Framtidsbilde digitalt læringsmiljø

Innledning

Prosjekt digitalt læringsmiljø har hatt som formål å bidra til at UiO når sine ambisjoner for utdanningskvalitet ved å berede grunnen for et nytt digitalt læringsmiljø. Det større målbildet har vært å gi undervisere sammenhengende, fleksible og brukervennlige digitale muligheter til å praktisere og videreutvikle sin undervisning. Tilsvarende skal UiOs studenter møte et digitalt læringsmiljø som engasjerer og er enkelt å bruke i egne læringsaktiviteter.

Den største og mest synlige leveransen fra prosjektet har vært innføringen av Canvas som ny læringsplattform på UiO. Canvas vil være en sentral del av i UiOs digitale læringsmiljø de nærmeste årene, i samspill med andre tjenester og verktøy. Innføring av ny teknologi i denne størrelsesordenen berører svært mange brukere på UiO og krever mye av organisasjon og prosjektet som står for innføringen. For mange er dette en stor omveltning og selve innføringsprosessen går for mange utover tiden det tar å få løsningene på plass rent teknisk. Mye av innsatsen har følgelig gått på å sikre en trygg innføringsprosess for UiOs brukere. Innføringen av en ny læringsplattform skjer her og nå og får direkte innvirkning for brukerne her og nå. Rommet til å utforske de store framtidslinjene har derfor vært mindre.

Prosjektet har hatt i oppdrag å løfte blikket og levere en skisse til en ønsket framtid for UiOs digitale læringsmiljø, som også inneholder forslag til aktiviteter på veien dit. En naturlig diskusjon har vært hvor langt fram i tid prosjektet har mulighet til å tegne et framtidsbilde. Sentralt i tanken om digitalt læringsmiljø er at det ikke er en endelig prosess og en endelig størrelse. Digitalt læringsmiljø blir ikke ferdig. Det er og vil være en pågående prosess med kontinuerlig endring som følge av samspillet mellom skiftende pedagogiske behov og teknologisk utvikling.

Prosjektets fokus i framtidsbildet er på tiltak som kan forbedre det digitale læringsmiljøet i dag og i nærmeste framtid. Det å følge opp linjene i dette overlater prosjektet til UiO og den nye styringsstrukturen for digitalt læringsmiljø, da dette må inngå i et strategisk utviklings- og innovasjonsarbeid for et helhetlig digitalt læringsmiljø.

Trender for det digitale læringsmiljøet

Det er vanskelig å si noe sikkert om framtiden knyttet til digitalisering av undervisning og digitalt læringsmiljø. Men det er sikkert at digitaliseringen har, og i enda større grad vil få, innvirkning på hvordan vi underviser og studerer. Digitalisering og ny teknologi muliggjør utvikling av nye undervisningsformer, nye måter å samhandle og kommunisere på og i det hele tatt hvordan vi opererer på universitetet og i samfunnet. Vi ser utvikling av funksjoner innenfor læringsteknologi og fagspesifikk teknologi, som visker ut skiller mellom fysiske og digitale rom gjennom VR og blandet virkelighet. Det er fremvekst av AI-baserte, adaptive og predikative teknologier som kan støtte undervisning, læring, studieadministrasjon og karriereveiledning. Det er en økende interesse for teknologier som muliggjør behandling og analyser av store datamengder, og beregningsorientert undervisning utforskes i stadig flere fag. Alt dette og mer til må vi forholde oss til i framtiden, og det er klare forventninger til at UiO utvikler læringsprosessene slik at moderne digitale hjelpemidler tas i bruk i undervisningen (Tildelingsbrev - KD, 2019 s.5).

Hvordan vi møter dette og hvilken retning dette tar, er spørsmål som som ligger inn i framtiden, men som vi hele tiden må ta stilling til og justere kursen. Men vi går ikke rundt alene, uten retning og vi famler ikke i blinde. Educause publiserte i 2015 en rapport med tittelen "The Next Generation Digital Learning Environment" (NGDLE) som på mange måter har blitt et felles målbilde internasjonalt for hvilken retning sektoren må gå for å imøtekomme de store digitale endringene som allerede er her og som bare blir større og sterkere. Rapporten sier det må stilles krav til at det digitale læringsmiljøet bygger på særskilt fem hovedkomponenter:

Interoperabilitet og integrasjon

Det digitale læringsmiljøet må være åpent nok til å kunne støtte integrering av ulike verktøy slik at utveksling av innhold og læringsdata blir mulig. Det sentrale her er at brukerne selv kan koble på verktøy og funksjonalitet uten hjelp fra sentral IT.

