
3 Hvilke arbeidsforhold skal ikke ha en yrkeskode
Det skal ikke oppgis yrkeskode hvis arbeidsforholdet er pensjon eller andre ytelser utenfor arbeidsforholdet.
4 Kriterier ved fastsetting yrkeskode
- Yrkeskoden skal fastsettes ut i fra den ansattes konkrete arbeidsoppgaver, og ikke utdanningsnivå, type ansattforhold, kontrakt/avtale, lønn og heller ikke stillingskode.
- Hovedregel er at ansatte som utfører samme arbeidsoppgave skal ha samme yrkeskode uavhengig av den enkeltes utdanning. Dette gjelder alle arbeidsforhold som skal rapporteres i a-ordningen, uansett om det er ordinært eller av typen frilanser, oppdragstaker og personer som mottar honorar. Dersom en person kun har én kontrakt med en arbeidsgiver, men ulike arbeidsoppgaver, skal personen få en yrkeskode som tilsvarer det han eller hun bruker mest tid på.
- Dersom en person har to ulike arbeidsforhold med ulike arbeidsoppgaver, skal personen rapporteres med to ulike yrkeskoder. Det er altså stillingen som er avgjørende for yrkeskoden, ikke personen.
- Hvis et arbeidsforhold består av flere arbeidsoppgaver, skal det oppgis den yrkeskoden som tilsvarer det den ansatte bruker mest tid på.
- Merk at tilordning av yrkeskoder for ledere forutsetter at arbeidstakeren har et lederansvar ut over det rent faglige. Yrkeskodene for ledere brukes dermed for ansatte som har lederoppgaver innen fag-, personal- og økonomiansvar.
5 Fastsetting av yrkeskoder på stillingskoder som er for upresise med hensyn til arbeidsoppgaver
Dette vil gjelde i hovedsak gjennomgående stillinger. UiO følger SSBs rettledning for staten knyttet til fastsetting av yrkeskoder for gjennomgående stillinger. Yrkeskoder som er mulig å benytte, finnes i UiOs register/katalog.
Se også pkt. 1.
6 Når kan det opprettes/tilføyes en ny yrkeskode til UiOs register?
Det skal kun unntaksvis opprettes eller tilføyes nye yrkeskoder til UiOs register av yrkeskoder. Dersom det oppstår et særskilt og begrunnet behov for å opprette en ny yrkeskode skal dette meldes inn til AP.
7 Vurderingskriterier for endring/tilføyelse
- Tilgjengelige yrkeskoder er ikke tilstrekkelig presise, og fører til feil klassifisering.
- Aktuell yrkeskode er ikke tilgjengelig for den ansattes stillingskode i UiOs oversikt.
- Opprettelse/tilføyelse av ny yrkeskode vil ha betydning for å få korrekt og pålitelig statistikk, og vil være sentralt i tilknytning til analyseformål.
8 Kontaktinformasjon
Spørsmål om fastsetting av yrkeskoder kan rettes til Avdeling for personalstøtte (e-post).