Definisjon av ekstern sensor
Universitetslovens §50 sier bl.a. følgende: Det skal være ekstern evaluering av vurderingen eller vurderingsordningene. Universitetene har ut fra dette mulighet til å velge om ekstern sensor skal fungere som før ved å være delaktig i rettelse av alle besvarelser eller om han/hun skal få en mer overvåkende rolle og heller fokusere på kvalitetskontroll av emner/studier. Begrepet ”ekstern sensor” vil etter dette ha minst to ulike betydninger. For det første vil det kunne være den personen som utnevnes til å fokusere på kvalitetskontroll av emner/studier. For det andre vil ekstern sensor være enhver sensor som av ulike grunner leies inn for å være med i å rette enkeltbesvarelser. I det følgende brukes ”tilsynssensor” om den første betydningen. MN-fakultetet mener sensurarbeidet ved fakultetet kan effektiviseres ved å bruke en slik ordning, særlig dersom vedkommende kan få ansvar for en gruppe emner (se nedenfor).
Antall rettere
- Alle avsluttende eksamener i MN-emner må rettes av 2 personer, også dersom den bare teller 20 % eller mindre av totalkarakteren (se under ”unntak” nedenfor). Begge kan imidlertid godt være interne hvis det er ønskelig. Dersom instituttene finner det faglig forsvarlig kan den ene av de interne retterne være en student på nivået over det som rettes. Dette kan aksepteres for mastergradsstudenter på bacheloremner, eller PhD-studenter på mastergradsemner. I slike tilfeller må det være tett samarbeid mellom student og fagansvarlig.
- Alle muntlige eksamener, både avsluttende og deleksamener, skal også ha 2 faglærere/-personer til stede siden det ikke er mulig å klage på karakteren etter en muntlig eksaminasjon.
- Unntak: For multiple choice-eksamener og andre typer eksamener der det i hovedsak ikke er behov for vurderinger, men rettingen stort sett går ut på å telle hvor mange riktige svar som finnes i besvarelsen, er det nok at kun 1 person retter besvarelsene. Dersom skjemaet legges til rette for det kan slike flervalgsoppgaver også rettes maskinelt ved å scanne resultatene. For skriftlige deleksamener som teller 20% eller mindre av den totale karakteren godkjennes det at det kun er 1 lærer som retter besvarelsene.
Lønn
Faglærers rolle
Som en del av undervisningsplikten skal faglærer sensurere inntill 30 besvarelser i emnet han/hun underviser.Hvis det er flere faglærere, må de rette 30 personer hver. Dersom emnet har underveiseksamen i tillegg til avsluttende eksamen skal faglærer normalt sensurere alle settene som disse (inntill) 30 personene leverer i emnet som en del av undervisningsplikten.
Faglærer skal også finne (ekstern) sensor og rapportere sensor inn til studieadministrasjonen ved instituttet.
Om karaktersetting og sensur av masteroppgaver
Ved institutt for informatikk følger vi UiO sine retningslinjer for Sensorveiledning ved sensur av masteroppgaver og MN-fakultets retningslinjer for Karakterfastsetting av masteroppgaver
Satser for sensur ved IFI for eksterne sensorer
Nye satser fra høstsemesteret 2023
Prinsipp:
Faktor/tidsbruk for hver aktivitet + et prisnivå pr. tidsenhet.
Enhetspris per 01.11.2023 kr 350
Sensorhonorar:
Per muntlig vurdering per time brukt = kr 350,-
Per skriftlig vurdering 0,5 timer + 0,25 timer for begrunnelse = kr 263,-
Per skriftlig vurdering med helt eller delvis automatisert retting 0,25 timer = kr 88;
Individuell prosjektoppgave eller hjemmeeksamen over flere dager 1,0 timer + 0,25 begrnnelse = kr 437,-
Prosjektoppgave for gruppe m/avsluttende muntlig 3 timer = kr 1050,-
Fastleddet:
For eksterne kr 1200 og for interne sensorer kr 600; er innført for sensorenes behov for å sette seg inn i eksamenssettet og utbetales en gang per eksamen.
Ekstern sensor i forbindelse med levering av mastergradsoppgave.
Kort mastergradsoppgave (30 studiepoeng) med presentasjon 8 timer = kr 2800,
Lang mastergradsoppgave (60 studiepoeng) med presentasjon 12 timer = kr 4200,-
Klage sensor, i forbindelse med klage på skriftlig eksamen.
Intern sensor ved klage får (600,- +263,- )
Ekstern sensor ved klage får (1200,- + 263,- )