Anatomi utgjør sammen med fysiologi, medisinsk biokjemi og ernæringslære 30,5 ukeekvivalenter i modul 2. Undervisningen innen anatomi foregår med forelesninger, disseksjonskurs, makroanatomiske demonstrasjoner, seminarer, histologikurs, kurs i overflateanatomi/funksjonsundersøkelse samt noen gruppeoppgaver i form av LSB og TBL.
Anatomiundervisningen i MED2200 bygger på anatomiundervisningen i MED1100, som omfatter generell histologi, grunnleggende embryologi og brysthulens anatomi. Også disse temaene vil inngå i og kunne testes til anatomieksamen i MED2200. I tillegg til faktakunnskap legger undervisningen vekt på forståelse av sammenhengen mellom struktur og funksjon. Studentene trenes i undersøkelse av anatomiske strukturer og deres funksjon på modeller/medstudenter. Undervisningen er også innrettet mot bildediagnostikk ved bruk av skivepreparater i ulike plan. Etter at humanbiologiblokken er gjennomført har hele kroppen blitt undervist.
Overordnet lov og forskrift for eksamensgjennomføring
• Lov om universiteter og høyskoler av 01.04.05 §§3-9, 5-2 og 5-3.
• Forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo
Fastsetting av eksamenstidpunkt
Eksamensdatoer fastsettes av Studieseksjonen. Etter semesterstart kan det ikke foretas endringer av datoene uten at alle involverte parter (studenter, undervisere og adm. personell) er forespurt, og er innforstått med de foreslåtte endringene.
Eksamensansvarlig
Modulutvalg
Eksamenskommisjon
Eksamenskommisjonsleder skal oppnevnes for tre år av gangen.
Oppnevning av ekstern sensor
Ifølge forskrift om studier og eksamener ved UiO § 6-2 (3) oppnevner fakultetet ved studiedekan sensorer. En person kan oppnevnes som sensor til en eksamen og som klagesensor ved en annen eksamen.
Ekstern sensors rolle
Ekstern sensor skal representere et blikk utenfra på fakultetets eksamensvirksomhet. Ekstern sensor bør ha generell bakgrunn, gjerne som allmennpraktiker, og bidra til at det ikke stilles uhensiktsmessige detaljeringskrav. Ekstern sensor skal ikke eksaminere, men har anledning til å stille spørsmål. Ved eventuell uenighet om endelig vurdering skal ekstern sensor ha avgjørende myndighet.
Eksamen
Eksamen i anatomi i MED2200 er en samlet eksamen der studentene kan testes i hele anatomifaget. Eksamen er muntlig, og normal varighet er 45 minutter, fordelt mellom de tre områdene makroskopisk anatomi, mikroskopisk anatomi og funksjonsundersøkelse/overflateanatomi. Utspørringen ledes av eksaminator, men ekstern sensor kan også stille egne avklarende spørsmål. Hver del av eksamen er normert til 15 minutter, men det kan avvikes fra dette dersom det er behov for noe mer tid for å avklare bestått/ikke bestått eller dersom praktiske forhold forsinker eksamineringen.
Eksamen er åpen for medisinstudenter på alle kull ved Universitetet i Oslo, samt for leger med gyldig autorisasjon i Norge. Maksimalt antall tilhørere, inkludert medbrakt modell, er begrenset til 10. Dette for at ekstern sensor og eksaminator skal ha tid til å kontrollere tilhørernes identifikasjon, samt kontrollere at det ikke tas bilder eller gjøres opptak eller lignende under eksamen. Selv om kandidaten ytrer ønske om det, skal det ikke slippes inn flere tilhørere enn 10. Kandidaten skal møte til et på forhånd oppgitt tidspunkt, og skal ikke gjøres kjent med eksamensrom og dermed hvem som er eksaminator og ekstern sensor før eksaminasjonen.
Makroskopisk anatomi eksamineres som hovedregel først. Kandidaten får fremlagt ett eller flere anatomiske våtpreparater, eventuelt med tillegg av skjelettdeler eller modeller. Det kan eksamineres i mer enn ett område av kroppen, for å oppnå større testbredde. Kandidaten skal kunne gjenkjenne og beskrive anatomiske strukturer med korrekte betegnelser og vise forståelse av vevets oppbygning, kar- og nerveforsyning, lymfedrenasje og funksjonelle sammenhenger.
Mikroskopisk anatomi eksamineres deretter, der kandidaten undersøker og beskriver snittet ved bruk av vanlig lysmikroskop. Det kan også være aktuelt å eksaminere på elektronmikroskopibilder som har vært benyttet i kursundervisningen. Eksaminator og sensor ser preparatet digitalt på skjerm.
Det eksamineres på ett eller to snitt. Det legges vekt på evne til å gjenkjenne vev og organer, å systematisk observere og beskrive ulike elementer i organet og å forklare sammenhenger mellom mikroskopisk struktur og funksjon.
Funksjonsundersøkelse/overflateanatomi er tredje del av eksamen, og vil normalt eksamineres til sist. Kandidaten har ansvar for å stille med en medbragt modell for undersøkelsen. Dette er en medstudent eller en lege. Kandidaten testes i funksjonsundersøkelse av ett bestemt avsnitt av kroppen. Det legges vekt på forståelse av anatomiske strukturer, fysikalske egenskaper og den funksjonelle betydningen av disse. I forbindelse med dette kan det også stilles spørsmål om nerveforsyning (forventet funksjonsutfall, dermatomer), karforsyning og karenes forløp samt projeksjoner av underliggende organer og strukturer. Av ferdigheter testes evne til inspeksjon og forståelse av hvordan man praktisk kan teste eksempelvis bevegelighet i ledd eller om anatomiske strukturer som eksempelvis leddbånd, menisker og lignende er intakte.
