Skriveveileder

Kan knyttes til alle oppgavetyper. 

Hvordan lage sensorveiledning i Inspera. 

Oppgavetype filopplasting

dersom eksamensformen består av en innlevering skal oppgavetypen filopplasting benyttes.

Den inneholder en knapp som åpner en dialog hvor studentene enkelt kan levere oppgaven sin.

De kan bare levere inn én fil, som skal vær i pdf. Oppgaven med alle eventuelle vedlegg må slås sammen til ett dokument. 

Det kan se slik ut for studenten: 

Detaljert veiledning

En detaljert veiledning for å lage innleveringsoppgaver finner du her. 

Beskrivelse

Langsvarsoppgaver er eksamensoppgaver der kandidaten skal redegjøre eller drøfte og besvare med en lengre tekst. Besvarelsen rettes manuelt. Dersom du ikke bruker poeng i vurderingen, sett maksimum poengsum til 0.

Hvordan oppgaven vektes oppgis vanligvis i eksamensoppgaven (eks. "Oppgave 1 teller 40%"). Tekstboksen hvor studentene svarer på spørsmålet er 87 tegn bred, men den kan tilpasses og gjøres stor eller liten. Kandidatene kan i prinsippet skrive så langt de vil, så frem det ikke er satt et tak på maks antall ord.

Sensur

• Svarene sensureres manuelt.
• Faglærer/kommisjonen lager en sensorveiledning som produseres sammen med spørsmålet.
• Sensorveiledningen definerer hvordan spørsmålet skal scores, og angir hva som skal være poenggivende. Som et minimum defineres hva som regnes som en halvgod besvarelse (50% poengscore), og en helgod besvarelse (100% poengscore). 

Fordi essayspørsmål sensureres manuelt er det viktig at den som lager spørsmålet produserer en god sensorveiledning som beskriver kravene til poenggivning.

Veiledningene og anbefalingene nedenfor er basert på erfaringene med flervalgsoppgaver som er gjort ved det medisinske fakultet siden 2012, og basert på konvensjonene som er utviklet ved medisinstudiet. Multiple Choice er et format som internasjonalt sett har en lang tradisjon og som derfor er godt utprøvd. 

For mer informasjon om fler av oppgavetypene i Inspera og for å se mer detaljert på mulighetene rundt poenggivning og design kan du gå til Insperas egne veiledninger. 

Valg av oppgavetype

Ulike oppgavetyper er tilgjengelige. Du kan bruke både flervalgsspørsmål der ett eller flere svaralternativ skal velges (disse scores automatisk), og oppgavetyper hvor studenten skal besvare med egen tekst. Nedenfor beskrives noen av de vanligste oppgavetypene.

Ofte kan et spørsmål stilles ved hjelpe av flere av de spørsmålstypene som er tilgjengelige. Valget må da baseres på en pedagogisk vurdering. Valg av best egnet spørsmålstype er et tema som kan diskuteres med kollegaer, og hvor gjennomlesing ved student eller kollega kan gi gode innspill på hvordan en oppgave fungerer i praksis.

Bruk gjerne bilder og ulike oppgavetyper men vær bevisst på en balanse i hvilke typer du velger, slik at ikke eksamen i praksis ender opp med å teste studentenes evne til å forstå hva som skjer på skjermen fremfor innholdet i oppgavene.

Navngiving

Husk å ta stilling til hvilken funksjon titelen på oppgaven skal ha. Skal den vises for studenten under eksamen eller skal den hovedakelig gjøre det lettere for deg som faglærer å finne oppgaven igjen senere? I det siste tilfellet vil tittelen ofte inneholde infomrasjon som angir hva som er riktig i oppgaven - dette må skjules under eksamen. 

Poengsetting

Det er viktig å planlegge poenggivning allerede ved konstruksjon av eksamensoppgavene dersom du bruker flervalgsoppgaver. Det vil gjøre sensuren mer effektiv og mindre komplisert. Det anbefales å gi poeng for riktig svar og null poeng (fremfor minuspoeng) ved feil eller manglende svar. Heltall er enklere å forholde seg til  enn desimaltall.

Du setter poeng på det enkelte spørsmål.

Terskelverdier

Det skal legges inn terskelverdier for de ulike karakterene dersom emnet har gradert karakterskala (A-F). Per nå legges de inn av studiekonsulenten, men kan redigeres av faglærer når det åpnes for sensur. 

Bilder og illustrasjoner kan med stor fordel brukes både i oppgaverammen og i spørsmålene. Det krever imidlertid litt ekstra omtanke å forberede bilder til eksamensbruk.

