Sak 0: Modell for styring og ledelse i uh-sektoren
Inger Stray Lien orienterte om ekstraordinært møte i universitetsstyret 10. august 2015, hvor UiOs høringsuttalelse til forslag om blant annet endring av modell for styring og ledelse i universitets- og høyskoleloven ble behandlet. Høringssvaret, datert 14. august 2015 var sendt arbeidsgruppens medlemmer til informasjon i forkant. Stray Lien viste til at betydningen av autonomi er fremhevet i høringsuttalelsen, og at UiO også henviser til at organisasjons- og styringsstruktur skal vurderes i SAB-prosessen.
Sak 1: Aktuell forskning om styring og ledelse ved ulike europeiske universiteter
Åse Gornitzka presenterte funn fra europeiske flaggskipsuniversiteter om styring og ledelse og påvirkende faktorer; https://www.uio.no/for-ansatte/arbeidsstotte/prosjekter/strategic-advisory-board/dokumenter/sab4-styring--og-ledelse-ved-europeiske-universiteter.pdf
Hun viste til at det de siste 20-30 år er gjennomført mange reformer med sikte på å øke universitetenes strategiske evne og muligheter for å delta i global konkurranse. Utviklingstrekk viser store variasjoner både i organisasjons- og styringsstrukturer. Som eksempler viste Gornitzka blant annet til modeller hvor dekanens rolle er sentral i institusjonell styring, «horisontal spesialisering» av undervisning og forskning, og organisering i tverrgående satsingsområder.
Samtidig fremhevet Gornitzka betydningen av institusjonens personalpolitikk , og pekte særlig på formelt lederansvar/myndighet i rekruttering/personalpolitikk, nasjonale føringer, stiavhengighet i organisasjonsdemografisk profil ved grunnenhetene, rerkutteringstradisjoner og uformelle normer. Hun viste for øvrig til at «prestisjehierarki» i ekstern finansiering av forskning kan gi store konsekvenser internt, i form av vitenskapelig ansattes innvirkning på egen arbeidssituasjon. De som «slår gjennom» kan få en en friere stilling innad enn andre, og det kan også svekke instituttleders rolle og myndighet.
Sak 2: Mekanismer for samhandling mellom UiOs tre øverste nivåer
Arne Bugge Amundsen, Morten Dæhlen, Hans Petter Graver og Tanja Storsul har påtatt seg å forberede innspill til arbeidsgruppen om mekanismer for samhandling mellom UiOs nivåer. De har foreløpig ikke sluttført sine diskusjoner, men formidlet noen innledende refleksjoner til arbeidsgruppen.
Undergruppen har identifisert tre overgripende temaer som berører organisatoriske, strukturelle og beslutningsmessige forhold, henholdsvis:
- Behov for helhetlig tilnærming til UiOs kjernevirksomhet
- Kompleksiteten i UiOs virksomhet, og store variasjoner mellom enhetene
- Fellesoppgaver, som eksempelvis bygningsmasse, infrastruktur, digitale løsninger
Gruppens foreløpige innspill er at følgende elementer kan være aktuelle for nærmere analyse:
- Konsekvenser av å ha en to-delt ledelsesmodell på institusjonsnivå, når det er enhetlig ledelse på underliggende nivåer
- Dekanmøtet som ledelsesarena ved UiO
- Dagens fakultetsinndeling, både antall fakulteter og fordeling av fag mellom dem
- Instituttstyrenes rolle og instituttenes autonomi
- Lederrekruttering
Undergruppen vil arbeide videre med nærmere konkretiseringer, som presenteres for arbeidsgruppen i senere møte. Flere av arbeidsgruppen medlemmer etterlyste et utvidet vurderingsgrunnlag, og undergruppen ble oppfordret til å se på samspillsmekanismer også i lys av:
- Dagens sentermodell
- Personalmessig styring og samarbeid på tvers av organisatoriske grenser, mekanismer for funksjonell disponering av personale, rekruttering
- Forskningsgruppene/forskningsgruppelederes rolle i den organisatoriske strukturen under instituttnivå
- Bør funksjonsfordeling avhenge av fakultetetens karakter, eksempelvis differensiering mellom profesjonsfakulteter og allmennfaglige, behov for infrastruktur m.m??