Det må også være mulig å få til en kort vei fra ide til utprøving. Det må legges til rette for at ildsjeler og nytenkere får muligheten til å teste ideer og verktøy uten større hindringer enn de helt nødvendige. I arbeidet med uttesting av ideer og verktøy må det også være med en evaluering som kan se på muligheten for videre bruk, skalering eller å forkaste.

Personliggjøring

For å skape fleksibilitet i systemet må underviser og student bli arkitekter for eget læringsmiljø med formål om å skape/utvikle sitt eget økosystem. På samme måte som at man legger til applikasjoner og ordner og designer egen mobiltelefon, skal underviser og student få muligheten til å utforme sine egne læringsmiljøer. Innenfor spesifikke fagområder vil det også være rom for å nyttiggjøre teknologi og funksjoner som passer spesielt godt til området. Her bør det være rom for å ta i bruk snevre, men nyttige funksjoner.

En utfordring for UiO blir da å bidra til at denne trenden med høy grad av fleksibilitet, blir balansert med godt læringsdesign i hele undervisningsforløpet. Nyere norsk forskning har understreket at teknologibruken i et emne og i studieprogram må være helhetlig designet slik at de digitale omgivelsene ikke skal virke forstyrrende på studentenes læring.

Analyse, tilbakemeldinger og vurdering

I det digitale læringsmiljøet skapes det store mengder data. Disse dataene kan brukes for å forstå og forbedre prosesser knyttet til læring, undervisning og vurdering. Verktøy og prosesser knyttet til bruk og tolkning av disse dataene bør være en naturlig del av det digitale læringsmiljøet.

Et annet element i dette er en systematisk analyse av bruken og effekten av verktøyene og funksjonene som tilbys i det digitale læringsmiljøet. Fagmiljøer må i større grad se på den kvalitative bruken av et verktøy, i stedet for kvantitative mål. Det har eksempelvis lite å si hvor mange som bruker Canvas, dersom denne bruken er begrenset til enkel opplasting av filer og lignende anvendelse som ikke er pedagogisk fundert.

Tilbakemeldinger og vurderinger på studentarbeider, kollegaveiledning rundt undervisningen, og vurdering av samarbeid innad og på tvers av fagmiljøer, er alle elementer som kan ha nytte av digitalisering. Effektiv kommunikasjon, standardisering eller personliggjøring av tilbakemeldinger og samarbeidsplattformer er alle muliggjort ved bruk av digitale verktøy.

Samarbeid og kommunikasjon

Systemet må kunne støtte samarbeid og sømløs synkron/asynkron kommunikasjon både vertikalt og horisontalt i institusjonen, samt enkel og sikker deling av læringsressurser nasjonalt og internasjonalt.

Tilgjengelighet og universell utforming

For å kunne realisere gevinstene ved et digitalt læringsmiljø, er det nødvendig med systemer og plattformer som er tilgjengelige og tilrettelagt for alle. Tilgang til innhold, ressurser og verktøy skal være enkelt, samt muligheten for å lage og tilrettelegge egne læringsressurser for både underviser og student. Siden mange studenter har individuelle utfordringer og trenger individuell tilpasning, må UiO ha universelt utformede plattformer.

Disse fem komprimerte punktene oppsummerer hvilken retning arbeidet med digitalt læringsmiljø bør bevege seg i og utgjør et målbilde for framtiden. Det er i denne konteksten prosjektet har jobbet og dette som UiO må fortsette å strekke seg etter i tiden framover.

Veikart for digitalt læringsmiljø

I prosjektperioden har prosjektet tatt for seg ulike utfordringer i det digitale læringsmiljøet. I desember 2017 leverte prosjektet en delrapport for framtidsbilde for digitalt læringsmiljø som inneholdt et veikart for arbeid med digitalt læringsmiljø i og etter prosjektperioden.

Her oppsummerer vi utfordringene som er beskrevet i veikartet, hva som er løst i prosjektperioden og hva som anbefales som videre arbeid i organisasjonen etter prosjektperioden.

Tiltak gjort i prosjektperioden

Et stort og konkret bidrag fra prosjektet til digitalt læringsmiljø er implementeringen av Canvas. Samtidig har prosjektet jobbet med hvordan Canvas skal inngå som en del av det digitale læringsmiljøet, samt å se framover mot et mer helhetlig digitalt læringsmiljø.

