Sak 1:
Hvilke muligheter har studentene for å øve innflytelse på innhold og form i den utdanningen de følger? Hvilke endringer i programorganisering og programledelse kunne øke innflytelsen?
Innlegg ved Marianne Knutsdotter Andenæs og Kristian Tuv (Studentparlamentet), og innspill fra studieleder Dag Langmyr (IFI) og avdelingsleder Marie Stanghov Thorstensen (ILS). Arbeidsgruppen sluttet seg til innspill fra studentrepresentantene om behov for henholdsvis bedre styreopplæring, mer aktiv inkludering og uformelle møteplasser, også mellom dekaner og studentparlamentet, samt tydeliggjøring av studentorganers høringsrett.
Sak 2:
Forsknings- og utdanningsledelse i organisatorisk kontekst - erfaringer fra lederutviklingsprogrammene
Innlegg ved seniorrådgiver Olaug Kristine Bringager, som berørte faglige ledere på lavere nivå og deres rolle i UiOs samlede lederskap, organisasjon – og organisering, og styringsstruktur, beslutningsprosesser og ledelse. Mange av arbeidsgruppens medlemmer bekreftet positiv erfaring med lederutviklingsprogrammene, og fremholdt at UiO gjennom dette tiltaket har bygget opp en betydelig kapital. Det var samtidig enighet om at forskningslederne i stor grad er en uutnyttet ressurs. Mange av dem opplever å ha et uklart mandat, og dette er en utfordring som bør gis større oppmerksomhet.
Sak 3:
Refleksjoner etter seminaret med universitetsstyret og dekaner 20. oktober 2015.
Arbeidsgruppen sluttet seg til skriftlig oppsummering fra seminaret, med noen mindre justeringer. Gruppen oppfatter det slik at styremedlemmenes kommentarer og innspill i det vesentlige stemmer overens med det sporet arbeidsgruppen nå følger. Gruppen merket seg særlig at det lot til å være ganske bred enighet om (1) at det innenfor mandatet også er rom for å peke på potensiale for radikale endringer; (2) at styremedlemmene ønsker å få fremlagt alternative forslag til tiltak og veivalg, med konsekvensanalyser; og (3) at innspill fra arbeidsgruppene 1-3 tydelig skal inngå i grunnlaget for vurderingene i gruppe 4. Arbeidsgruppen merket seg også Rektors oppfordring om å bruke anledningen til å unngå ideologiske skyttergraver og tenke fritt om de viktige utfordringene SAB-rapporten fremhever, og oppfattet dette som et budskap både til arbeidsgruppen og til styret.
Sak 4:
Opplegg og hovedinnhold i videre arbeid
Hovedverneombud Hege Lynne hadde innspill om behov for å sikre blant annet forsvarlig tid til forberedelse i forkant av møtene, god tid til refleksjon og dybdediskusjon, og anledning til å kommentere skriftlig dokumentasjon.
Gruppens medlemmer er enige om å legge mindre arbeid i referater fremover, og heller konsentrere innsatsen om tekstdokumenter som sendes ut i forkant som underlag for diskusjon i de kommende møtene. Slike dokumenter har status som interne arbeidsdokumenter og spres ikke utover det den enkelte har behov for som ledd i egen forberedelse til neste møte i arbeidsgruppen.
Oppgaver fremover vil bli fordelt mellom gruppens medlemmer (utdypes i direkte dialog med undergrupper/enkeltpersoner). Det var i første omgang enighet om at:
- Undergruppen av dekaner (+ Tanja Storsul) arbeider videre med vurdering av samspillsmekanismer mellom de tre øverste nivåene, blant annet sett i lys av innspill som kom på styreseminaret, inkludert innlegg om at ledelses- og styringsaktiviteter oppleves som lite relevante for kjerneaktiviteten.
- Noen av gruppens medlemmer vil bli bedt om å se nærmere på vilkår knyttet til samarbeid i mindre faggrupper/seksjoner/fellesskap
- Leder og sekretariat utformer forslag til en tids- og fremdriftsplan der diskusjonstema i kommende møtene angis så langt det er mulig.
- Leder og sekretariat gjennomgår forslagene fra arbeidsgruppene 1-3, systematiserer dem under henholdsvis overordnet styring, operativ ledelse og organisering, og legger frem forslag for arbeidsgruppen i neste møte for å avklare hvilke:
- anbefalinger som «legges til side», fordi den aktuelle utfordringen ikke er relatert til organisering eller beslutningsstruktur
- anbefalinger arbeidsgruppen av ulike grunner kan velge å ikke behandle/bare ta lett på
- overgripende utfordringer/«fellesnevnere» som må gis betydelig oppmerksomhet