Sensur
Rett etter eksaminasjonen diskuterer ekstern sensor og eksaminator hvordan kandidatens prestasjoner skal vurderes. Ekstern sensor kan ta uformelle notater under eksamen som støtte for vurderingen. Ordinært formidles karakteren for kandidaten umiddelbart etter eksaminasjonen, før neste kandidat tas inn, men hvis det er hensiktsmessig kan det skje senere på dagen. Formidling av sensur til kandidaten skjer uten publikum til stede. Kandidatenskal skal først få anledning til å gi sine refleksjoner om eksaminasjonen og vurdering av egne kunnskaper og prestasjoner. Deretter formidles karakteren, og begrunnes med en muntlig tilbakemelding på kandidatens prestasjon på de ulike områdene.
Kandidatens samlede prestasjon bedømmes etter karakterskalaen A-F, etter følgende kriterier:
A: Bestått. Særdeles god besvarelse, som viser særdeles god kunnskap og forståelse samt særdeles gode ferdigheter og evne til resonnement.
B: Bestått. Meget god besvarelse, som viser meget god kunnskap og forståelse samt meget gode ferdigheter og evne til resonnement.
C: Bestått. God besvarelse, som viser som viser god kunnskap og forståelse samt gode ferdigheter og evne til resonnement.
D: Bestått. Mindre god besvarelse, som viser delvis god og sikker kunnskap og forståelse, samt delvis gode ferdigheter og evne til resonnement, men der det er flere mangler og svakheter i besvarelsen.
E: Bestått. Svak besvarelse med mangler i sentral kunnskap eller forståelse og/eller ferdigheter og evne til resonnement.
F: Ikke bestått. Besvarelsen har betydelige mangler på flere områder med manglende kunnskap og forståelse om sentrale temaer, eller manglende evne til resonnement og anvendelse av kunnskap.
Skillet mellom bestått og ikke bestått skal ligge på samme nivå som før innføring av karakterer. Det gis ikke poengsummer ved bedømmelsen. Karakterer fastsettes etter en omhyggelig skjønnsmessig vurdering, i henhold til de ovenfor angitte kriterier for hvert karaktertrinn.
Kvalitetssikring av sensur og eksaminasjon
Når ekstern sensor deltar flere dager i eksamensperioden (eller i flere eksamensperioder) skal vedkommende rullere mellom flere eksaminatorer, og gi tilbakemeldinger for å sikre mest mulig lik eksaminasjon.
Hver eksamensdag holdes et evalueringsmøte der erfaringer og vurderinger diskuteres med alle eksterne sensorer og eksaminatorer til stede.
Eksaminator skal være ansatt i vitenskaplig toppstilling ved seksjon for anatomi, og ha deltatt i undervisningen i både mikro-, makroanatomi og overflate/funksjonsundersøkelse. Dette sikrer god kjennskap til forventet prestasjonsnivå hos studentene. Emeriti kan ved behov inngå som eksaminatorer. Videre skal eksaminator selv ha bestått en fullverdig eksamen i anatomi, og skal godkjennes av både undervisningsleder i anatomi og av eksamenskommisjonens leder. Eksaminatorene skal som hovedregel delta i faglige kollokvier og forberedelser til eksamen, der eksaminasjonsstrategi og konkrete eksempler som synliggjør skillet mellom beståtte og ikke beståtte prestasjoner skal diskuteres.
Transparens i gjennomføring og karaktersetting ved eksamen sikres delvis ved tilstedeværelse av publikum. I tillegg vil de tilstedeværende studenter få verdifull innsikt i hvilken type kunnskap som vektlegges til eksamen, som støtte for eget studiearbeid og forberedelse til eksamen.
Klagebehandling
Klage på karakterer
Det er ikke anledning til å klage på karakteren ved muntlig eller klinisk eksamen jf. universitets- og høyskoleloven § 5-3.
Klage på formelle feil
Som hovedregel kan en student klage på formelle feil innen tre uker etter at han eller hun er, eller burde være, kjent med det forhold som begrunner klagen jf. universitets- og høyskoleloven § 5-2.
Klager på formelle feil utredes av Studieseksjonen, og studiedekan/programleder fatter en beslutning i saken. I praksis gjøres dette ved at Studieseksjonen sender klagen fra kandidaten til leder av eksamenskommisjonen/eksaminator/ekstern sensor for en uttalelse. Studiedekan/programleder vurderer klagen på bakgrunn av klagen fra kandidaten og uttalelsen fra leder av eksamenskommisjonen/eksaminator/ekstern sensor. Dersom man finner at det har skjedd formelle feil ved eksamen, vil det settes i verk tiltak for å rette feilen. Dersom klagen ikke tas til følge, sendes saken til UiOs nemnd for studentsaker for avgjørelse.
Alle spørsmål fra kandidatene vedrørende klage på sensur og formelle feil skal rettes til Studieseksjonen. Dersom eksamenskommisjonen/faglærere/eksaminatorer får henvendelser vedrørende dette, bes det om at kandidaten henvises til Studieseksjonen.
Utsatt eksamen/kontinuasjonseksamen
Som hovedregel gjennomføres utsatt eksamen/kontinuasjonseksamen fem-seks uker etter ordinær eksamen for høstsemesteret og siste uke før påfølgende semesterstart for vårsemesteret.
I utgangspunktet skal utsatt eksamen/kontinuasjonseksamen ha den samme eksamensformen som ordinær eksamen.