Følgende tiltak har blitt gjennomført i prosjektperioden:

Implementering av læringsplattformen Canvas
Tilgjengeliggjøring av studieinformasjon
- Laget en "Logg inn i Canvas"-knapp på semestersidene
- Utredet muligheten for faste lenker fra Canvas til emne- og semestersidene
- Utarbeidet retningslinjer for undervisere for hva som kan ligge i Canvas og hva som må ligge på emne- og semestersidene
- Utredet muligheten for å vise undervisningskalenderen fra TP inn i Canvas
Samle innhold for studentene i Mine studier
- Samlet beskjeder fra Canvas-emner sammen med med beskjeder fra emne- og semestersiden
- Hentet kalenderaktiviteter (innleveringer) fra Canvas til kalenderen i Mine studier og vist dem frem sammen med undervisningskalenderen fra TP
Inngangsvei for studenter
- Utarbeidet konsept for Mine studier som inngangsvei til det digitale læringsmiljøet
Ny integrasjon mellom FS og Canvas
- Første versjon av ny integrasjon. På sikt vil denne kunne utvikles til å inneholde mer funksjonalitet for digitalt læringsmiljø

Forslag til prioriteringer etter prosjektperioden

Underveis i prosjektet har man gjennomført to evalueringer av Canvas der studenter og undervisere har blitt invitert til å delta. Resultatet fra evalueringene viser at det fortsatt er utfordringer knyttet til informasjon og kommunikasjon i det digitale læringsmiljøet. Prosjektet anbefaler at man særlig jobber videre med disse områdene i det digitale læringsmiljøet.

Inngangsvei for studenter til det digitale læringsmiljøet

Høsten 2018 ble det gjennomført en fem dagers sprint for å jobbe med et konsept for inngangsvei til det digitale læringsmiljøet for studenter. I sprinten kartla man utfordringene, utarbeidet skisser/løsningsforslag, besluttet veivalg videre i prosessen, utarbeidet en prototype for inngangsvei og testet prototypen på fem studenter. Under brukertesten av prototypen tok man utgangspunkt i tre overordnede hypoteser som sprintgruppen hadde utformet:

Hypotese 1: Studentene ønsker å samle enda mer samme sted
Hypotese 2: Studentene ønsker å få varsler direkte
Hypotese 3: Studentene ønsker personlige tilpasninger

Brukertestene bekreftet hypotesene og ga verdifulle funn i videre arbeid med inngangsvei til det digitale læringsmiljøet.

For mer detaljer fra sprinten, se dokumentasjon av arbeidet. Oppsummering av funnene er beskrevet under dag 5 i sprintdokumentasjonen.

Det digitale læringsmiljøet vil utvikles og utvides over tid med flere verktøy og tjenester. Det vil derfor være behov for en inngangsvei som samler og personliggjør det digitale læringsmiljøet for studentene. Hvilken teknisk løsning som er den ideelle og hvilken utforming denne skal skal få må UiO jobbe videre med. Prosjektet anbefaler likevel at det prioriteres å jobbe videre med Mine studier som inngangsvei til det digitale læringsmiljøet med utgangspunkt i funnene fra konseptarbeidet. En lavthengende frukt er å tilrettelegge for personlige snarveier i Mine studier med faste lenker for viktige studieelemeneter og mulighet for å legge inn egne lenker.

Studieinformasjon

I evalueringene kom det tilbakemeldinger fra studentene om at det var vanskelig å finne frem til informasjonen de hadde behov for i studiene. Informasjon om studiene ligger av gode årsaker flere steder på UiO. For eksempel skal emnebeskrivelse, pensumliste og informasjon og tid og sted for eksamen ligge åpent tilgjengelig på emne- og semestersidene på UiOs nettsider.

I 2019 er det planlagt prosjekter for innføring av nytt pensumlistesystem og bruk av EPN for emneinformasjon i pilot for MN. I videreføringen av disse prosjektene bør man følge opp at informasjonen blir tilgjengelig der den skal og at man unngår manuell duplisering (med potensiell feilkilde) av denne informasjonen.

Kommunikasjon

Det benyttes flere systemer for å kommunisere med studentene ved UiO. Administrativt- og vitenskapelig ansatte har tilgang til ulike kanaler for å sende beskjeder, og studentene mottar budskap i forskjellige kanaler avhengig av hvem som har sendt beskjed hvor.

Studentene har ingen mulighet til å velge foretrukket kanal å motta beskjeder i eller å motta varsler ved nye meldinger. De ansattes mulighet til å sende meldinger til et utvalg studenter er svært begrensede med dagens løsninger.

Kommunikasjon mot studenter er et stort felt og involverer store deler av virksomheten. Det bør jobbes med bedre løsninger for å kommunikasjon som dekker behovene til studenter og ansatte. Klare retningslinjer for kommunikasjon mot studenter og en tydeliggjøring av hvilke beskjeder som havner hvor, er andre tiltak som også vil hjelpe til å skape ryddighet på feltet.