Bilderettigheter

• Anonoymt materiale (materiale som ikke kan identifisere en pasient) som faglæreren stiller med og som det ikke er knyttet noen eksterne rettigheter til, kan vi bruke uten videre. For eksempel rtg, ekg og histologiske snitt.
• Identifiserende pasientmateriale må vi ha fullt samtykke fra pasienten til å bruke. Personer på bildet må samtykke til bruken av bildet. Samtykkeskjemaet som er utviklet for e-læringsformål kan brukes om man ikke har noe annet. Bilder må anonymiseres, det vil si ikke inneholde pasientinformasjon eller være av en karakter som kan identifisere pasienter. 
• Materiale fra eksterne kilder som er belagt med "åpne" rettigheter, for eksempel passende Creative Commons rettigheter, kan vi bruke så lenge vi refererer til kilder og rettighetene.
• Materiale som andre har rettigheter til og som ikke er "åpnet", må vi innhente tillatelse til å bruke, samt oppgi kilde og rettigheter.
• Hvis bildet er fra en lærebok eller en annen kilde som ikke er Open Acess-kilde må man innhente tillatelse til å bruke det i eksamensoppgaven.

I størst mulig grad bør man tilstrebe seg å bruke bilder fra Open Acess-kilder, eller bruke bilder man eier selv. Der kilder må oppgis må oppgaveskriver huske å inkludere referanse. 

Krav til bildene: format og størrelse

Send inn bildene i riktig størrelse og som JPEG eller PNG. Bildene må ha RGB fargekoding. Det er ikke gitt at et bilde som ble sendt inn for trykk i en lærebok kan brukes i samme format som en del av eksamensoppgavene. Redigering av format kan lett ordnes i Photoshop og lignende bildebehandlingsverktøy. Dersom du ikke behersker det, kan du få bistand. 

For hvert bilde må man gjøre to vurderinger når det gjelder størrelsen. Begge vurderingene har en faglig basis slik at det er oppgaveskriveren som må gjøre dem. 

PC-ene i eksamenslokalet er 22" og har en oppløsning på 1920x1080 pixler. 

Hvor stort må bildet være for at man skal se nok detaljer til å kunne svare på spørsmålet?

Bildene behøver ikke være større enn 970 pixler brede. Det er da også viktig at kompresjonsfaktoren ikke reduseres i forhold til utgangsverdien. Det kan medføre at ytterligere detaljer går tapt. Reduser bildet i Photoshop. Det er nytteløst å forsøke å gjøre bildene større enn de er i utgangspunktet - det tilfører ikke noen ny informasjon.

Ta også noe hensyn til nettverkskapasiteten et stort bilde trenger - når det lastes ned av mange studenter samtidig. Bilder i størrelsesorden 1 MB er uproblematiske.

Plassering i oppgaven

Bildet bør være lite nok til at spørsmålet er oversiktlig på skjermen og blir greit å arbeide med. Bildet kan plasseres over eller under spørsmålsteksten via teksteditoren ("Sett inn bilde"). 

Dersom studenten vil se detaljer, kan man zoome inn i bildet ved hjelp av tastekombinasjonen CTRL + og få mer og mer detaljer inntil alle pixlene i bildet vises (dvs. størrelsen du valgte under punktet ovenfor).

I en del tilfeller er det hensiktsmessig eller mest brukervennlig å plassere en illustrasjon på venstre side av oppgaven. Bildet må da lages som et PDF-dokument som lastes opp. 

Inndeling i seksjoner

Oppgaven kan organiseres i flere deler dersom det for eksempel er ønskelig å samle spørsmål som henger faglig eller tematisk sammen. Kandidatene kan bevege seg fritt mellom delene/seksjonene, så du kan ikke lage sekvenser som bygger på hverandre i form av at relevant infomrasjon for del 1 avsløres i del 3 (kandidatene vil da kunne gå tilbake og endre svarene i del 1).

Opprett ny seksjon i oppgavesettet og velg hvordan du vil vise oppgavene. Velg hvordan du vil at teksten og spørsmålene skal vises. Du kan se eksempler på de ulike mulighetene her.

En måte å gjøre det på kan være å legge inn felles informasjon på overordnet nivå, og knytte flere spørsmål opp mot dette.

Nummerering

Hver oppgave får et nummer ved siden av oppgaven og i en navigasjonsmeny nederst i skjermbildet. 

Dersom du bruker seksjoner kan du vurdere om det er hensiktsmessig å velge "Numerisk og seksjoner". 

Du kan redigere dette i oppgavesettet, i fanen Design (se nederst i bildet).