Til stede: Rikke Julie Foss-Pedersen, Vilde Sørbø Nenseth, Thomas Østerhaug, Ingvild Sollund (ref.)
Hva gjør vi for å kartlegge behov i Allforsk?
Først må vi snakke med noen forskningsansvarlig og forskere
Forskningsansvarlig er definert i helseforskningsloven. Universitetsdirektøren har delegert til dekaner som har delegert til instituttledere så kan de ha delegert det videre til gruppeledere. Men i annen forskning så er det ikke definert noen forskningsansvarlig.
"Prosjektansvarlig" er et begrep i NSD sin innmelding. Hva ligger i dette begrepet? Det er ikke definert i personvernloven hva dette ordet betyr.
Finne instituttledere og forskere som vi kan intervjue
SV: Spør Tim Brennan (vil helst ikke ha noen fra psi fordi vi har jobbet med dem før og de har jobbet med systemet).
MN: Spør Morten Dæhlen
UV: Spør Erik Knain
Vente med
HF Ny forskningsdekan, begynte i januar. Oppdatering etter møtet: Johannes Falk Paulsen mener vi bør vente med HF.
Juridisk og Teologisk holder vi an med foreløpig.
Hva skal vi spørre om?
- Innledende
- Har du sett helseforsk?
- Hva jobber du med?
- Om forskningsprosjekter
- Hva gjør du fra idé til avslutning av et forskningsprosjekt?
- Hvilke instanser forholder du deg til?
- Hvilke personer forholder du deg til internt og eksternt?
- Hva opplever du som problematisk?
- Hva er det som funker bra?
Om intern godkjenning av REK-vedtak (ta med videre til neste prosjektgruppemøte)
Vilde får en e-post fra REK, og så sender e-post til forskeren om at behandlingsgrunnlaget er godkjent. Eller en e-post om at hun mangler noe for å kunne godkjenne.
I teorien kunne Vilde godkjent personvernet i prosjekter før REK ga en vurdering.
Skjønner forskeren at hun har fått en intern godkjenning når hun får denne e-posten? Og hvordan skal forskeren vite at de ikke skal begynne når de får REK-vedtaket? (det står i vedtaket men det er ikke alle som leser det skikkelig).
De fleste registrerer ikke i Helseforsk før de har fått REK-vedtaket.
Om hvorfor prosjekter bør registreres og forskningsetikk (ref styringsgruppemøte 1)
Forskningsetikkloven sier bare noe om hvordan du skal organisere arbeidet rundt forskningsetikk. Det fins forskningsetiske retningslinjer, noen nasjonale retningslinjer som det er vanlig å legge til grunn. men det er forskningsmiljøet selv som avgjør hva som er forskningsetiske retningslinjer. Det kan være bra for en forskningsansvarlig å ha oversikt over alle prosjekter fordi det kan foregå prosjekter som er etisk tvilsomme, men som prosjektleder ikke tenker på at er etisk tvilsomme. Det kan også være at man forsker på noen som ikke er i stand til å gi samtykke, eller at man ikke tenker på at man behandler personopplysninger og burde søkt NSD.
Ved noen prosjekter på f. eks. HF så kan du egentlig bare sette i gang uten å søke noe sted eller dokumentere noenting. Forske på hva du vil, du bruker bare FoU-tiden din. Det er viktig med akademisk frihet, likevel kan det altså være gunstig for organisasjonen å ha en oversikt over hva som forskes på.
Oppdatering etter telefonsamtale med Johannes: "Rammeverk som sier at vi må ha oversikt. " Det ble gjort et arbeid av et utvalg, han sender meg en mail.
Om godkjenning av behandlingsgrunnlag for personopplysninger
Vilde forteller at de ønsker å slutte å bruke NSD og heller bygge opp kompetanse for å godkjenne behandlingsgrunnlag internt i de små sakene der det er lite sensitive opplysninger som behandles, og relativt lite antall personer. Dette må tas opp med prosjekteier og kanskje løftes til styringsgruppa fordi det er et ressursspørsmål og et delegeringsspørsmål. De har ikke ressurser til å gjøre alt sentralt. Fakultetene mener de ikke har ressurser eller kompetanse. På medisin gjør f eks Katrine Ore det, og det fungerer veldig bra.
Videre
- Ingvild snakker med Johannes behandlingsgrunnlag personopplysninger.
- Ingvild henter inn personer til intervjuer