Undervisningsressurser

I Canvas er det mulig å laste opp undervisningsressurser, men det er noen ulemper knyttet til dette. Bl.a. er det begrenset med lagringsplass og det er ikke enkelt å gjenfinne/gjenbruke undervisningsressurser som er lagret i Canvas. For studenter som ikke er påmeldt emnet, men ønsker å få innblikk i undervisningen er det også vanskelig å finne frem til dette, selv om ressursene tilgjengeliggjøres i Canvas.

Prosjektet anbefaler at det arbeides videre med konsept for lagring og gjenfinning av undervisningsressurser i Canvas etter prosjektperioden med fokus på at det skal være enkelt for undervisere å laste opp og gjenbruke undervisningsressurser og enkelt for studentene å finne frem til undervisningsressursene. Lagring og gjenfinning av ressurser en nært knyttet til og må sees i sammenheng med en samlende inngangsvei for studentene til det digitale læringsmiljøet.

Kalender

Med innføringen av Canvas har UiO fire kalendere for studenter og ansatte. Kalenderne har ulike koblinger, noe som gjør at hver type kalender til en viss grad er mangelfull.

Kalendersystemet (Exchange): møteinnkallinger og møterom, for ansatte.
Mine studier: Undervisningstimeplan fra TP og innleveringsfrister fra Canvas, for studenter.
For ansatte-nettsider: Undervisningstimeplan fra TP, for undervisere.
Canvas: Innleveringsfrister opprettet av ansatte i Canvas, for studenter og ansatte. Viser ikke undervisningstimeplan fra TP.

Å ha kalendere med ulikt innhold byr på flere problemstillinger, blant annet:

Uklarhet rundt hvilken kalender studenter og ansatte kan forvente å finne informasjonen de leter etter.
At man i canvas-kalenderen bare ser innleveringsdatoer og ikke undervisningstidspunkter er forvirrende for både lærere og studenter, når de forsøker å få et helhetlig blikk over undervisningen.

Prosjektet bestilte derfor at linjen (USIT og AF) skulle utarbeide et funksjonelt framtidsbilde for kalender, med forslag til hvordan undervisningstimeplanen kan fremvises i canvas. Det ble levert et løsningsforslag og utviklingsestimat for en fremtidig kalendertjeneste, slik at man kan samle hendelser for en person uten at man trenger å oppdatere seg flere steder, samt en plan om integrasjon mot kalenderen i Canvas.

Gjennom evalueringen av prosjektet har vi erfart at både faglærere og studenter er tydelige på at kalenderen i Canvas må inneholde undervisningstimeplanen. Og prosjektet mener det derfor viktig å raskt få på plass den nye kalendertjenesten, slik at man kan være trygg på at man får se det komplette bildet.

Utvidelse av funksjonalitet i Canvas og det digitale læringsmiljøet

Canvas er den prefererte læringsplattformen på UiO og er en sentral del av UiOs digitale læringsmiljø. Canvas tilbyr et stort utvalg funksjoner som for mange undervisere dekker de fleste behov knyttet til digital undervisning.

Underviserne ønsker fleksible verktøy som studentene kan bruke for samskriving, diskusjoner, kommunikasjon og fildeling for å legge opp til ulike former for samarbeidslæring og samhandling. I mange tilfeller vil disse funksjonene ikke være rike nok til å dekke enkelte ønskede undervisningsopplegg eller dekke særlige fagspesifikke behov. I slike tilfeller kan tredjepartsverktøy kobles på læringsplattformen gjennom LTI eller andre integrasjoner.

Prosjektet anbefaler å fortsette å legge press på Instructure for å få videreutviklet verktøyene i Canvas som i gitte tilfeller ikke dekker behovene. Dette bør skje i samarbeid med UH-sektoren der UiO må ha en tydelig stemme og påvirkning. Det er derfor viktig å sikre at personer med riktig kompetanse på UiO deltar i Units tjenesteorganisasjon.

Videre anbefaler prosjektet at UiO aktivt og fortløpende undersøker mulighetene for å integrere alternative tredjepartsverktøy og skytjenester med Canvas og det digitale læringsmiljøet, der behovene går utover det som tilbys i dag. Anskaffelse av skytjenester kan by på utfordringer knyttet til for eksempel å få gode nok avtaler som tar høyde for sikkerhet, personvern og andre juridiske forhold. USIT har fra 2019 etablert en Tjenestegruppe for UiO Cloudification som organiserer og strukturerer arbeidet rundt skytjenester. Systemeier for Canvas og styringsstruktur for digitalt læringsmiljø må ha et godt samarbeid med denne tjenestegruppen. I enkelte tilfeller vil det være relevant for UiO å gjøre denne typen anskaffelser i samarbeid med UH-sektoren.