Arbeidgruppen var samstemt i at vurderinger må relateres direkte til de utfordringene SAB har påpekt i forhold til å ivareta kjerneoppgavene forskning og undervisning
Sak 3: Forholdet mellom "ordinære" enheter i UiOs struktur (fakulteter, institutter) og ulike typer sentre. Strategisk kompetansebygging gjennom sentre - muligheter og fallgruver
Unni Olsbye og Kjetil Taskén presenterte sine erfaringer med senterorganisering ved UiO; https://www.uio.no/for-ansatte/arbeidsstotte/prosjekter/strategic-advisory-board/dokumenter/forhold-mellom-ordinere-enheter-og-sentre.pdf
Olsbye og Taskén bekreftet at modellen med eksternt finansierte sentre i hovedsak fungerer bra. De er innlemmet i den ordinære organisasjonsstrukturen, og deltakere i SFF og SFI utgår fra miljø ved ett eller flere institutter. Det kan imidlertid oppstår utfordringer knyttet til fordeling av midler internt, idet mye midler bundet opp til et senter kan medføre instituttinterne skjevheter. UiOs interne sentre er en mer heterogen masse. Ved noen er deltakerne ordinært UiO-ansatte, mens andre rekrutterer særskilt, og modell for forankring i UiO-strukturen kan variere. For et lite senter kan plassering høyt opp i den organisatoriske strukturen være krevende, i form av begrenset synlighet. Samtidig kan også plassering lavt i organisasjonen medføre utfordringer, som at det blir et for stort strategisk og økonomisk element for et institutt. Flere av arbeidsgruppens medlemmer kommenterte i den forbindelse at det bør diskuteres om UiO bør holde igjen mer midler sentralt, for å sikre institusjonelt økonomisk rom til større satsinger.
Etter presentasjonen ble det fra arbeidsgruppen blant annet reist spørsmål om personalpolitikk, karriereutvikling og utfordringer knyttet til midlertidig tilsetting av forskere. Dette vil bli nærmere belyst i et senere møte i arbeidsgruppen, med forberedt innlegg fra Anne Maria Eikeset.
Sak 4: Innhenting av ytterligere underlagsmateriale?
Det var enighet om å utsette behandling av forslag fra Marianne Andenæs om evt surveyundersøkelse, siden hun hadde forfall til møtet.
Forslag fra Eva Mjelde om en «temperaturmåling» av i hvilken grad UiO lykkes i å realisere egne forventninger ble diskutert. Det ble imidlertid konkludert med at UiO allerede har mye relevant dokumentasjon, som evt kan sammenstilles annerledes eller utfylles hvis det viser seg å være behov for det. På senere møter i arbeidsgruppen vil det dessuten bli gitt orienteringer om ulike administrative felt, med faktainformasjon, redegjørelse for prosesser og utfordringer.
Sak 5:Eventuelt
- Andreas Føllesdal har invitert arbeidsgruppens leder og evt andre interesserte arbeidsgruppemedlemmer til nettverket for SFF-ledere 13. oktober kl. 16.15. Underdal vil delta, og sender nærmere informasjon om møtet til arbeidsgruppens medlemmer så snart det foreligger.
- Olaug Kristine Bringager informerte om samling for forskningsledere som skal være 8. september. Underdal og Dæhlen vil delta fra arbeidsgruppen
- På neste møte i arbeidsgruppen (8. september kl. 11.00-16.00 i Professorboligen, sentrum) vil eksterne aktører delta og bidra med innspill knyttet til omgivelsenes syn på UiO.