Læringsanalyse

Læringsanalyse (LA) kan brukes på mange nivå, og kan potensielt bli et svært viktig verktøy i framtiden. LA kan hjelpe oss å identifisere hva som fungerer godt og hva som ikke fungerer i undervisningen. Videre kan det gi langt mer detaljert informasjon om hvilke virkninger en endring har på studentenes arbeidsform, og dermed være med på å forme undervisningsmetoder og endre rutiner. LA kan trolig også ha potensiale for å gi varsler om hvem som er i faresonen for å droppe ut, gi råd rundt arbeidsrutiner, finne gode partnere for gruppearbeid, gi beskjed om forventet sluttresultat ut fra studentens innsats og evner, og mye mer.

Dersom det blir lagt til rette for det er det mulig å samle store mengder data om studenter og undervisere sin aktivitet i et digitalt læringsmiljø. UiO har mye data i ulike kilder på studenter og underviseres aktiviteter og med Canvas øker denne mengden. For å gjøre læringsanalyse på en god måte må disse dataene sammenstilles og kanskje nye datakilder etableres, som feks lokasjonsdata. Denne bruken av data til læringsanalyse reiser blant annet etiske spørsmål og utfordringer knyttet til personvern. Det er også manglende kunnskap på hvordan man skal tolke mulige årsakssammenhenger. Arbeid knyttet til læringsanalyse er knapt i sin spede begynnelse på UiO, men vi ser et stort potensiale for at det kan være et stort bidrag til å øke utdanningskvalitet og bidra til å utvikle undervisning og læring.

Det er foreløpig ikke gjort et systematisk arbeid på hvordan man kan lagre og på hvilken måte man kan sammenstille og bruke dataene som en utstrakt bruk av digitalt læringsmiljø vil generere. Det anbefales at UiO setter i gang et arbeid for å utrede mulighetene læringsanalyse kan ha og starte enkelte pilotprosjekter innen området. Mulige tiltak kan være å støtte forskningsprosjekter knyttet til innovasjon og utvikling av undervisning ved å forsøke å gi tilgang på data innenfor gjeldende lovverk, samt delta i nasjonale prosjekter og initiativer innen læringsanalyse.

Mulige dilemmaer for framtiden

I kjølvannet av prosjektet har det dukket opp ulike problemstillinger som ikke har angått prosjektets leveranser spesielt, men som er i randsonen og i større grad er generelle spørsmål som UiO må ta stilling til. Noen problemstillinger har blitt avdekket eller reaktualisert ved innføringen av Canvas, men har likevel ikke vært prosjektets ansvar å håndtere. Utfordringer som har relevans for den videre utviklingen av digital undervisning og læringsmiljø på UiO må Styringsstruktur for digitalt læringsmiljø ta opp i seg. Andre utfordringer vil måtte plasseres i relevante enheter på UiO.

Åpenhet og innsyn

En diskusjon som har blitt løftet er grad av åpenhet og innsyn i Canvas. Likevel, de samme utfordringene vil gjelde for andre digitale verktøy brukt i undervisning på UiO. Hvem, på hvilket nivå og med hvilken rolle i organisasjonen skal kunne se innholdet og studenters aktivitet i de enkelte emnene? Hvilke følger får dette for UiOs undervisere og studenter? Her er det både tekniske, etiske og juridiske utfordringer som må avklares, og arbeidet med dette knyttet til Canvas har startet i Studieavdelingen.

Dette er også relevante problemstillinger knyttet til læringsanalyse. UiO har allerede store mengder data om undervisere og studenter som de legger igjen når de bruker de digitale tjenestene på UiO. Hvor mye av dataene om undervisere og studenter skal vi lagre og hvor mye skal vi bruke? Læringsanalyse gir potensielt muligheten til å i større grad kunne følge opp studenter som er i ferd med å falle fra og gi mer tilpasset undervisning i forhold til den enkelte studentens nivå. Dette vil på sikt kunne støtte UiOs ambisjon om å løfte studiepoengproduksjonen pr student (Utviklingsmål E, Tildelingsbrev KD, 2019, s.13). Bruk av denne typen data til læringsanalyse må vurderes opp mot etiske og juridiske utfordringer knyttet til personvern.

Fleksibilitet

En leveranse til prosjektet tidlig i perioden var en kartlegging av undervisningsbehov- og ønsker. Rapporten peker på at spekteret av fremragende undervisningsopplegg er stort ved UiO. Underviserne ønsker å tilby et godt og tilrettelagt digitalt læringsmiljø for studentene og mange er ivrige etter å ta i bruk ny funksjonalitet og tilby en rikere digital undervisning. Fleksibilitet og tilpasning er viktige stikkord for å kunne tilby undervisning tilpasset både underviser og fagets egenart, og ta høyde for ulike pedagogiske behov.

Fleksibilitet og interoperabilitet trekkes også fram som trend og en sentral komponent i et digitalt læringsmiljø. Det er god grunn til å tro at ønsker og behov for flere fagspesifikke verktøy og verktøy med rikere funksjonalitet vil øke i tiden framover. Som nevnt er det gode muligheter for å utvide funksjonaliteten knyttet til Canvas og i tillegg er det et økende tilfang av skytjenester som gjøres tilgjengelig for UiOs undervisere og ansatte. Det er en styrke for undervisningskvaliteten på UiO at spekteret av læringsressurser utvides. Det er derfor viktig at det legges til rette for og gis støtte til at undervisere kan eksperimentere med innovative undervisningsopplegg og prøve ut nye pedagogiske praksiser ved hjelp av læringsteknologi. Samtidig må undervisere som ikke har mulighet til samme grad av eksperimentering ha tilgang til et utvalg av tilrettelagte verktøy som støtter ulike pedagogiske metoder og varierte undervisningsformer. Eksperimentering og standardisering skal ikke gå på bekostning av hverandre og begge må være til stede for at det digitale læringsmiljøet skal kunne utvikle seg.

En for høy grad av fleksibilitet og valgfrihet vil kunne gå på bekostning av standardisering og gjøre læringsmiljøet mer uoversiktlig for studentene. Det er derfor viktig å få en god balanse i fleksibilitet med tanke på eksperimentering med nye undervisningsverktøy og pedagogiske metoder og samtidig ivareta et helhetlig digitalt læringsmiljø. Ved et økt tilbud og mangfold vil også etterspørselen etter opplæring og veiledning øke. Det vil derfor være viktig at det kommuniseres tydelig til brukerne hvem som har ansvaret for støtte til og forvaltning av de enkelte verktøyene.

Verktøy utenfor

Undervisere står i stor grad fritt til å kunne velge hvilke verktøy de vil bruke i sin undervisning som fins i UiOs portefølje. En utfordring som alltid har vært til stede er at undervisere velger å bruke verktøy utenfor UiOs portefølje. Dette er problematisk blant annet med tanke på personvern, kontroll på data og sikkerhet. Vi registrerer at mange undervisere bruker Facebook i undervisningen. Årsakene til dette er at det er et kjent verktøy for både undervisere og studenter, enkelt å ta i bruk og gir den funksjonaliteten undervisere trenger uten at de trenger å sette seg inn i noe nytt. Det kan også være at UiOs brukere ikke er kjent med alternativer som allerede er tilgjengelige i UiOs portefølje. Det videre arbeidet med digitalt læringsmiljø må sikre å tilby gode alternativer til eksterne verktøy som er innenfor UiOs portefølje og også sikre at gode alternativer gjøres kjent og også de gode historiene for god undervisningspraksis med de verktøyene som finnes formidles i egnete fora.

Som nevnt må det legges opp til en fleksibilitet i det digitale læringsmiljøet som muliggjør eksperimentering med nye og alternative digitale verktøy. UiO trenger at noen ildsjeler går foran og åpner nye dører. Denne typen pedagogisk eksperimentering må det legges til rette for og det må etableres gode prosesser i Styringsstrukturen for å få nye verktøy av pedagogisk verdi inn i porteføljen.

Samlende inngang

I forbindelse med økende antall digitale undervisningsverktøy vil det samtidig bli et økende behov for en samlende inngang til det digitale læringsmiljøet. Dette vil særlig gjelde for studentene som vil ha behov for en større grad av personliggjøring for å kunne orientere seg i mangfoldet av tjenester. Studenter tar emner på tvers av fakultet, institutt og studieprogram som bruker og i økende grad vil kunne bruke ulik funksjonalitet og undervisningsverktøy. Dette må samles og sys sammen for studentene, slik at de får en enhetlig inngang til sine læringsaktiviteter og det digitale læringsmiljøet.

Fra prosjektet ble det gjennomført et arbeid for å utvikle et konsept for en inngangsvei for studenter til det digitale læringsmiljøet, med noen konkrete forslag til tiltak. Det er godt mulig at de tekniske mulighetene ikke er til stede akkurat nå for å lage edderkoppnettet som binder det hele sammen. Prosjektet vurderer det dithen at UiO og UiOs studenter ikke er tjent med å vente på den perfekte løsningen, men at det må jobbes gradvis og målrettet med å få samlet studentenes studieliv i et oversiktlig hele.

Universell utforming

UiO er lovpålagt å ha universelt utformede tjenester. Læringsinnholdet ved UiO er i stor grad produsert av de faglige ansatte, og det er viktig at man har opplæringstilbud og rutiner som sikrer at innholdet blir universelt utformet. I tillegg finnes det verktøy som kan sjekke om innholdet er universelt tilrettelagt f.eks. i Canvas. UiO må være aktive i samarbeid med sektoren for eventuelt innkjøp av relevant programvare for styrke universell utforming i det digitale læringsmiljøet.

Hva nå, UiO

Et spørsmål UiO må stille seg er hvilken rolle og posisjon UiO skal ta innen digitaliseringen av undervisning og videreutvikling av digitalt læringsmiljø. UiO har høy kunnskap og kompetanse innen digitalisering av undervisning og vi kan og skal være ledende også innen dette feltet. UiO må fortsette et tett samarbeid med UH-sektoren og sørge for at UiOs stemme og retning er tydelig.

UH-sektoren i Norge gikk inn for å anskaffe Canvas som ny læringsplattform og institusjonene har i stor grad kjørt implementeringsprosjekter samtidig i et godt og fruktbart samarbeid. Canvas er nå i drift i UH-sektoren, og sektorsamarbeidet fortsetter ikke bare på den tekniske siden, men i økende grad også på den pedagogiske siden. For mange av de mindre institusjonene vil Canvas være tilstrekkelig som digitalt undervisningsverktøy og i praksis utgjøre det digitale læringsmiljøet. Men samarbeidet rundt det større digitalt læringsmiljøet utover Canvas vil utvides, blant annet med tanke på anskaffelser av andre undervisningsverktøy, deling av læringsressurser og pedagogisk anvendelse av digitale læringsressurser. I dette arbeidet bør UiO være en aktiv og ledende part.

I den forbindelse må UiO bestemme seg for hvilken rolle og plassering Canvas skal ha i det digitale læringsmiljøet i tiden framover. Ønsker vi at Canvas skal brukes til alt innen undervisning? Hvilke konsekvenser vil det ha? Låser vi oss fast til et system og en leverandør? Skal læringsplattformen være et nav eller hub som inntil videre binder sammen det digitale læringsmiljøet? Canvas er innført på UiO, men hvordan Canvas skal bli brukt eller vil bli brukt framover er ikke bestemt en gang for alle. I dag er Canvas den største brikken i det digitale læringsmiljøet på UiO og vi ser en høy og tiltakende bruk. I utgangspunktet er Canvas til bruk i ordinær undervisning og det er valgfritt å bruke Canvas. Etter- og videreutdanning (EVU) har ikke vært et stort satsingsområde på UiO de siste årene. Men dette kan endre seg og det er viktig at Canvas og digitalt læringsmiljø tar høyde for dette. UiO har i flere år hatt en tydelig satsing på utvikling og produksjon av MOOCer og åpne nettkurs. Dette er digital undervisning som strekker seg utover UiO til et globalt marked og utfordrer den tradisjonelle campus-undervisningen. Vi ser en tendens til at disse to undervisningsformene i noe grad kan smelte sammen og skape hybride løsninger. Dette vil også kunne ha grenseflater mot EVU. På hvilken måte og i hvilken grad UiO skal jobbe videre med utvikling av MOOCer utredes av LINK i 2019.

Noe av det viktigste innen arbeidet med videreutvikling av digitalt læringsmiljø og kvalitetsheving med digitalisering av undervisning ligger foran oss nå. Prosjektet har merket seg et høyt engasjement, initiativ og momentum i organisasjonen for arbeidet knyttet til Canvas spesielt og digitalt læringsmiljø generelt. For å bevare og bygge videre på dette er det viktig at UiO jobber strukturert og målrettet med digitalisering av undervisning og at ledelse på alle nivåer staker ut en retning for hva de ønsker å oppnå og er med på å definere hvilke behov de har. Alle ansatte på UiO som jobber i eller nært undervisning må engasjere seg i det videre utviklingsarbeidet knyttet til digitalt læringsmiljø. Men vi må ikke glemme å inkludere den største gruppen på UiO, nemlig studentene. Studentene er aktive aktører i den digitale undervisningen og må i større grad involveres i utviklingsprosesser.

UiO må være endringsdyktig nok til å kunne ta opp i seg ny trender og klare omstillinger med tanke på den raske utviklingen innen digitalisering. UiO er en stor organisasjon som kan være litt som en supertanker som det tar litt tid å snu. Digitalisering vil være en konkurransefaktor for UiO. For å få dette til må styringsstrukturen for digitalt læringsmiljø og øvrige støttemiljøer som LINK og tilsvarende ute på fakultetene styrkes og være tilstede i de kvalitetshevende satsingene. Dette for å tilrettelegge for og videreutvikle det digitale læringsmiljøet og bidra til god anvendelse og pedagogisk praksis, og bidra til eksperimentering, innovasjon, studentaktive læringsformer og nyskapende undervisning.

Treffe målbildet i framtiden

Er vi på riktig vei og treffer vi det skisserte målbildet og trendene som er beskrevet innledningsvis? Det er og vil være andre oppgaver og utfordringer å ta tak i enn det som er trukket fram her. Ser vi de anbefalte satsingsområdene og de ulike dilemmaene og utfordringene opp mot trendene, ser vi at vi opererer i riktig retning.

Dilemmaene og utfordringene som er trukket fram her lar seg ikke enkelt plassere innunder en bestemt trend. Dette er komplekse utfordringer som går på tvers og inn i hverandre på ulike dimensjoner. Til eksempel ser vi at det å skape en samlende inngangsvei for studentene er sentralt i personliggjøring og interoperabilitet/integrasjon, men også under samarbeid og kommunikasjon. En av hovedforutsetningene for å legge til rette for et godt digitalt læringsmiljø er gode integrasjoner mellom de ulike verktøyene og tjenestene, og samtidig ha et samlende visningslag på toppen for brukerne av det digitale læringsmiljøet.

Kort oppsummert er de mest konkrete utfordringene og dilemmaene disse:

UiO må forholde seg til og møte et digitalt læringsmiljø som er i konstant endring
Utfordringer knyttet til kommunikasjonkanaler i det digitale læringsmiljøet
Hvordan lage en samlende inngangsvei for studentene
Plassering av studierelatert innhold
Lagring og gjenfinning av undervisningsressurser
Helhetlig kalender
Hvordan møte ønsker og behov knyttet til utvidet funksjonalitet
Læringsanalyse: Personvern, etikk, sikkerhet m.m
Åpenhet og innsyn i de enkelte delene av det digitale læringsmiljøet
Fleksibilitet og standardisering. Hvordan legge til rette for innovasjon og eksperimentering
Bruk av verktøy utenfor det digitale læringsmiljøet
Universell utforming. Sikre at det digitale læringsmiljøet er tilgjengelig for alle

Samtidig er det utfordringer som går på tvers av disse og er gjeldende for alle. Dette er knyttet til sikkerhet, personvern og tekniske og juridiske utfordringer.

Andre utfordringer av mer overgripende art:

Hvilken rolle og posisjon skal UiO ta i sektoren når det kommer til digitalt læringsmiljø og på hvilken måte
Hvilken rolle skal Canvas ha i det digitale læringsmiljøet
Hvordan skal vi bevare og bygge videre på engasjementet på UiO knyttet til digitalt læringsmiljø
Hvordan sikre at UiO er endringsdyktige nok til å ta innover oss endrede tekniske og pedagogiske behov
Hvordan stimulere til endret pedagogisk praksis og anvende mulighetene i det digitale læringsmiljøet på en god og framtidsrettet måte.

Levende Læringsmiljø

Prosjektet har med rette hatt et digitalt fokus på undervisning og arbeidet med det digitale læringsmiljøet vil blomstre videre på UiO. Men det digitale er bare en del av helheten som utgjør Læringsmiljøet og koblingen mellom fysisk og digitalt læringsmiljø vil bli viktigere i tiden framover. Dette er også trukket fram i arbeidet med Masterplan for IT. UiO ønsker høy læringsaktivitet i det digitale læringsmiljøet. Samtidig ønskes det samme i det fysiske læringsmiljøet på Universitetet. Dette er ikke to ulike læringsmiljø, men utgjør til sammen UiOs læringsmiljø. Det må legges til rette for at disse to verdenene i større grad møtes gjennom godt tilrettelagte omgivelser for undervisning og læring som sømløst går i hverandre. Slik at vi ikke snakker om fysisk eller digitalt læringsmiljø på UiO, men at vi kan si at UiO har et Levende Læringsmiljø.

Publisert 12. mars 2019 09:23 - Sist endret 27. aug. 2019 14:43